LOVER, REGLER, PARADOKSER OG TEOREMER I ØKONOMISK TEORI BRUKT
I DEDEKAMs BOK MIKROØKONOMI
ØKONOMISKE
LOVER ER TENDENSLOVER, DE GJELDER BARE I GJENNOMSNITT OG IKKE SOM EKSAKTE
SAMMENHENGER
Produsentene i en
markedsøkonomi vil i egeninteresse justere sin produksjon slik at den er
i overensstemmelse med konsumentenes ønsker
Hvis
eiendomsretter eksisterer og private parter kan forhandle om ressursallokering
uten kostnader, kan de selv løse problemet med eksterne virkninger
Forholdet mellom konsumentbetalt del og produsentbetalt del av en avgift er lik forholdet mellom tilbudselastisiteten og etterspørselselastisiteten
En økning i inntekten alt annet like (ceteris paribus) reduserer andelen av forbruksutgifter brukt på mat
GOSSENs LOV (I KONSUMET)
Ved
nyttemaksimering skal nytten av den siste krone være lik i alle
anvendelser
Ved profittmaksimum skal produktet av den siste krone være lik i alle anvendelser
I
et marked for et homogent gode hvor alle kjøpere og selgere har fullkommen
informasjon om priser, tilbud og etterspørsel hos alle de øvrige
markedsaktørene, gjelder det én, og bare én pris på
godet
Konsumerer
du mer av et gode, øker din totale nytte, men etter hvert som du konsumerer
mer og mer av godet, øker din totale nytte mindre og mindre
Jo
mer forbrukeren allerede konsumerer av gode 2, desto mindre er haun villig til
å avstå av gode 1 for å få ytterligere en enhet av gode
2
Økningen
i produktmengden som følge av trinnvis like store økninger av en
innsatsfaktor mens andre innsatsfaktorer holdes konstant, vil før eller
senere avta
I
et fritt marked vil prisen bevege seg mot et nivå hvor det
kjøperne etterspør akkurat svarer til det selgerne tilbyr, slik
at likevektsprisen bestemmes av skjæringen mellom tilbudskurven og
etterspørselskurven
Når
prisen på et gode stiger samtidig som alt annet holdes konstant (ceteris
paribus), etterspørres mindre av godet
Prinsippet
om at irrelevante detaljer kuttes ut
Virkningen
på etterspørselen etter et gode av en økning i prisen
på godet kan deles i en substitusjonseffekt (prisvridningseffekt) og en
inntektseffekt. Substitusjonseffekten er alltid negativ, mens
inntektseffekten kan enten være negativ (normalt gode) eller
positiv (mindreverdig gode). En økning i prisen på et normalt
gode fører derfor til mindre etterspørsel etter godet, mens en
økning i prisen på et mindreverdig gode fører til redusert
etterspørsel. (Teoretisk kan det også føre til økt
etterspørsel etter et mindreverdig gode (Giffenparadokset), men i
praksis er det aldri påvist)
Til toppen – Til Samfunnsøkonomi - Til Dedekams forside – Til Folkeboken
Copyright ©