Litteraturliste til MIKROØKONOMI

 1. utgave 2003

Listen inneholder referanser til litteratur jeg har benyttet, til personer jeg har sitert, nevnt eller henvist til i boken og en oversikt over anbefalt litteratur.

En innføringsbok som dette er, bygger i alt vesentlig på andres arbeider, både i nåtid og i fortid. Som tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes skrev i et innlegg i Økonomisk Rapport står vi i slike sammenhenger på andres skuldre.

Redelig akademisk kutyme er å henvise til hvor man eventuelt henter sitt stoff fra, eller for å si det på en annen måte: hvem sine skuldre man til enhver tid tramper på. Mitt poeng har alltid vært at henvisninger, fotnoter og litteraturlister som er standard i vitenskapelige arbeider, ikke nødvendigvis er til det beste for studentene, men snarere forstyrrer dem i deres tilegnelse av stoffet. Der hvor det passer kan slike henvisninger settes direkte i teksten. Fotnoter har jeg konsekvent unngått for nettopp å øke leseligheten. Litteraturlister er ikke med i bøkene, men er gjort tilgjengelig via internett. Webadressen er gitt i forordet. De reaksjonene jeg får på dette, tyder på at ikke alle er enige med meg – og det er jo en ærlig sak. Men det er antagelig ikke nok. Nedenfor har jeg derfor gitt en detaljert oversikt over hvor jeg har hentet eksempler, visse figurer eller stoff jeg har bygget videre på.

I forordet nevner jeg mikrobøker jeg har hatt spesiell glede av å lese da jeg skrev mikroboken. Ved en inkurie falt det der ut en henvisning til Arild Sæther og hans Mikroøkonomi (se nedenfor). Arild Sæther og jeg samarbeidet om både makro- og mikroøkonomi tidlig på 1990-tallet, og selvsagt har jeg hentet mye derfra.

1. Økonomisk litteratur jeg har hentet stoff fra, eventuelt referert til

 

Aftenposten

Aschehoug og Gyldendal, Store norske leksikon

Bjørnstad, Harald et al. (2001) Matematikk for økonomi og samfunnsfag, 5 utg, Høyskoleforlaget, Kristiansand

Blaug, Mark (1985) Great Economists Since Keynes, Barnes & Noble,Totowa, N.J.

Boye, Knut (1999) Kostnads- og inntektsanalyse, Universitetsforlaget

Dagens Næringsliv

Dorfman, Robert (1964) The Price System, Prentice-Hall, Englewood Clifs, New Jersey, USA

Frisch, Ragnar A K (1962) Notater til økonomisk teori, 5. utg, Universitetsforlaget

Frisch, Ragnar A K (1962) Introduksjon til produksjonsteorien – første hefte, Universitetsforlaget

Konkurransetilsynet (mai 2002) Konkurransenytt

Mankiw, N Gregory (1998) Principle of Economics, The Dryden Press, Fort Worth

Meinich Per (1962) Elementær  markedsteori, memorandum fra Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Munthe, Preben (1986) Markedsøkonomi, Universitetsforlaget

Parkin, Michael et al ( 2001 ) Economics

Pindyck, Robert S & Rubinfeld, Daniel L (2001) Microeconomics, 5. utg, Prentice Hall International, London

Ringstad, Vidar (2002) Mikro- og markedsøkonomi, Cappelen

Risnes, Martin (2000) Matematikk med anvendelse i økonomi, 6. utg, 2. opplag, Gyldendal Akademiske

Romsdals Budstikke

Samuelson, Paul A & Nordhaus, William D (2001) Economics, 17. utg, McGraw-Hill, New York

Sandmo, Agnar (1978) Mål og midler i industripolitikken, rapport nr 3, Industriøkonomisk institutt

Stortingsmelding nr 30 (2000-2001) Langtidsprogrammet 2002-2005

Sydsæter, Knut (1987) Matematisk analyse, bd 1, Universitetsforlaget, Oslo

Sæther, Arild (1994) Mikroøkonomi, Gyldendal Akademiske (Rogaland Mediesenter)

Østre, Stein (2001) Forelesningsnotater i offentlig økonomi, Høyskolen i Hedmark

 

 

2. Anbefalt litteratur (årstall, eventuelt senere utgave)

Følgende norske bøker kan være et alternativ til foreliggende bok, og de er herved alle anbefalt som tilleggsstoff (siste utgave):

 

Vidar Ringstad Mikro- og markedsøkonomi, Cappelen 2002

Arild Sæther Mikroøkonomi, skulle komme på Høyskoleforlaget 2003, men er ennå (januar 2005) ikke utkommet. Siste utgave var på Universitetsforlaget (nå Gyldendal Akademiske) 1994

    

På engelsk finnes det en bråte med bøker som dekker dette området, vanlige titler er Economics (da har de også med makroøkonomi) eller Microeconomics. De som brukes som innføringsbøker ved amerikanske universiteter, er metodisk sett ofte litt for enkle for høyskolestudier i Norge. Til gjengjeld har de med "alt". Men de er vel verdt å lese, med utmerket stil og mange fine eksempler – og svært pedagogiske! Den mest kjente er Samuelson & Nordhaus: Economics.

 

Disse bøkene er spesielt anbefalt, alle siste utgave:

Mankiw, N Gregory Principle of Economics, The Dryden Press, Fort Worth

Pindyck, Robert S & Rubinfeld, Daniel L Microeconomics, Prentice Hall International, London

Samuelson, Paul A & Nordhaus, William D Economics, McGraw-Hill, New York

 

 

3. Personer jeg har sitert, nevnt eller henvist til

 

Adam Smith (1723-90), regnes som grunnleggeren av moderne sosialøkonomi

Alfred Marshall (1842–1924), berømt engelsk økonom og en av grunnleggerne av den nyklassiske skole, også Keynes’ lærer

Anders Dedekam jr (1940-), forfatteren selv

Antoine A Cournot (1801-77), oppfattes som grunnleggeren av matematisk økonomi. Veldig elastisk!

Arild Sæther, kollega, professor ved Høyskolen i Agder, konkurrent som jeg har stjålet litt fra

Aristoteles (384-322 f Kr), elev av Platon som var elev av Sokrates, jf Sophies verden

August Strindberg (1849-1912), svensk forfatter, også opptatt av å lage gull

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), nobelprisvinner i litteratur som mange vil ha det til var moldenser

C A Kogut viste i 1987 sammen med Kagel og Battalio at Giffengoder eksisterer blant rotter

Carl Menger (1841-1921), tysk økonom, en av de tre lederne av den marginalistiske revolusjon i 1870-årene sammen med William Jevons ogLéon Walras

Chez Fabien, Chez er ikke noe fornavn, men betyr ”hos” på fransk. ”Hos” Fabien er der forfatteren har sitt hus i frankrike

Edward H Chamberlain (1899-1967), am økonom som brukte store deler av sin tid på å krangle med Joan Robinson

Edward H J N Dalton (1916-64), eng baron, finansminister, jurist og økonom. Daltons sats antagelig oppkalt etter ham. Ikke i slekt med Daltonbrødrene som bekjempes av Lucky Luke

Erik Nesset, kollega ved Høyskolen i Ålesund som ga nyttige kommentarer til et tidlig utkast til manus. Bruker ikke boken, men Pindyck & Rubinfelds Microeconomics

Erik Solheim, tidligere SV-leder og venn av Petter Nome

Ernst Engel (1821–96), direktør Statistisk byrå, Preussen

Eugen Slutsky (1880-1948), russisk økonom, nesten glemt til 1934 da han ble ”gjenoppdaget” av Allen og Hicks

George Bernhard Shaw 1856-1950), skrev Pygmalion som musikalen My fair Lady bygger på

Gry Jannicke Jarlum, hevder å være norsk popsanger, også kjent som diva

Gunnar Staalesen, far til den akevittdrikkende privatdetektiven Varg Veum i Bergen

Harald Bjørnestad, matematiker med sans for økonomi

Harald Hjelle, kollega ved Høyskolen i Molde, nylig kreert doktor i økonom, leste deler av manus med kritisk sans

Hege Roll-Hansen, har undersøkt utgifter til mat, alkohol og tobakk i prosent av husholdningens inntekter

Heirich von Stackelberg (1905-46) vet vi lite om, bortsett fra at han døde relativ ung. Prisledermodellen tilegnes ham

Herman H Gossen (1810-58), tysk jurist og økonom, ansvarlig for to økonomiske lover

Ivar Bredesen, sosialøkonom, førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og medforfatter av Hjelper til Makroøkonomi og antagelig også Hjelper i Mikroøkonomi som kanskje kommer i løpet av høsten 2005

J H Kagel viste i 1987 sammen med Battalio og Kogut at Giffengoder eksisterer blant rotter

Jacob Viner (1892-1970), am økonom, opptatt av kostnader

Jan Tinbergen (1902-94), nederlandsk sosialøkonom som fikk den første nobelpris i økonomi sammen med Ragnar Frisch i 1969

Jo Nesbø, allsidig moldenser, en av de derre og åndelig opphav til antihelten Harry Hole

Joan V Robinson (1903-93), eng økonom, hadde fortjent nobelprisen i økonomi, men fikk den aldri

John Grisham, am forfatter som skriver og skriver om saker som ingen skulle tro kunne ende slik

John Maynard Keynes (1883-1946), forrige århundres største økonom

John Nash (1928-), nobelprisvinner som brukte spillteorien sin for å sjekke damer

Joseph L Lagrange (1736-1813), fr matematiker og astronom som oppfant sin egen metode for å løse livets viderverdigheter

Jørgen Aasnes, har beregnet både Engel- og Cournot-elastisiteter

Kari Nordmann, gift med erkenordmannen Ola

Karl Marx (1818-83), ligger gravlagt i London

Knut Boye, førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder og Norges Handelshøyskole. Skriver stadig lærebøker i bedriftsøkonomi

Knut Ebeltoft, forlagsredaktør i Fagbokforlaget, eneste ikke-økonom som leste gjennom deler av manus med det for øye å luke bort urimelig vanskelige avsnitt

Leif Johansen (1930–1982), professor i sosialøkonomi ved Universitet i Oslo 1954–1982, ville fått Nobels minnepris i økonomi om han hadde levd lenger

Leon Walras (1834-1910), for original til å kunne ha suksess på skolen. Den sjalu og stormannsgale Marshall prøvde å ”begrave” ham. Ble etterfulgt av Pareto som professor i økonomi ved universitetet i Lusanne

Louis Abraham Lerner (1935-84), am ambassadør i Norge 1977-80, elsket avantgarde-kunst fra Chicago

Marie-Esprit-Leon Walras (1834–1910), sveitsiskfødt økonom med sans for matematikk, opphav til Walras lov

Marion Barry, ordfører i Washington D.C., innførte bensinavgift 6 august 1980 som måtte fjernes 1 desember samme år

Mark Blaug, eng økonom som skrev om store økonomer før Keynes

Martin Risnes, matematiker med sans for rektorater

Michael Parkin, am økonom, fantastisk webside for økonomer, se http://www.econ100.com/

N Gregor Mankiw, am økonom, skrevet utrollig gode lærebøker i økonomi, antagelig verdens beste! Se http://www.swcollege.com/econ/mankiw/student/index.html

Ola Nordmann, betegnelse på en typisk nordmann, gift med Kari

Oscar Wilde (1854-1900), gudbenådet ironiker, dømt for homofili, døde bortglemt og fattig

Paul A Samuelson (1915-), amerikansk økonom og nobelprisvinner 1970

Paul M Sweezy (1910-), am økonom, skrev om monopolkapitalismen sammen med Paul Baran

Preben Munthe, professor emeritus i økonomi, Universitetet i Oslo, tidligere riksmeglingsmann, skrevet ypperlige lærebøker i økonomi

Pual A Baran (1910-64), am økonom, om monopolkapitalismen sammen med Paul Sweezy

R C Battalio, viste i 1987 sammen med Kagel og Kogut at Giffengoder eksisterer blant rotter

R G D Allen (1906-83), eng økonom som sammen med John Hicks ”gjenoppdaget” Slutsky

Ragnar Anton Killi Frisch (1895-1973), grunnlegger av Osloskolen i økonomi, nobelprisen i økonomi sammen med Tinbergen i 1969, elsket Russland og kalte vinterfrakken sin nettopp det

Robert Giffen (1837-1910), eng statistiker og økonom, uforskyldt tillagt ansvaret for Giffenparadokset

Ronald Coase (1900-), am økonom som allerede i 1937 ”oppdaget” transaksjonskostnadene som han fikk nobelprisen for i 1991

Stein Østre, kollega ved Høyskolen i Hedmark som jeg har stjålet diverse fra

Stephen King, am grøsserprodusent, var den første som skrev bok direkte på internett

Svein Bråthen, kollega ved Høyskolen i Molde, nylig kreert doktor i økonomi, leste deler av manus med kritisk sans

T Wright, engelsk forfatter rundt det 16 århundreskiftet

Thomas Malthus (1766-1834), en klassiker

Torstein Veblen (1857-1910), norskamerikansk sosiolog, eksentriker som var ram etter damer

Victor Norman, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, tidligere rektor samme sted og også tidligere farverik arbeids- og administrasjonsminister i Bondevik II-regjeringen.

Vidar Ringstad, sosialøkonom, forsker og lærebokforfatter, konkurrent

Vilfredo Pareto (1848-1923), ga oss Paretoprinsippet, mange spør hvorfor

William Occam (1290-1349), lærte oss å barbere oss og mente at Guds eksistens ikke kan bevises

William Stanley Jevons (1835-1882 ), gjenoppdaget 1871 Gossens bidrag innen mikroøkonomi

Øyvind Paulsen, internettskribent, interessert i husleie

Øyvind Sunde, bergenser, økonom og tidligere kollega som finleste de første kapitlene i mikroboken

 

 

 


Copyright © Anders Dedekam Jr

Oppdatert siste gang 10. februar 2006