LOVER, REGLER, PARADOKSER OG TEOREMER I ØKONOMISK TEORI BRUKT I DEDEKAMs BOK MAKROØKONOMI

ØKONOMISKE LOVER ER TENDENSLOVER, DE GJELDER BARE I GJENNOMSNITT OG IKKE SOM EKSAKTE SAMMENHENGER

AKSELERASJONSPRINSIPPET

Nettoinvesteringenes størrelse avhenger av endringen i samlet etterspørsel

ENGELs LOV

En økning i inntekten alt annet like (ceteris paribus) reduserer andelen av forbruksutgifter brukt på mat

ETTERSPØRSELSLOVEN Se Marshalls lov

FISHERLIGNINGEN (FISHER-SAMMENHENGEN)

Nominell rente er summen av realrenten og inflasjonen

FISHEREFFEKTEN

Én prosents økning i inflasjonen øker nominell rente med én prosent

HAAVELMOS TEOREM

En balansert økning av offentlige utgifter og inntekter fører til økt produksjon

KEYNES’ RENTEEFFEKT

Når prisene øker, går renten opp, noe som fører til mindre kjøp av investeringsvarer, og dermed redusert etterspørsel

KNAPPHETSLOVEN

De fleste ting folk ønsker seg er bare tilgjengelig i begrensede mengder

LOVEN OM AVTAGENDE UTBYTTE

Økningen i produktmengden som følge av trinnvis like store økninger av en innsatsfaktor mens andre innsatsfaktorer holdes konstant, vil før eller senere avta

LOVEN OM ÉN PRIS

En vare koster det samme i en gitt valuta uansett hvor den omsettes

LOVEN OM FALLENDE ETTERSPØRSEL Se Marshalls lov

MARSHALLs LOV

Når prisen på et gode stiger samtidig som alt annet holdes konstant (ceteris paribus), etterspørres mindre av godet

MUNDELL-FLEMINGs VALUTAKURSEFFEKT

Når norske priser øker, reduseres vår konkurranseevne, noe som fører til økt import og redusert eksport

MÅL-MIDDEL-TEOREMET

Myndighetene kan ikke nå flere mål enn de har virkemidler

(Utledet fra Tinbergens teorem, se det.)

OCCAMs BARBERBLAD

Prinsippet om at irrelevante detaljer kuttes ut

OKUNs LOV

For hvert prosentpoeng arbeidsledigheten faller, stiger reelt BNP med tre prosent

PIGOUEFFEKTEN (PIGOUs LOV)

Når prisene øker, faller husholdningenes kjøpekraft, og konsumentene vil da føle seg fattigere og følgelig bruke mindre

RICARDIANSK EKVIVALENS

Det forhold at et økt budsjettunderskudd som følge av skattelette uten tilsvarende kutt i offentlige utgifter, ikke har stimulerende virkning fordi forbrukerne forventer at det før eller senere vil møtes av en tilsvarende skatteøkning

SAYs LOV

Tilbudet skaper sin egen etterspørsel

SPAREPARADOKSET (The Paradox of Thrift)

Paradokset fastslår at dersom alle sparer mer penger i tider med resesjon (nedgangstider) så vil aggregert etterspørsel falle og i sin tid redusere befolkningens sparing. Hvis alle sparer mer, reduseres samlet konsum, noe som fører til fall i aggregert etterspørsel og som i sin tur reduserer økonomisk vekst. Mindre produksjon gir igjen mindre inntekter, og selv om spareandelen har økt, kan den samlede sparingen bli mindre enn før. Spareparadokset ble fremsatt av John Maynard Keynes i 1936, men var kjent før det.

TINBERGENs TEOREM

En nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at en økonomisk politikk skal være effektiv, er at det eksisterer like mange uavhengige virkemidler som det er mål

Til toppen – Til Samfunnsøkonomi - Til Dedekams forside – Til Folkeboken