LOVER, REGLER, PARADOKSER OG TEOREMER I
ØKONOMISK TEORI BRUKT I DEDEKAMs BOK MAKROØKONOMI
ØKONOMISKE LOVER ER TENDENSLOVER,
DE GJELDER BARE I GJENNOMSNITT OG IKKE SOM EKSAKTE SAMMENHENGER
En økning i inntekten alt annet
like (ceteris paribus) reduserer andelen av forbruksutgifter brukt på mat
Nominell rente er summen av realrenten og inflasjonen
Én prosents økning i inflasjonen øker nominell rente med én prosent
En balansert økning av offentlige utgifter
og inntekter fører til økt produksjon
Når prisene øker, går renten
opp, noe som fører til mindre kjøp av investeringsvarer, og dermed redusert
etterspørsel
De fleste ting folk ønsker seg er bare
tilgjengelig i begrensede mengder
Økningen i produktmengden som følge
av trinnvis like store økninger av en innsatsfaktor mens andre innsatsfaktorer
holdes konstant, vil før eller senere avta
En
vare koster det samme i en gitt valuta uansett hvor den omsettes
Når prisen på et gode stiger
samtidig som alt annet holdes konstant (ceteris paribus), etterspørres mindre
av godet
Når norske priser øker,
reduseres vår konkurranseevne, noe som fører til økt import og redusert eksport
Myndighetene kan ikke nå flere
mål enn de har virkemidler
(Utledet fra Tinbergens teorem, se det.)
Prinsippet om at irrelevante detaljer
kuttes ut
For hvert prosentpoeng
arbeidsledigheten faller, stiger reelt BNP med tre prosent
Når prisene øker, faller
husholdningenes kjøpekraft, og konsumentene vil da føle seg fattigere og
følgelig bruke mindre
Det forhold at et økt
budsjettunderskudd som følge av skattelette uten tilsvarende kutt i offentlige
utgifter, ikke har stimulerende virkning fordi forbrukerne forventer at det før
eller senere vil møtes av en tilsvarende skatteøkning
Tilbudet
skaper sin egen etterspørsel
SPAREPARADOKSET (The Paradox of Thrift)
Paradokset fastslår at dersom alle sparer mer penger i tider med resesjon (nedgangstider) så vil aggregert etterspørsel falle og i sin tid redusere befolkningens sparing. Hvis alle sparer mer, reduseres samlet konsum, noe som fører til fall i aggregert etterspørsel og som i sin tur reduserer økonomisk vekst. Mindre produksjon gir igjen mindre inntekter, og selv om spareandelen har økt, kan den samlede sparingen bli mindre enn før. Spareparadokset ble fremsatt av John Maynard Keynes i 1936, men var kjent før det.
En nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at en økonomisk politikk skal være effektiv, er at det eksisterer like mange uavhengige virkemidler som det er mål
Til toppen – Til Samfunnsøkonomi - Til Dedekams forside – Til Folkeboken
Copyright ©