Toneangivende økonomer i Dedekams bøker Mikroøkonomi og Makroøkonomi
EDWARD HASTINGS CHAMBERLIN
(1899–1967)
Født i LA Couner,
Washington, uteksaminert fra University of Iowa 1921. Doktorgrad
fra Harvard, hvor han senere
var professor. I 1933 utga han The Theory of Monopolistic Competition, noen
få måneder før Joan Robinson kom med sin The Economics of Imperfect Competition. Han fant på begrepet produktdifferensiering. Siden
kranglet Chamberlin med Robinson og resten av økonomenes verden.
Han brukte resten av livet til tre ting:
1. å differensiere sin teori fra Joans
2. å møte kritikken fra Chicago-skolen og
3. å lure på hvorfor boken hans ikke ble en revolusjon i
mikroøkonomi.
Men noen mener jo den ble nettopp det. I
Mark Blaugs Great Economists before Keynes blir boken hans rangert på linje med
Keynes’ General Theory,
mens Robinson ikke er omtalt i det hele tatt. Derfor har hun fått litt plass
her.
RONALD COASE (1910–)
Ronald Coase er født i England, men har bodd
mesteparten av livet i USA. Dit kom han som første gang som tyveåring på et
reisestipend under Den store
depresjonen.
Det var under det besøket at han skrev sin berømte artikkel The Nature of the Firm, utgitt 1937, om transaksjonskostnader.
Han oppdaget faktisk transaksjonskostnadene da. Senere,
i 1960, skrev han artikkelen The Problem of Social Cost, hvor han
knytter eiendomsretten til forurensning. Det var praktisk talt for disse to
artiklene han i 1991 fikk nobelprisen i økonomi.
ANTOINE AUGUSTINE COURNOT
(1801–77)
Fransk matematiker og sosialfilosof. Publiserte i 1838 sitt
viktigste arbeid, Recherches sur les principes
mathématiques de la théorie
des richesses (lange
titler i de dager, kan oversettes med Undersøkelser
av de matematiske prinsipper i teorien om rikdom) mens han var professor i
analyse og mekanikk (!) ved Lyons Universitet. Boken var lenge upåaktet, men
kom etter hvert til heder og verdighet. En oversettelse til engelsk utkom 1897
i New York.
Selv om han ikke var den første som anvendte matematikk
i økonomiske problem, oppfattes Cournot som grunnleggeren av matematisk
økonomi. I boken nevnt ovenfor, introduserte han etterspørselens
priselastisitet. Til tross for betydningen av Cournots arbeid hadde han ingen
innflytelse på økonomisk tenkning før hans ideer ble tatt opp og videreutviklet
av Alfred Marshall.
ERNST ENGEL (1821–96)
En av
pionerene innen sosial statistikk, var direktør for Statistisk byrå i Preussen.
Engels lov ble første gang presentert i en artikkel publisert i 1857, og var
basert på en budsjettstudie av 153 belgiske familier. Han undersøkte også
sammenhengen mellom den prøyssiske rugavling og gjennomsnittsprisen på rug over
flere år før 1860. Dette er antagelig den første empiriske studie av
sammenhengen mellom pris og tilbud som finnes.
RAGNAR ANTON KILLI FRISCH (1895–1973)
Nordmannen
Ragnar Frisch er kalt terminologiens herre. Han var først ute med mange av de
ord og begrep som nå er internasjonalt vanlige innen økonomi, som for eksempel
makroøkonomi, mikroøkonomi og økonometri. Andre ord har ikke slått igjennom internasjonalt,
men brukes av trofaste norske økonomer, ord som passuskoeffisient,
pari-passu-loven, ultra-passum-loven, polypol og lignende.
Frisch var sønn av en sølvsmed og utdannet
seg også som det. Men han valgte også økonomi, ble utdannet ved Universitetet i
Oslo 1919, ansatt der fra 1924, professor fra 1931 til 1965. Hans mest
betydningsfulle innsats omfatter produksjonsteori, etterspørselsteori,
indeksproblemer, nasjonalregnskap, økonomisk dynamikk og økonomisk planlegging.
Frisch delte i 1969 den første Nobelprisen i økonomi med Jan Tinbergen.
Frisch var også en anerkjent biforsker,
spesielt gjaldt det bienes arveegenskaper. Han var svært glad i Russland, så
glad at han kalte sin frakk for nettopp det.
HERMANN HEINRICH GOSSEN (1810–1858)
Han
ble født i Düren, nær Achen
i Tyskland i 1810. Han studerte jus og begynte i offentlig tjeneste av hensyn
til farens ønsker. Først etter farens død i 1847 begynte han å studere økonomi.
Hans hovedverk er Entwicklung der Gesetze des menschlichen Verkehrs und der daraus fliessenden Regeln für menschlichen
Handeln (1854). Utrolig lange titler de brukte på
den tiden! I denne boken forklarte han konsumentteorien basert på teorier som
senere ble gjenoppdaget og belyst i grensenytteteorien av Jevons, Menger og
Walras.
Den første utgaven av boken ble fullstendig ignorert,
og anerkjennelsen av Gossen lot vente på seg til etter hans død. Det var Jevons
som i forordet til sin egen bok Theory of Political Economy
(1871) gjorde oppmerksom på Gossens betydelig bidrag og innrømmet at Gossen
hadde “fullstendig kommet ham i forkjøpet når det gjelder de generelle prinsipp
og metoder innen økonomi”. Men det er ikke påvist at Jevons hadde lest Gossen
før han selv formulerte disse prinsippene!
Gossens første lov sier at nytten av én ekstra
enhet forbrukt av et gode, avtar inntil metningspunktet er nådd. Gossens andre
lov sier at så snart en person har brukt hele sin inntekt, vil hun ha maksimert
nytten bare dersom nytten av den siste krone er lik i alle anvendelser.
THOMAS MALTHUS (1766–1834)
Malthus
ble utdannet til prest, men oppgav det geistlige kall og fikk i 1805
professorat i historie og sosialøkonomi ved Det ostindiske
kompanis høyskole i Haileybury. I 1798 utgav han
anonymt sitt senere berømte verk An Essay
on the Principle of Population, som i 1803
utkom i annen forøkte utgave. Malthus hadde da i mellomtiden høstet nye
erfaringer ved utstrakte reiser; blant annet i 1799 i Norge og Sverige. Boken
skapte hans ry som befolkningslærens grunnlegger. Hans Reisedagbok fra Norge
1799 utkom på norsk 1968.
Malthus hevdet at befolkningen vokser etter en
geometrisk rekke (1, 2, 4, 8, 16,...), mens matproduksjonen vokser aritmetisk
(1, 2, 3, 4, 5,...). Balanse måtte skje ved hjelp av«positive hindringer»
(kriger, epidemier, hungersnød). Malthus trodde ikke mye på mulighetene for å
redusere fruktbarheten («preventive hindringer»). Hans ideer kom nærmest til å
fremstå som en lov.
Men Malthus var også den første som la frem hypotesen
om avtagende grensproduktivitet, eller loven om
avtagende utbytte.
ALFRED MARSHALL (1842–1924)
Engelsk
økonom, professor i Cambridge til 1908, etterfulgt av Pigou. Marshall drev mye
med mikroøkonomi. Han var lærer til John Maynard Keynes som drev mye med
makroøkonomi. Ikke ufortjent fikk de hvert sitt kryss oppkalt etter seg:
Marshallkrysset som henviser til etterspørsel og tilbud i et godemarked, og
Keyneskrysset som henviser til aggregert etterspørsel og aggregert tilbud for
et samfunn.
JOHN F. NASH JR. (1928–)
Født i
Selv begynte han i 1958 å lide av paranoid
schizofreni, endte på institusjon, fra 1970 ble han gradvis bedre, og i 1994
fikk han nobelprisen i økonomi for sin likevekt. Filmen A Beautiful Mind
kom i desember 2001 med Russel Crowe
som Nash. Den er basert på biografien om Nash (1999) og mottok fire Oscars i
2002.
VILFREDO PARETO (1848–1923)
Italiensk
økonom og sosiolog, ble født i Paris 1848. Familien, italienske aristokrater, hadde flyktet til
Frankrike. De returnerte til Italia 1858. Han fulgte i farens fotspor og ble
ingeniør, og praktiserte som det i mange år før han etter hvert ble interessert
i økonomi, og han ble den første som analyserte økonomiske problem ved hjelp av
matematikk. I 1893 etterfulgte han Leon
Walras som professor i politisk økonomi ved Lausanne Universitet i Sveits. Han
døde i 1823 i Geneve.
Som en av pionerene i velferdsøkonom
introduserte han Paretooptimalitet, ideen om at et
samfunn har maksimum økonomisk tilfredsstillelse når ingen kan få det bedre
uten at minst én annen får det verre.
Pareto trakk seg fra professorstillingen i
Lausanne i 1907 og flyttet til Villa Angora i Céligny,
hvor han tok opp sine sosiologiske studier. Der var han omgitt av et dusin
katter, sitt enorme bibliotek, en kjeller full av supre viner og et stort lager
av eksklusiv brennevin. Konen stakk av i 1901, men som italiensk borger kunne
han ikke skille seg. Men i 1923 ble han borger av bystaten
Fiume, og da giftet han seg med sin samboer fra 1902.
JOAN VIOLET ROBINSON (1903–83)
Født
i Camberley, Surrey,
England, uteksaminert fra Cambridge 1925, hvor hun underviste fra 1931 til
1971, fra 1965 som professor.
Hun
la grunnlaget for sitt omdømme med boken The
Economics of Imperfect Competition. Chamberlin utfordret henne og ville ha
kamp, men Violet ga ham ingen. Hun la fort teorien om
ufullkommen konkurranse på hyllen. Grunnen var at Keynes kom ut med The General Theory,
og som medlem av Keynes’ “Circus” ved Cambridge
konsentrerte hun seg om å utvikle og fremme keynesiansk teori.
På sine eldre dager ble hun en beundrer av Mao
Tse-Tungs Kina og Kim Il Sungs Nord-Korea. Selv om
hun aldri fikk Nobelprisen i økonomi, mente mange økonomer av alle politiske
avskygninger at hun hadde fortjent en anerkjennelse på det nivået.
EVGENY EVGENIEVICH SLUTSKY
(1880–1948)
Eugen ønsket
å bli matematiker, men ble utvist fra universitet i Kiev fordi han deltok i et
studentopprør. Etter vandring gjennom ingeniørfag og Europa kom han til slutt
tilbake til universitet i Kiev som professor i økonomi.
Han publiserte sin berømte effekt, Slutskyeffekten,
som splitter prisvirkningen i en inntektseffekt og en substitusjonseffekt i en
artikkel i et italiensk tidsskrift i 1915. Uheldigvis, kanskje på grunn av 1.
verdenskrig, fikk den ingen innflytelse, og den ble nærmest glemt. Først da
John Hicks og R.G.D. Allen
i 1934 uavhengig kom frem til samme resultat som Slutsky,
ble hans arbeid anerkjent.
ADAM SMITH (1723–90)
Adam
Smith er sosialøkonomiens far, heter det. Han ble født i Skottland som sønn av en toller. Den eneste spennende
hendelsen i livet hans, sies det, var at han som liten ble bortført av
sigøynere! Smith studerte i Glasgow under filosofen Francis Hutcheson,
og senere ved Balliol College i Oxford. I 1751 ble han professor i logikk ved
Universitetet i Glasgow. I 1764 sa Smith fra seg professoratet sitt og ble
huslærer og reisefølge for den unge hertugen av Buccleuch
på en for den tiden typisk Grand Tour på Kontinentet.
Smith tilbrakte nesten et helt år i verdensmetropolen Paris, og ble kjent med,
og diskuterte med, størrelser som Voltaire, Helvetius,
Quesnai og Turgot. De to
siste var de ledende fysiokratene, og møtet med dem styrket sikkert den
interessen for økonomi som førte til at Smith skrev sitt viktigste verk.
I 1766 vendte Smith hjem til Kirkcaldy. I ti år bodde han tilbaketrukket sammen med
moren, mens han leste og studerte og skrev på sitt hovedverk An Inquiry into
the Nature and Causes of
the Wealth of Nations, eller En
Undersøkelse av Naturen og Årsakene til Nasjonenes Rikdom som den fulle
norske tittelen ville lyde. Boken kom i 1776 og var en umiddelbar suksess. Den
”lyste ved en overbevisende klarhet” og det var som om alt som tidligere var
skrevet om økonomi med ett slag ble overskygget. Derved kom Adam til med noe
urette for ettertiden til å stå som sosialøkonomiens far. Det er en
overvurdering. Smith bygger på mange forgjengere, men han fremstiller sin teori
på en slik måte at den virker som helt ny. Men suksessen skyldtes ikke bare
Smiths litterære evner, men også at bokens budskap passet den gryende
industrikapitalismen som hånd i hanske.
The Wealth of Nations
parkerte hurtig den gamle merkantilismen og reduserte fysiokratiet
til en ensidig sneversynt sekt. Den brøt veien for den friere oppfatning av
samfunnsforholdene som førte til det 19. århundrets liberalisme og individualisme
i økonomi og politikk. Få verk har hatt en lignende politisk og sosial
virkning.
For Smith personlig var konsekvensene radikale. Han ble
utnevnt til tollkommisjonær i Edinburgh i 1778, og senere etterfulgte han
vennen Edmund Burke som
rektor ved Universitetet i Glasgow. Da han døde i 1790, var han av alle
anerkjent som den ledende tenkeren i den skotske opplysningen.
Det er imidlertid en myte at Smith brukte
betegnelsen den usynlige hånd om dannelse av likevektspriser i et
konkurransemarked. Smith behandler prisdannelse i Book I, Chapter
VII On the natural and market Price of
Commodities. Her nevnes ikke
“the invisible hand”. ”The invisible hand” brukes en eneste gang og da om det
incentivet en produsent har til å selge kvalitetsvarer. I Book IV, Chap II,
pkt. 9 heter det”...he intends only his own gain, and he is in this, as
in many other cases, led by an invicible hand to
promote an end which is no part of his invention.....By pursuing his own
interest he frequently promotes that of society more effectually than when he
really intends to promote it.” (p 456 i
Jubileumsutgaven) Den usynlige hånd i
Smiths betydning gjelder altså incentivordninger som gjør at egoistisk
individuell adferd leder til resultater som er gunstige for samfunnet. Dette er
noe helt annet enn likevektspriser og et kanskje vel så viktig problem. Men
begrepet den usynlige hånd er vel innarbeidet og meget anvendelig, bare du
husker at det egentlig ikke er Adam Smith som ”oppfant” det.
TORSTEIN VEBLEN (1857–1929)
Torstein
ble født i Cato, Wisconsin av norske foreldre. Utdannet ved universitetene
Johns Hopkins, Yale og
Cornell. Han underviste i politisk økonomi ved University of
Chicago, Stanford University og Missouri University. Deretter var han ved The
New School for Social
Research til han gikk av i 1926. Hans hovedverk er The Theory of the Leisure Class, hvor han blant
annet presenterer teorien om “conspicuous
consumption”. Hans form var den satiriske, og det hevdes av enkelte at han er
for økonomien hva Swift er for engelsk litteratur.
Han var en streng samfunnskritiker. Veblen var
eksentrisk, og det heter seg at han var ram etter damer. Da han studerte ved
Cornell University, sto han i med rektors kone, og måtte forlate universitetet.
Det sies også at hans undervisning skremte studentene vekk, han mumlet, snakket
forvirrende og var ofte på bærtur.