SVAR: 1. Fordi du må spise uansett om du studerer eller ikke. 2. Ja. Samfunnets alternativkostnad er verdien av hva du kunne ha gjort for samfunnet i beste alternativ. Hvis det alternativet er arbeidsløshet, er alternativkostnaden for samfunnet nær null.

Kapittel 1

49: Tenk deg om, og fyll ut med flere land langs aksen i figur 1.2.

SVAR: For eksempel Sverige og Danmark nær Norge, Cuba nær Sovjet etc.

58: Tegn selv et eksempel hvor skiftene fører til lavere pris.

SVAR: I figuren har jeg skiftet både etterspørselskurven og tilbudskurven, og slik at omsatt mengde er det samme som i figur 1.11, men prisen er blitte lavere enn den var før skiftene.

Kapittel 2

70: Er det nå mulig at Embla foretrekker D fremfor A?

SVAR: Ja, det er mulig hvis hun er veldig glad i bøker men ikke bryr seg så mye om å spise epler hele tiden.

72: Hvorfor krysser ikke indifferenskuvene hverandre? (Hint: det skyldes transitivitetsaksiomet.)

SVAR: Hvis to indifferenskurver krysser hverandre, har de ett felles punkt. Samme godekombinasjon kan ikke vurderes på to forkjellige måter av samme person. Det følger av transitivitetsaksiomet.

79: Tegn selv figur for det tilfellet at 1) prisen på bøker avtar, cet par, og 2) prisen på epler endres, cet par.

82: Hvorfor er minustegnene forsvunnet her?

SVAR: Egentlig , multipliserer vi med -1 på begge sider av likhetstegnet, faller minustegnene.

Kapittel 3

96(1): Tegn selv en figur for Ask hvor han ikke endrer forbruket av bøker, men fremdeles kjøper flere epler.

96(2): Hvorfor kan ikke alle goder være mindreverdige?

SVAR: Fordi når inntekten øker, og du skal bruke opp hele inntekten, må du kjøpe mer av noe.

103: Her kan du selv skrive opp Cournotelastisiteten for epler

SVAR: Cournotelastisiteten for epler kan du skrive slik

104: Du bør minst kunne finne tre par med komplementære goder selv!

SVAR: Her finnes en bråte eksempler, bare tenk på at komplementære goder er goder du vanligvis bruker sammen, som for eksempel Gin og tonic, CD-spiller og CD-er, kino og popkorn.

105: Du bør minst kunne finne tre alternative godepar selv!

SVAR: Her finnes også en bråte med eksempler, bare husk at det her gjelder goder som kan erstatte hverandre, enten bruker du det ene, eller det andre. Eksempler: rundstykker og brød, cola og solo, tusjpenner og kulepenner.

108(1): [Så har vi ett tilfelle igjen, nemlig at endring i bokprisen ikke påvirker etterspørselen eller forbruket av epler i det hele tatt. Vi sier da at vi har uavhengighet i etterspørselen, eller kortere: epler og bøker er uavhengige goder.] Tegn figuren for dette tilfellet på egen hånd, for ikke å si: med egen hånd!

108(2): Her bør du selv kunne finne en mengde par med nøytrale (skal være: uavhengige) goder.

SVAR: Goder som du ikke bruker samtidig, eller sammenkoblet, her finnes en uendelighet. Eksempler: tannpasta og symaskin, fyrstikker og appelsiner, armbåndsur og kino.

114: Du kan selv tegne hva som skjer med Asks etterspørsel etter bøker når bokprisen går opp. Husk at for Ask er bøker et mindreverdig gode.

Kapittel 4

120: [La oss nå for enkelhets skyld se på en verden med bare to konsumenter, Ask og Embla. I figur 4.2 har jeg først tegnet Emblas etterspørsel etter bøker (den fant vi i figur 4.1), og så har jeg tegnet Ask sin.] Den finner jeg på samme måte som jeg fant Emblas etterspørselskurve, for eksempel med utgangspunkt i figur 3.5. Hvorfor gjør ikke du det?

122: Forsøk å klassifisere disse godeparene: svineribbe og surkål, fyringsolje og elektrisitet, høyskolestudier og lærebøker, sko og skolisser, salt og skolisser, juletrær og nisseskjegg.

SVAR: Svineribbe og surkål er komplementære goder, det er også høyskolestudier og lærebøker og sko og skolisser, mens fyringsolje og elektrisitet er alternative goder. Salt og skolisser er uavhengige goder, og for noen er også juletrær og nisseskjegg det. For hvem, tror du?

123: Tror du marihuana er et mindreverdig eller et normalt gode?

SVAR: Marihuana er et normalt gode. Et mindreverdig gode er en vare eller tjeneste du etterspør mindre av når inntekten din øker. Det er ikke tilfelle for etterspørselen etter marihuana.

124: Kan du finne noen goder som du mener har en etterspørsel som i a, b, c, d og e?

SVAR: Ifølge Cournotelastisitetene oppgitt i tabell 3.1 er matvarer, for eksempel melk og brød, eksempler på lite elastiske goder (b), fyringsolje et eksempel på et nøytralelastisk gode (c) og fyrstikker er antagelig et lite priselastisk gode (d). Eksempler på a og e hører kanskje ikke til i denne verdenen. Om du finner noen eksempler, gi meg beskjed!

127: Tegn selv en lineær etterspørselskurve og merk av hvor den er nøytralelastisk.

SVAR: Da skal arealet A være like stort som B.

133: Gå selv gjennom forklaringen av figur 4.10(a). Se hva jeg skrev for figur 4.10(b).

SVAR: Økt bensinpris har liten virkning på etterspørselen på kort sikt. Bilistene kjører kan hende mindre, men det tar tid før de bytter til en mindre og mer bensineffektiv bil. Etterspørselen er derfor mer elastisk i det lange løp enn på kort sikt.

139: Tegn en etterspørselskurve for cola. Velg en pris per flaske og vis konsumentoverskuddet som fremkommer med den prisen. Forklar i ord hva dette konsumentoverskuddet måler.

SVAR: Det skraverte feltet KO i figuren er konsumentoverskuddet, det vil si arealet over den valgte prislinjen og under etterspørselskurven. Konsumentoverskuddet måler summen av det konsumentene er villige til å betale for Cola, minus det de som kjøper Cola faktisk betaler. (Vi snakker altså her om de konsumentene som faktisk kjøper Cola til gjeldende pris.) Vi kan si det slik at konsumentoverskuddet måler nytten konsumentene får av Cola, slik de selv vurderer den.

Kapittel 5

153: Prøv å finne frem til eksempler på eksterne virkninger i produksjonen, i konsumet og mellom produksjon og konsum.

SVAR: I produksjonen: Positive: Forskning og utvikling, for eksempel om en bedrift konstruerer en ny robot, så vil det øke samfunnets samlede teknologikunnskap. I produksjonen av en vare bruker man gammel plast som råvare. Gammel plast får høyere pris og forsøpler ikke lenger naturen. Negative: Forurensing, støy og lukt. I konsumet: Positive: Velstelte haver gir naboer en god opplevelse. Utdannelse øker befolkningens kunnskapsnivå, noe som fører til bedre regjeringer og det kommer hele folket til gode. Folk som går over fra koks og kull til elektrisk kraft reduserer luftforurensningen. Negative: Røking kan vekke ubehag hos andre, og kan muligens føre til kreft hos passive røkere. En person kjøper en bil og øker trafikktettheten, noe som nedsetter nytten andre har av å kjøre bil. Fra produsent til konsument: Negative eksterne effektene som forurensning, støy og lukt virker ofte direkte på konsumentene. Positive eksterne effekter som intern bedriftsopplæring virker også direkte på konsumentene.

158: Den loven bør du prøve å formulere selv!

SVAR: Loven om avtagende substitusjonsbrøk i produksjonen forteller oss at enhver innsatsfaktors produktivitet er begrenset. Ettersom flere og flere arbeidstimer settes inn i epleproduksjonen i stedet for kunstgjødsel, faller produktiviteten av arbeid, mens produktiviteten av kunstgjødsel øker (gitt at vi er på samme isokvant, det vil si produserer samme mengde). Loven om avtagende substitusjonsbrøk i produksjonen kan da formuleres slik: Den marginale substitusjonsbrøk mellom arbeid og kunstgjødsel avtar etter som mengden av arbeid øker og mengden av kunstgjødsel avtar.

163: Tegn selv en figur for det tilfellet at 1) prisen på kunstgjødsel avtar, cet. par., og at 2) prisen på arbeid endres, cet. par.

SVAR:

I den øverste figuren reduseres prisen på kunstgjødsel fra q¹₁ til q²₁. I den nederste figuren har vi at q¹₂ < q²₂ < q³₂.

165: Igjen: Hvorfor er minustegnene forsvunnet her?

SVAR: Egentlig , multipliserer vi med –1 på begge sider av likhetstegnet, faller minustegnene.

166: Hvorfor vil produsenten gjøre det?

SVAR: Fordi så lenge grenseproduktiviteten til en innstatsfaktor er negativ, vil produksjonen øke for hver enhet hun reduserer den med.

175: Regn deg selv frem til dette.

SVAR: Du kan sette q₁ = ωF₁ og dividere med q₁ på begge sider slik at 1 = ωF₁/q₁. Om du nå dividerer med ω på begge sider, får du 1/ω = F₁/q₁. På samme måte får du 1/ω = F₂/q₂. Venstresiden er lik i disse to uttrykkene, derfor må også høyresiden være lik, det vil si F₁/q₁ = F₂/q₂. Q.E.D. (Quod erat demonstrandum = hvilket skulle bevises.)

Kapittel 6

183: Nå er det slik at lokalet til Evas Hotte Pizza har Eva arvet etter en onkel. Hva blir da leien av lokalene?

Har Eva noen ugjenkallelige kostnader (sunk costs)?

SVAR: Leien av lokalene blir da lik det Eva kunne fått om hun leide de ut til markedspris (alternativkostnaden). Ja, hun har jo hatt utgifter i forbindelse med eksperimenteringen før hun kom frem til sin endelige pizza! Men disse kostnadene skal ikke tas med i Evas produksjonskostnader, og de er derfor heller ikke listet opp i tabell 6.1.

189: Hva er en økonomisk rasjonell tilpasning?

SVAR: Du finner det i OBS 5.7.

200: Kan du si noe om skalautbytte i en tjenesteytende næring som for eksempel en legepraksis, eller i en industri som skipsverft?

SVAR: For en legepraksis er det antagelig slik at det er konstant skalautbytte. Dobler vi alle innsatsfaktorer, vil legepraksis etter all sannsynlighet kunne behandle dobbelt så mange pasienter. I en industri som skipsverft vil det antagelig være rom for tiltagende skalautbytte, fordi etter hvert som industrien vokser vil arbeiderne kunne spesialisere seg og ta i bruk mer avansert utstyr.

202: Du kan nå sette opp tilsvarende OBS for smådriftsfordeler.

SVAR: Smådriftsfordeler skyldes avtagende skalautbytte og koordineringsproblemer som kan oppstå i store organisasjoner.

203: Hvis Moxy produserer 9 dumpere per måned er langtidskostnadene 9 millioner kroner per måned. Hvis Moxy produserer 10 dumpere per måned, stiger totalkostnaden til 9,5 millioner kroner per måned. Er det stordriftsfordeler eller smådriftsfordeler hos Moxy?

SVAR: 9 per måned gir , mens 10 per måned gir . Konklusjon: Stordriftsfordeler.

Kapittel 7

Ingen spørsmål er stilt i kapittel 7, og derfor heller ingen svar!

Kapittel 8

238: Prøv selv å finne frem til markeder med svikt i konkurransen.

SVAR: Her er det mye å ta av, ja, det er vel knapt et eneste marked som ikke har en eller annen form for svikt. Men mange markeder er tilnærmet lik et frikonkurransemarked, nær nok for alle praktiske formål. Alle monopol har svikt i konkurransen, for eksempel Vinmonopolet, det har også medisinomsetning, kinodrift, bokhandel, posttjenester etc.

Kapittel 9

250: Hvorfor kan vi se bort fra minustegnene her?

SVAR: Fordi vi minus både i teller og nevner, og de kan da strykes mot hverandre.

253: Hver kolonne i tabellen kan leses slik at hvis du summerer konsumentoverskudd, produsentoverskudd og avgiftsinntekt (proveny), skal du få samfunnsøkonomisk overskudd. Gjør det!

SVAR: (A + B + C) + (D + E + F) + 0 = A + B + C + D + E + F

A + F + (B + D) = A + B + D + F

– (B + C) – (D + E) + (B + D) = – B – C – D – E + B + D = – C – E = – (C + E)

Kapittel 10

271(1): Prøv å illustrere dette i en figur.

271(2)Hvor mange ganger større enn GI blir prisen om e = –5? Og hva hvis e = –1,25?

SVAR: e = –5 →(1 + 1/(-5)) = 0,8, det vil si GI = 0,8p →p = 1,25GI

e = 1,25 →(1 + 1/(-1,25)) = 0,2, det vil si GI = 0,2p → p = 5GI

Kapittel 11

292(1): Finn to eksempler på prisdiskriminering du blir utsatt for.

SVAR: Som student får du stadig studentrabatt på for eksempel aviser, tidsskrifter, flyreiser og andre reiser, studiemateriell av ulikt slag, restauranttilbud etc.

292(2): De fleste flyselskaper selger en rundtur billigere hvis du overnatter lørdagen. Men hvorfor bryr flyselskapene seg om hvorvidt du overnatter lørdag eller ikke?

SVAR: Det er fordi dette gir flyselskapet mulighet til å diskriminere mellom forretningsreiser og personlige reiser. En forretningsreisende har en høyere betalingsvillighet (spesielt hvis det er bedriften som betaler) og ønsker sannsynligvis ikke å overnatte lørdag. En som reiser av personlige grunner har derimot en lavere betalingsvillighet og sjansen for at hun ønsker å overnatte lørdag er større. Derfor kan flyselskapene prisdiskriminere ved å ta en lavere pris for de som ønsker å overnatte lørdag.

292(3): Hvordan vil du forklare at kvantumsrabatt er en form for prisdiskriminering?

SVAR: Kvantumsrabatt betyr at du får et prisavslag om du kjøper et visst minstekvantum. Tenk deg at et ferskt rundstykke koster 3,50 kroner. Kjøper du 10, får du de for 30 kroner. Dette er en form for prisdiskriminering fordi du betaler mer for det første rundstykket enn for det tiende. Kvantumsrabatt er ofte en effektiv form for prisdiskriminering fordi kundens marginale betalingsvillighet avtar med kvantum kjøpt.

Kapittel 12

303: Prøv selv å liste opp noen eksempler på monopolistisk konkurranse.

SVAR: Mange bedrifter har kontroll med prisen de forlanger. Likevel er det slik at foretak med betydelig markedsmakt er sjeldne. De fleste varer har substitutter, som selv om de ikke er identiske, er nokså like. Et velkjent eksempel på monopolistisk konkurranse er markedet for jeans.

304: Ja, akkurat: Prøv å finne noen eksempler på oligopol selv (helst norske).

SVAR: Det private bankmarked. Sparebanker og mindre forretningsbanker har gitt tilbud som de større forretningsbankene ikke har fulgt opp. Bensinmarkedet. TV-markedet. Telemarkedet.

305: Tegn selv en figur som viser en produsent som taper penger.

SVAR: En produsent som får en pris under gjennomsnittskostnaden taper penger. Det gjelder også i monopolistisk konkurranse. I figuren er tilpasningen gitt ved punkt A, hvor grenseinntekt er lik grensekostnad. Men i dette tilfellet er gjennomsnittskostnaden større enn pris p₁, og bedriften går følgelig med tap, her representert med det skraverte feltet.

308: Hvorfor må gjennomsnittskostnadskurven og etterspørselskurven akkurat tangere hverandre i den langsiktige likevekten?

SVAR: Fordi hvis de ikke gjør det, vil det enten være slik at pris ligger over gjennomsnittskostnaden, det vil si positiv profitt som trekker til seg andre foretak, eller så vil pris ligge under gjennomsnittskostnaden og det betyr tap slik at noen foretak vil ønske å forlate bransjen.

Kapittel 13

331: Hver kolonne i tabellen kan leses slik at hvis du summerer konsumentoverskudd, produsentoverskudd, negative eksterne virkninger og avgiftsinntekt (proveny), skal du få samfunnsøkonomisk overskudd. Gjør det!

SVAR: Uten avgift har du: A + B + C + D + E + F + G – C – D – E – F – G – H + 0 = (A + B) – H

Med avgift har du: A + G – C – E – G + B + C + E = A + B

Virkning av avgift: – B – C – D – E – F + D + F + H + B + C + E = H

338(1): Hver kolonne i tabellen kan leses slik at hvis du summerer konsumentoverskudd, produsentoverskudd, positive eksterne virkninger og subsidieutgifter, skal du få samfunnsøkonomisk overskudd. Gjør det!

SVAR: Uten subsidie: B + 0 + A + 0 = A + B

Med subsidie: B + D + E + 0 + A + C + F – D – E – F = A + B + C

Virkning av subsidie: D + E + 0 + C + F – D – E – F = C

338(2): Finn flere eksempler på positive eksterne virkninger.

SVAR: Helsetjenester, vaksinering, have, ….?

341: Hva blir resonnementet om det er oppdretteren som har eiendomsretten til elven?

SVAR: Da kan oppdretteren ta seg betalt for at treforedleren skal få slippe avfallsstoffene ut i elven. Dersom oppdretteren profittmaksimerer, vil hun sette leien for den siste enhet med utslipp slik at den akkurat motsvarer verdien av redusert fisk som følge av dette siste utslippet.

Kapittel 14

358: Betrakt tabell 14.1. Hvor vil du plassere politi, offentlig park, offentlig parkering med parkometer, offentlig parkering uten parkometer, rødvin, sykehus (offentlig og privat) og gratis barnehaver?

SVAR: Politi og offentlig park er verken rivaliserende eller ekskluderende og er derfor kollektive goder. Offentlig parkering med parkometer er både ekskluderende (de som ikke kan betale får ikke parkere) og rivaliserende (dersom en bil opptar en parkeringsplass, kan ingen andre biler parkere der) og er derfor et individualgode, offentlig parkering uten parkometer er fremdeles rivaliserende, men ikke ekskluderende og er derfor en fellesressurs. Rødvin er både ekskluderende og rivaliserende, og er derfor et individuelt gode. Sykehus (offentlige og private) er rivaliserende (en pasient opptar en seng eller en lege eller begge deler) men offentlige sykehus er ikke ekskluderende (alle har rett til helsetjenester) mens et privat sykehus kan være ekskluderende (høyere priser for komfort som enerom etc.). Svaret er altså at offentlige sykehus er fellesressurser mens private sykehus er individualgoder. Gratis barnehaver er rivaliserende (den som er i barnehave opptar én plass der), men ikke ekskluderende, og er derfor en fellesressurs.

Kapittel 15

373: Hvordan forandrer rasjoneringskuponger tilbuds- og etterspørselsbildet i panel (b) i figur 15.1?

SVAR: Myndighetene må utstede akkurat nok kuponger slik at etterspørselskurven skifter nedover til E₁, hvor tilbudet balanserer med den nye etterspørselen til maksimumsprisen p_t lik pristaket.

381: [Mange land bruker minstepris på forskjellige jordbruksprodukter.] Gjør Norge det? Nevn i så fall noen eksempler.

SVAR: Ja, for eksempel på melk levert fra melkeprodusent.

382: Hvordan forandrer myndighetenes oppkjøp av tilbudsoverskuddet tilbuds- og etterspørselsbildet i figur 15.6? Vis hva som skjer med velferden, og spesielt hva det samfunnsøkonomiske overskuddet blir i dette tilfellet.

SVAR: Prisgulvet fører til et tilbudsoverskudd lik AB (= X_T – X_E). Myndighetene kjøper tilbudsoverskuddet, og det skifter etterspørselskurven oppover fra E til E + AB. Produsentoverskuddet øker med M + N + O, mens konsumentoverskuddet reduseres med M + N. Samfunnsøkonomisk overskudd øker altså med trekanten O. Men myndighetene må jo betale for oppkjøpet, og myndighetenes kostnader er lik det skraverte arealet i figuren som er lik p_g(X_T – X_E). Myndighetene kan redusere disse kostnadene ved for eksempel å dumpe noe av kjøpet, det vil si selge det utenlands til en lav pris. Men det gjør det jo vanskeligere for hjemlige produsenter å selge i utlandet, og det er jo nettopp dem myndighetene ønsker å hjelpe når de innfører prisgulvet. Den totale endring i velferden er nå lik endringen i det samfunnsøkonomiske overskuddet minusmyndighetenes utgifter, det vil si O – p_g(X_T – X_E). I figuren er dette lik det skraverte feltet minus trekanten O, altså klart negativt.

Til toppen Til mikroøkonomiboken Til mikroøkonomisiden Til samfunnsøkonomi Til Dedekams hjemmeside