Definisjoner –
oversikt og omtale av sentrale begreper i samfunnsøkonomi
Ord i forklaring som selv er med i listen, er lenket, mens ord som er definert
i forklaringene, men ikke selv er oppslagsord, er i lyseblått.
A
|
|
Absoluttverdi
|
Absoluttverdien av et tall er alltid det positive tallet, uansett
fortegn. For eksempel er absoluttverdien av – 4 lik 4.
|
Se forventninger. |
|
Samme som AE-AT-modellen |
|
Økning i priser som det offentlige administrerer, det vil si fastsetter eller kontrollerer. |
|
AE-AT-modellen |
En modell som beskriver sammenhengen mellom samfunnets produksjon, etterspørsel og prisnivå, og som viser de kortsiktige svingningene i økonomisk aktivitet rundt den langsiktige trend. |
Det beløpet konsumenter, bedrifter og det offentlige er villig til å bruke på varer og tjenester - gitt priser, inntekter og andre økonomiske variabler. |
|
Den produksjonsmengde bedriftene vil produsere og selge til gjeldende priser, produksjonskapasitet og kostnader. |
|
En investeringsteori som antar at investeringene er proporsjonale med endringer i aggregert etterspørsel og derved med endringer i bruttonasjonalprodukt. |
|
Den økonomiske virksomheten i et land. Kan måles ved sysselsettingen eller nasjonalproduktet. |
|
Arbeidsledighet som prosentvis andel av arbeidsstyrken målt ut fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Ledige («arbeidssøkere uten arbeidsinntekt») er her definert som personer som verken utførte eller var midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuken, men som ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, svare på annonse e.l. forsøkte å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de fire ukene. |
|
Fordeling, benyttes i økonomisk terminologi særlig om fordelingen av produksjonsfaktorer mellom bedrifter eller næringer. Ordet ”fordeling” benyttes derimot om fordeling av inntekt, formue og levekår (velferd) mellom personer eller grupper. |
|
Gevinst som oppstår ved å allokere produksjonsressursene på en alternativ måte. Kan måles ved endringer i for eksempel nasjonalproduktet. |
|
Motsatt av allokeringsgevinst. |
|
(Substitutter) To goder som er slik at en økning i prisen på det ene, øker etterspørselen etter det andre. (Godene substituerer (erstatter) hverandre, og krysspriselastisiteten er positiv.) |
|
Verdien av den beste alternative anvendelsen av ressursene. |
|
Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta opp. Når for eksempel norske kroner appresieres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp. |
|
Brukes om produksjonsprosesser som bruker mye arbeidskraft i forhold til andre innsatsfaktorer. |
|
En av de tre produktive innsatsfaktorene (ressursene) vi opererer med i samfunnsøkonomien, de to andre er realkapital og naturressurser. Samlet arbeidskraft i et land måles ved hjelp av arbeidsstyrken, som er de av befolkningen som enten har en jobb, eller som leter etter en. |
|
Arbeidsledighet |
Den del av arbeidsstyrken som er i stand til, og villig til å arbeide til gjeldende incentiver, men som ikke finner arbeid. Når vi snakker om arbeidsledighet i modellene våre, mener vi imidlertid ledighet utover naturlig arbeidsledighet, det vil si konjunkturledighet, og da spesielt keynesiansk ledighet. |
Gevinsten ved å kjøpe et gode billig i ett marked og så selge det til en høyere pris i et annet marked. |
|
Når en gruppe aktører vet mer enn andre. |
|
Én av uendelig mange konsumenter eller produsenter. |
|
Samme som forrentning, det vil si inntekter fra en real- eller finansinvestering, ofte regnet i prosent av den investerte kapitalen. |
|
Se skalautbytte. |
|
B
|
|
Et budsjett hvor statens totale inntekter akkurat dekker statens totale utgifter i løpet av samme finansår. |
|
En budsjettendring der økte utgifter over statsbudsjettet
finansieres ved tilsvarende økte inntekter. Virkningen av en balansert
budsjettendring er ekspansiv |
|
Bankenes innskudd i Norges Bank. |
|
Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene ”penger”, kalt bankpenger. I våre makroøkonomiske modeller blir bankpengene skapt i pengemarkedet, og pengemultiplikatoren viser hvor stor økning vi får i mengden av bankpenger når basispengemengden øker med én krone. |
|
Den private sektors kontanter pluss bankenes reserver i sentralbanken. Kalles også sentralbankpenger eller monetære base (eng: high powered money eller monetary base). |
|
Samme som betalingsbalansekurven. |
|
En beholdning er en størrelse (økonomisk variabel) målt på et gitt tidspunkt, for eksempel formue per 31.12. En strøm er en størrelse (økonomisk variabel) målt mellom to tidsperioder og måles per tidsenhet, for eksempel inntekt per år. |
|
Det samme som nytte. |
|
Viser alle kombinasjoner av rentenivå og realinntekt (nasjonalprodukt) som gir balanse i utenriksøkonomien, det vil si likevekt i valutamarkedet. Samme som BB-kurven. |
|
Betalingsbalansen
(BB) |
Endringer i valutareservene, lik nettoeksporten pluss nettokapitalinnstrømningen (nettokapitalflyten). Summen av alle poster i driftsregnskapet og kapitalregnskapet med utlandet. Viser alle transaksjoner et land har med resten av verden og omfatter kjøp og salg av varer og tjenester (nettoeksport), gaver og stønader og kapitalbevegelser. Kan også uttrykkes som forskjellen mellom tilbud av og etterspørsel etter valuta i et land. |
Det maksimale en konsument er villig til å betale for et gode. |
|
BNP |
Samme som bruttonasjonalprodukt |
Avtale undertegnet 1944 i Bretton Woods, USA, som regulerte valutasystemet etter den andre verdenskrig. Brøt sammen 1973. |
|
Se realinvestering. |
|
Bruttonasjonalprodukt (BNP) |
Samlet verdiskapning for hele landet, lik verdien (til markedspris) av alle de varer og tjenester landet produserer i løpet av en bestemt periode, vanligvis ett år, minus alle foretaks vareinnsats. |
Verdien av produksjonen av varer og tjenester i et foretak i løpet av et bestemt tidsrom, som regel ett år, når produksjonen avregnes etter den markedspris som gjelder for varene og tjenestene. |
|
Differansen mellom bruttoproduksjonsverdien og vareinnsatsen. |
|
Grensen for godekombinasjoner konsumenten har råd til. |
|
En grafisk fremstilling av budsjettbetingelsen som i togodetilfellet er en linje i godediagrammet som viser hvilke godekombinasjoner konsumenten maksimalt kan kjøpe. |
|
Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er mindre enn statens totale inntekter i løpet av året. |
|
Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er større enn statens totale inntekter i løpet av året. |
|
Samme som finanspolitikk. |
|
Et fellestilbud på to eller flere produkter for å redusere behovet for prisdiskriminering. |
|
C
|
|
Betyr kort og godt: ”alt annet like” og forkortes ofte til cet par. Brukes som et hjelpemiddel til å forenkle virkeligheten, slik at vi kan konsentrere oss om de sammenhengene vi er interessert i, for eksempel ved å tenke på sammenhengen mellom to variabler ganske enkelt ved å anta at alt annet er likt. |
|
Hvis eiendomsretter eksisterer og private parter kan forhandle om ressursallokering uten kostnader, kan de selv løse problemet med eksterne virkninger. |
|
(priselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen på godet øker med én prosent, cet. par. Den er alltid negativ, men oppgis ofte i absoluttverdi. |
|
(Pris-forbrukskurven) En kurve i to-godediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når prisen på det ene gode endres (det vil si når budsjettlinjen svinger om et av aksepunktene). |
|
En markedsmodell hvor det bare er to produsenter (duopol) og hver produsent tar konkurrentens produktmengde som gitt når de maksimerer profitten. |
|
D
|
|
Samme som døgnlånsrenten. |
|
Forholdet mellom konsumentbetalt del og produsentbetalt del av en stykkavgift er lik forholdet mellom tilbudselastisiteten og etterspørselselastisiteten. |
|
Vedvarende nedgang i prisnivået, motsatt av inflasjon. |
|
Det produsenten har til rådighet for å dekke de faste kostnadene. |
|
Se Sweezy-modellen. |
|
Kjennetegnes av overbetalte arbeidere som har for lite å gjøre, næringslivsledere som skyr risiko og en overaktiv stat som kveler økonomisk aktivitet med høyt skattetrykk og alskens reguleringer. Sykdommen er i ferd med å ta strupetak på den gründervilje som i etterkrigstiden omskapte Tyskland fra en ruinhaug til et av Europas rikeste land. (Velferdsfødde tyskere har Europas lengste ferier, høyeste lønn, korteste arbeidstid, yngste pensjonister og eldste studenter.) |
|
Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta ned. Når for eksempel norske kroner depresieres, stiger valutakursen, mens kronekursen går ned. |
|
En vedvarende og dyp konjunkturnedgang |
|
Den tidsperiode som er lang nok til at bedriften kan tilpasse alle innsatsfaktorer til endringer i rammebetingelsene. |
|
Aksiomet som sier at konsumenten, stilt overfor et valg mellom to godekombinasjoner, A og B, må gi ett, og bare ett, av følgende tre svar: Enten prefererer hun A fremfor B, eller hun prefererer B fremfor A, eller hun er indifferent mellom A og B. |
|
Når myndighetene i et regulert valutamarked (i et fastkursregime) setter ned verdien på (nedskriver) landets valuta. Når for eksempel norske kroner devalueres, stiger valutakursen mens kronekursen går ned. |
|
Det forhold at aktørene i valutamarkedet forventer en devaluering. |
|
Skatter som betales direkte av en fysisk eller juridisk person. Direkte skatter adskiller seg fra indirekte skatter, som betales i tilknytning til produksjon, omsetning, import eller eksport. |
|
Inntekten som står til den enkeltes rådighet etter at skatt er betalt (inntekt minus skatt). |
|
Dollarisering |
Et annet lands valuta (gjerne USD) innføres som lokal valuta. |
En oppstilling av et lands behov for finansiering. Driftsbalansen består av vare- og tjenestebalansen (ofte kalt handelsbalansen eller nettoeksporten, det vil si netto eksport av varer og tjenester) og av rente- og stønadsbalansen (det vil si netto renteinntekter og aksjeutbytte pluss netto stønader fra utlandet). Hvis det er overskudd på driftsbalansen, vil et land normalt få økte netto fordringer overfor utlandet (det vil si utlandet skylder landet penger). |
|
Se skalafordel. |
|
(overfor utlandet) Viser hvordan landets valutainntekter og valutautgifter har oppstått: import, eksport, renter til og fra utlandet, U-hjelp mm. |
|
Reduksjon i samfunnsøkonomisk overskudd som følge av en avgift. |
|
(D-lånsrenten). Renten på bankenes kortsiktige lån (ofte dagslån) i Norges Bank, danner taket i rentekorridoren. Tidligere kalt dagslånsrenten. |
|
E
|
|
European Currency Unit. Regne- og valutaenhet for EU-landene. Erstattet 1. januar 1999 av euro. |
|
En indeks som var sammensatt av et veid gjennomsnitt av EU-landenes valutakurser, og som Norge målte sin valuta mot fra oktober 1990 til 10. desember 1992. |
|
En fordeling som er slik at det ikke finnes noen annen mulig fordeling som noen bedømmer som bedre, uten at samtidig andre bedømmer den som verre. En ineffektiv fordeling, derimot, er slik at det finnes andre mulige fordelinger som bedømmes som bedre av alle aktørene. |
|
Se nominell rente. |
|
Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. Paretooptimalitet. Er samtidig effektiv i konsumet og effektiv i produksjonen, og gir maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd. |
|
Den produktmengde som minimerer de totale gjennomsnittskostnadene. |
|
Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker. |
|
Innebærer at et konsumgode er slik fordelt på de enkelte konsumenter at marginal betalingsvillighet er den samme for alle. |
|
Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker. Innebærer at samlet produksjon av et konsumgode er slik fordelt på de enkelte bedrifter at de marginale alternativkostnadene er like for alle. |
|
Motsatt av effektivitetstap. |
|
Oppstår fordi det benyttes mer ressurser enn hva som er nødvendig for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, eller fordi produksjonen ikke er riktig sammensatt i forhold til forbrukernes ønsker, noe som reduserer deres nytte |
|
Egenskap ved et gode slik at noen kan utelukkes fra å bruke det. |
|
Se sjokk. |
|
Variabler som bestemmes utenfor en modell. |
|
Se finanspolitikk. |
|
Se pengepolitikk. |
|
En kurve i faktordiagrammet som viser alle faktorkombinasjoner som er slik at man ikke kan øke produksjonen uten å øke kostnadene, eller redusere kostnadene uten å redusere produksjonen. |
|
Varer som er utført fra Norge i løpet av året (unntatt utførsel til Svalbard), utlendingers innkjøp ved opphold i Norge og tjenester som utlandet mottok i løpet av året av produksjonsfaktorer hjemmehørende i Norge. |
|
Grensenytte samfunnet har på grunn av positive eksterne virkninger. Lik differansen mellom den sosiale grensenytten og den private grensenytten. |
|
Nytte av positive eksterne virkninger. |
|
Grensekostnader samfunnet har på grunn av negative eksterne virkninger. Lik differansen mellom sosiale grensekostnader og private grensekostnader. |
|
Kostnader på grunn av negative eksterne virkninger. |
|
(eksternaliteter) er utilsiktede virkninger av en handling. For den som foretar handlingen, betyr virkningene lite, og hun tar derfor ikke hensyn til dem, men virkningene kan ha stor betydning for samfunnet som helhet. Eks.: Bruk av privatbil med indirekte virkninger som kødannelse og forurensning (negativ ekstern virkning). Fruktdyrker med birøkter i naboskapet fører til økt honningproduksjon (positiv ekstern virkning). Eksterne virkninger er en type markedssvikt og dermed et brudd på frikonkurranseforutsetningene. |
|
Grenseinntekten i monopol, er lik prisen korrigert for Cournot-elastisiteten. |
|
Se elastisk tilbud. |
|
(etterspørsel) |
Elastisiteten er et mål på hvor mye tilbudet (etterspørselen) endres i prosent når prisen endres med én prosent. Dersom tilbudet (etterspørselen) endres mye, er tilbudet (etterspørselen) elastisk. Endres det lite, er det uelastisk. Sagt på en annen måte: Er prisfølsomheten stor, øker tilbudet (etterspørselen) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten. |
Bygd på erfaring. Her brukt om tallfesting av økonomiske sammenhenger ved hjelp av statistiske metoder. |
|
European Monetary System. Valutasamarbeid mellom 12 EU-land (Tyskland, Frankrike, Holland, Belgia, Luxembourg, Irland, Spania, Portugal, Italia, Storbritannia, Danmark og Hellas), opprettet i 1979. EMS-samarbeidet inneholder: intervensjonssystemet ERM, ecu og kredittarrangementer. |
|
European
Monetary Union, se ØMU. |
|
Variabler som bestemmes innenfor en modell. |
|
Endringer i valutareservene |
|
(inntektselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når inntekten øker med én prosent.. |
|
Med gitte preferanser vil andelen av inntekt som nyttes til matvarer, avta når inntekten øker. |
|
Engel-kurven |
En kurve i togodediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når inntekten endres (det vil si når budsjettlinjen skifter). |
Exchange Rate Mechanism. Intervensjonssystem som påla medlemslandene å intervenere i valutamarkedet for å stabilisere valutaene i forhold til hverandre hvis de vedtatte ERM-valutaers innbyrdes svingningsmarginer ble truet. ERM var en del av EMS-systemet frem til 1. januar 1999, da det ble erstattet av ERM2. |
|
Exchange Rate Mechanism 2. ERM2 avløste ERM som fastkurssystem for EUs medlemsland som ikke var med i ØMU da ØMU ble etablert 1. januar 1999. Hensikten med ERM2 er - ved regulering av valutamiljøet - å støtte de land som ønsker å bli medlem av ØMU senere. |
|
Sammenhengen mellom den mengden av et gode konsumentene planlegger å kjøpe, og prisen på godet, cet. par. |
|
Etterspørselsinflasjon |
Prisstigning som følge av at den samlede etterspørselen etter varer og tjenester er større enn tilbudet. Det vil da være en tendens til at man byr opp prisene i konkurransen om de knappe mengdene av goder. |
En graf som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og etterspørselen etter godet. Etterspørselskurven faller sammen med marginal betalingsvillighet (under visse betingelser som jeg antar er oppfylt i min analyse). |
|
En situasjon hvor etterspurt mengde er større enn tilbudt mengde. |
|
Se Keynesianisme. |
|
Se sjokk. |
|
Den europeiske union (The European Union), grunnlagt 1958 som EEC (European Economic Community); etter 1967 ble betegnelsen EF (Europeiske fellesskap) vanlig. Etter Maastricht-avtalen 1. november 1993 er EU den korrekte betegnelsen. En økonomisk union av alle land i Vest-Europa unntatt Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Norge, Island og Liechtenstein er tilknyttet EU ved EØS. |
|
Den felles valuta innen ØMU. |
|
En avtale mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen sikrer tollfrihet og like konkurransevilkår for de fleste næringer. |
|
F
|
|
Faste kostnader per enhet produsert. |
|
Faste innsatsfaktorer |
Innsatsfaktorer (produksjonsfaktorer) som ikke kan endres i det korte løp. |
Kostnader som ikke varierer med produktmengden. |
|
Fast valutakurs |
Myndighetene fastsetter kursen til en bestemt verdi, eventuelt med et visst slingringsmonn til begge sider. Se fastkursregime. |
Inflasjonsjusterte priser. Brukes spesielt i forbindelse med nasjonalregnskapet. De tall som registreres for produksjon, konsum, investering osv, er vanligvis verditall, det vil si tall i løpende priser, det vil si i de priser som gjelder på registreringstidspunktet. For å kunne finne ut om det har vært noen reell utvikling i disse størrelsene over tid, må vi fjerne priskomponentene i verditallene. Det gjør vi ved å måle disse størrelsene i faste priser. |
|
Et valutakursregime hvor målet er å holde en fast kroneverdi. I praksis er alle fastkursregimer egentlig målsoneregimer. |
|
En skatt fra privat sektor til det offentlige som er en fast sum per innbygger også kalt koppskatt, det vil si skatt per hode (av tysk: kopf = hode), rundsumskatt og lumpsumskatt. Siden skatteyteren gjennom sin tilpasning ikke kan påvirke skattebelastningen, gir fastsumskatter ingen skattemotiverte disposisjoner og ikke noe samfunnsøkonomisk effektivitetstap. |
|
Summen av formuesinntekter, lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto. Finansbalansen pluss nettoeksporten utgjør driftsbalansen overfor utlandet. Også kalt rente- og stønadsbalansen. |
|
Med finansinvesteringer mener vi i alminnelighet plassering av sparemidler i verdipapirer, som aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og lignende, det vil si økning i finanskapitalen, i motsetning til realinvesteringer, som betyr anskaffelse av fysiske kapitalgjenstander til bruk i produksjonen, som bygninger, maskiner, transportmidler og lignende, det vil si økning i realkapitalen. Se nettofinansinvestering. |
|
Et lands finanskapital er lik det landet har til gode i utlandet minus landets gjeld i utlandet. Endres ved nettofinansinvesteringer. |
|
Se realobjekter. |
|
Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Kort sagt bruk av økonomiske variable som fremkommer i statsbudsjettet. Statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen hver høst, er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover, kontraktiv finanspolitikk skifter den nedover. |
|
Se realøkonomi. |
|
Én prosent økning i inflasjonen øker nominell rente med én prosent (forutsetter konstant realrente) |
|
Sier at nominell rente er summen av realrenten og inflasjonen |
|
Fiskalillusjon |
Dette lider den av som tror at alt som produseres av det offentlige, er gratis. |
Priser som lett endrer seg også på kort sik. Motsatt av rigide priser. |
|
Valutakursen bestemmes av tilbud og etterspørsel i valutamarkedet. Se flytkursregime. |
|
Et valutakursregime hvor myndighetene ikke griper inn i valutakursen. Valutakursen bestemmes da i valutamarkedet av etterspørsel etter og tilbud av valuta. Vi skiller gjerne mellom ren flyt (clean float) og styrt (uren) flyt (managed float, dirty float). |
|
Renten på bankenes innskudd i Norges Bank, danner gulvet i rentekorridoren |
|
Er nettopp det: forutsetninger vi gjør for å forenkle virkeligheten. |
|
Formueeffekten |
|
Samme som profitt. |
|
Reduksjonen i private investeringer som følger av at en ekspansiv finanspolitikk presser renten oppover. Det er et faktum at høyere aggregert etterspørsel, for eksempel som følge av økt offentlig etterspørsel, kan presse renten oppover. Dersom beslutningene om å investere bygger på rene lønnsomhetsbetraktninger, vil høyere rente redusere investeringene, det vil si redusere etterspørselen og derved multiplikatoren. Investeringene blir på en måte fortrengt av den økte offentlige etterspørselen. Denne fortrengningseffekten, også kalt crowding out-effekten, er en viktig sekundæreffekt av den ekspansive finanspolitikken. |
|
Forventninger |
Forventninger kan spille en viktig rolle i det økonomiske liv. For eksempel avhenger produksjon av forventet etterspørsel, investeringer avhenger av forventet avkastning, og bedriftenes prissetting avhenger av hva de forventer om konkurrentenes priser. Det er særlig tre typer forventninger som har vært drøftet i litteraturen: Naive forventninger, justerte (adaptive) forventninger og rasjonelle forventninger. Naive forventninger betyr at man forventer det samme neste år som i år. Justerte forventninger tar sikte på å justere for tidligere forventningsfeil. Eks: Forventet prisstigning neste år er lik fjorårets forventning om prisstigningen justert for den feil vi hadde i forventningen om årets prisstigning. Rasjonelle forventninger bygger på all tilgjengelig informasjon som er relevant for utviklingen. Hvis du har rasjonelle forventninger, vil du ikke systematisk ta feil. |
Ressurs (som eventuelt luft) som det er så mye av at prisen er null. |
|
Frikonkurranse |
Et økonomisk teoretisk system hvor de viktigste kjennetegn er som følger: Det finnes mange kjøpere og selgere av hver vare, og alle aktørene betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Bedriftene tilpasser seg slik at overskuddet blir størst mulig, og konsumentene slik at nytten av forbruket blir størst mulig. Alle har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Alle produkter og produksjonsfaktorer kan flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det er imidlertid vanlig å anta at de konklusjonene man kan trekke av økonomiske modeller som bygger på disse forutsetningene, også har utsagnskraft innenfor en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad kan sies å gjelde. |
Arbeidsledighet som skyldes at arbeidstagere er på vei mellom to stillinger, enten fordi de søker nytt arbeid frivillig, eller fordi de er sagt opp, eller de søker arbeid for første gang (for eksempel de som nettopp har avsluttet sine studier). Mange av disse blir registrert som arbeidsledige i en kortere periode, selv om det kanskje finnes ledig arbeid (se naturlig arbeidsledighet). |
|
Sysselsettingen vi har når vi har naturlig arbeidsledighet og produksjonen er lik potensielt BNP. |
|
Samme som frikonkurranse. |
|
Goder med sterke negative eksterne virkninger: narkotika, alkohol. |
|
En enkel metode professor Frisch introduserte for å fastlegge ny pris og nytt kvantum etter at en avgift er innført. |
|
G
|
|
Ofte kalt økosirken (økosirk = økonomisk sirkulasjon). Den mest sentrale økosirkrelasjon i makroøkonomiske modeller. Den sier at samlet tilgang av varer og tjenester må være lik samlet anvendelse, og viser at nettonasjonalproduktet R kan brukes til privat konsum C, private investeringer i realkapital innenlands I, offentlig kjøp av varer og tjenester G og nettoeksport X, (R = C + I + G + X). |
|
Likevekt i økonomien som helhet. Se likevekt. |
|
(Giffenparadokset) |
Gode som er slik at om prisen på det øker, øker også etterspørselen etter godet. Er aldri påvist for mennesker. |
Den andel av total disponibel inntekt som brukes til konsum; lik privat konsum dividert med privatdisponibel inntekt. |
|
Kostnader per enhet produsert. |
|
Pris settes lik gjennomsnittskostnad. |
|
(Gossens andre lov) Nytten av den siste krone skal være lik i alle anvendelser. |
|
En person som mottar nytte av et gode, men som ikke betaler for det. |
|
Økning i inntekten som følge av én enhets økning i produksjonen. |
|
Økning i totale kostnader når produksjonen øker med én enhet. |
|
Økning i nytte som følge av én enhets økning i forbruket av godet. |
|
Økning i produktmengde som følge av én enhets økning av en innsatsfaktor cet. par. |
|
Økning i nettonasjonalproduktet ved en marginal endring i sysselsettingen. |
|
Avkastningen ut over normal avlønning til arbeidskraft og kapital. Oppstår i produksjonsprosesser som utnytter knappe naturressurser (f.eks. oljeutvinning). |
|
Avgift som innføres for å få de økonomiske aktørene til å redusere aktiviteter som skaper eksterne kostnader. |
|
En form for gullstandard som dominerte fra 1870 til midt i 1930-årene, hvor sentralbanken var pålagt å innløse sine sedler med gullmynt og kjøpe gull den ble tilbudt til en pris lik pengeenhetens gullverdi. |
|
Et pengesystem hvor pengeenheten svarer til en bestemt mengde fint gull. |
|
H
|
|
Se økonomi. |
|
Se nettoeksporten. |
|
En antagelse som ikke er bevist, men som brukes som et arbeidsgrunnlag. |
|
En balansert økning av offentlige utgifter og inntekter (ΔG = ΔT > 0) fører til økt produksjon. |
|
I
|
|
Ikkemetningsaksiomet |
Aksiomet som sier at konsumenten foretrekker mye fremfor lite av et gode. |
International Monetary Fund (Det internasjonale pengefond), særorganisasjon under FN, opprettet 1945; bygger på Bretton Woods-avtalen fra 1944 og arbeider for økonomisk vekst bygget på internasjonal handel og ordnede valutaforhold. 177 medlemsland (1992). Hovedsete i Washington, D.C. Hvert medlemsland har betalt et innskudd til fondet; innskuddet (kvoten) bestemmer landets stemmevekt i fondet og dets kredittrettigheter. I 1970 innførte IMF en ny type trekkrettigheter, Special Drawing Rights (SDR), som ikke forutsetter forutgående innskudd. |
|
Kjøp av varer og tjenester fra utlandet. |
|
Reduksjon i multiplikatorvirkningen som følge av import (se multiplikator). For hver krone samlet etterspørsel øker ved ledig kapasitet, øker inntekten, som igjen fører til økt etterspørsel etter norskproduserte varer og tjenester. Men en del av etterspørselsøkningen retter seg mot utenlandske varer. Etterspørsel rettet mot importvarer, gir ingen multiplikatorvirkning hjemme. Den kommer utlandet til gode, den lekker ut. Derav navnet importlekkasjen. |
|
Incitament (incentiv) |
Spore til, beveggrunn for eller tilskyndelse til å handle på en bestemt måte. |
I økonomien er en indeks en måte å sammenligne tallstørrelser på, for eksempel sammenligning av priser, aksjekurser, salgsmengder eller lønninger. Se konsumprisindeksen. |
|
Alle kjøpere har full informasjon om produktkvalitet og priser. I markedet gjelder derfor én, og bare én, pris på godet. |
|
En kurve i godediagrammet som viser godekombinasjoner som gir konsumenten samme nytte. |
|
Se direkte skatter. |
|
Likevekt (balanse) i produktmarkedet og pengemarkedet, samtidig som vi har full utnyttelse av produksjonskapasiteten. Da svarer aggregert etterspørsel akkurat til potensiell produksjon, det vil si at IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre der vi har potensielt nasjonalprodukt. Vi har da eventuelt arbeidsløshet eller prisstigning. |
|
Vanligvis definert blant økonomer som sterk og vedvarende prisstigning, eller sagt på en annen måte: sterkt og vedvarende fall i pengeverdien. I mediene og i dagligtale betyr inflasjon nå kort og godt prisstigning. Vi bruker inflasjon i betydningen prisstigning i denne boken, det vil si økning i det generelle prisnivå, for eksempel prosentvis årlig stigning i priser slik den blir målt ved konsumprisindeksen. |
|
Forventninger om ytterligere prisstigning skapt av prisstigningen selv. Kan også skapes av forhold som man av erfaring vet, eller mener å vite, kan skape inflasjon, for eksempel overopphetet økonomi gjennom store offentlig budsjettunderskudd eller devaluering (depresiering) av landets valuta. Vanlig antatt at det spiller en betydelig rolle for folks adferd, spesielt ved at etterspørselen blir større og derved forsterker inflasjonen. Se forventninger. |
|
Etterspørselsoverskuddet ved full sysselsetting. Har en tendens til å presse prisene oppover. |
|
Se faste priser |
|
Inflasjonsmål |
Syringsmål for pengepolitikken som utøves ved at sentralbanken bruker renten til å holde inflasjonen lav i stedet for å holde valutakursen stabil. De fleste land har inflasjonsmål per 2003. |
Når sentralbanken trykker penger for å finansiere statsutgifter. Pengemengden øker, noe som igjen fører til inflasjon. Det reduserer kjøpekraften. Å trykke penger for å øke statsinntektene er derfor som å pålegge oss en skatt. Se seigniorage. |
|
Egentlig ’underliggende struktur’. Nødvendige investeringer i et samfunn for å drive næringsvirksomhet. Består av alle viktige og faste anlegg til transport og samferdsel (flyplasser, jernbaner, veier, havner, telefon, med mer.) vannforsyning, elektrisk kraft og lignende. Dessuten kan andre viktige ressurser som skoler, helsevesen, kulturinstitusjoner og lignende betraktes som en del av infrastrukturen. |
|
Samme som produksjonsfaktor. |
|
Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene godet flytter konsumenten til en lavere eller høyere indifferenskurve. (Jf. Slutskys lov.) |
|
(Engel-elastisiteten) sier hvor mange prosent etterspørselen etter en vare eller en tjeneste endres når inntekten endres med én prosent. |
|
Inntekts-forbrukskurven |
Se Engel-kurven |
Den funksjonelle inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan inntektene som opptjenes i den løpende produksjonen, fordeles på produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Den personlige inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan den personlige inntekten (før eller etter skatt) i et samfunn fordeles på enkeltindivider, husholdninger og sosiale grupper. |
|
Se multiplikator. |
|
Offentlige inngrep for å påvirke priser og inntekter for å sikre en akseptabel inntektsfordeling både blant individer og geografiske områder. Ofte avgrenset til tiltak som direkte eller indirekte er knyttet til lønns- og prisfastsettelsen. |
|
Skatt på inntekt beregnet etter inntektens størrelse. Forekommer dels som statlig inntektsskatt, dels som kommunal og fylkeskommunal inntektsskatt. Inntektsskatt er en del av de direkte skatter. Inntektsskatten beskatter inntekten når den opptjenes, i motsetning til utgiftsskatten, som beskatter inntekten når den forbrukes. |
|
Endring av incentiver slik at folk tar hensyn til de eksterne virkningene av sine handlinger. |
|
Det å foreta en intervensjon (intervenere = gripe inn). |
|
De monetære myndigheters (som oftest sentralbankens) kjøp og salg av valuta for å stabilisere valutakursen. |
|
Den inverse verdi y av størrelsen x er 1 dividert med størrelsen, det vil si y = 1/x. |
|
I makroøkonomisk betydning økning i realkapitalen, det vil si økning i maskiner, bygninger og infrastruktur. |
|
Investeringsøkningen har i våre kortsiktige modeller ingen kapasitetsskapende effekt. Det vil si at potensiell produksjon er konstant i det korte løp. Investeringsøkningen slår bare ut i økt etterspørsel, og derigjennom i økt produksjon om vi i utgangspunktet har ledig kapasitet. På lengre sikt vil investeringsøkningen øke kapitalutstyret, og derved også produksjonskapasiteten. |
|
Sier hvor mye investeringene endrer seg når renten endres med ett prosentpoeng. |
|
Viser de verdiene for nasjonalproduktet som for ethvert rentenivå gir likevekt i produktmarkedet. |
|
En aggregert etterspørselsmodell som viser hva som bestemmer aggregert inntekt for et gitt prisnivå ved å analysere samspillet mellom produktmarkedet og pengemarkedet. Tar vi også med valutamarkedet, får vi den utvidede ISLM-modellen. |
|
En kurve i faktordiagrammet som viser de faktorkombinasjoner som gir samme produktmengde. |
|
J
|
|
Svekket krone øker importprisen før det øker eksportmengden, slik at nettoeksporten forverres før den forbedres. Nettoeksporten beveger seg først nedover, så oppover, altså langs en J, derfor navnet J-kurve og J-effekt. Den omvendte virkning kalles også for J-effekten, nemlig det at styrket krone kutter importprisene før det reduserer eksportmengden, slik at nettoeksporten forbedres før den forverres. |
|
Se forventninger. |
|
K
|
|
Bedriftens kostnadseffektive produksjon eller effektive skala, det vil si produktmengden når de totale gjennomsnittskostnadene er minimale |
|
Vi skiller mellom realkapital: fysisk kapital som fast eiendom, maskiner, bygninger, infrastruktur m.m., og finanskapital: kapitalgjenstander som ikke er av fysisk art, det vil si verdipapirer som penger, aksjer, obligasjoner, gjeldsbrev, veksler, bankinnskudd eventuelt |
|
Kapitalstrømninger mellom land som ikke skyldes import eller eksport, det vil si flyten av lån, renter, utbytte og bistand (stønader) mellom land. Kapitalflyt inn fratrukket kapitalflyt ut av landet kaller vi nettokapitalflyt. |
|
Marked for langsiktige fordringer og gjeld. Ofte brukt som en samlebetegnelse på aksje- og obligasjonsmarkedet. Pengemarkedet benyttes gjerne som betegnelse på markedet for kortsiktige fordringer. Fordi beslutninger om sparing ofte er adskilt fra beslutninger om investeringer, får kapitalmarkedet og pengemarkedet to viktige oppgaver: samle opp sparemidler og fordele dem til investorer. |
|
Et økonomisk system som støtter seg på det frie marked (frikonkurranse), og som er karakterisert ved privat eie av produksjonsutstyret, hvor forbrukere og produsenter kan forfølge egeninteressen, og hvor det er konkurranse mellom produsentene. |
|
Bevegelser av kapital (real- og finanskapital) mellom næringer, distrikter eller land. Jo færre naturlige begrensninger og reguleringer for kapitalbevegelsene, desto mer mobil vil kapitalen være. Her mener vi bevegelser mellom land når vi snakker om kapitalmobilitet. |
|
Se realobjekter. |
|
Viser hvordan vår valuta er plassert, eller hvordan et eventuelt underskudd i driftsregnskapet er finansiert. |
|
Verdien av den realkapitalen som er forbrukt under produksjonens gang, det vil si den delen av bruttoinvesteringen som går med til å vedlikeholde og reparere realkapitalen i landet. For landet som helhet den delen av bruttonasjonalproduktet som går med til å vedlikeholde og erstatte nedslitte maskiner og utstyr. Resten kaller vi nettonasjonalproduktet. |
|
Omvekslinger mellom norske kroner og utenlandsk valuta som skyldes endrede gjeldsforhold mellom Norge og utlandet. Vi skiller mellom omvekslinger på grunn av løpende valutatransaksjoner og på grunn av kapitaltransaksjoner. Med løpende valutatransaksjoner menes betaling for import og eksport. Kapitaltransaksjoner er det vi har kalt kapitalflyt, og omfatter i første rekke omsetning av innenlandske og utenlandske verdipapirer og fordringer, samt realkapital og bistand land imellom. |
|
Et marked hvor foretakene åpenbart opptrer samlet for å fastsette pris og omsetning slik at samlet profitt maksimeres. |
|
En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Pigous formueeffekt): Økte priser fører til høyere rente fordi husholdninger reduserer sine utlån (sparingen går ned), og høyere rente reduserer investeringene, og derved aggregert etterspørsel. |
|
En alternativ teori til klassisk teori utviklet fra Keynes ideer i General Theory, basert på forutsetningen om at priser og lønninger ikke automatisk tilpasser seg slik at de klarerer markedet (se likevektspriser), og at aggregert etterspørsel bestemmer produksjon og sysselsetting i økonomien. Vi er derfor ikke sikret full sysselsetting, men kan nå det, ifølge Keynes, ved hjelp av riktig finans- eller pengepolitikk. Kan også benevnes etterspørselssideøkonomi, i motsetning til tilbudssideøkonomi. |
|
Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker å arbeide til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber, samtidig som bedriftene ikke får solgt alle de varene de ønsker. Kort sagt, samlet etterspørsel etter varer og tjenester er for liten til å sikre potensiell produksjon. Keynesiansk ledighet elimineres ved ekspansiv finanspolitikk (se klassisk ledighet). |
|
Samme som keynesianisme. |
|
En enkel modell for inntektsbestemmelsen, vanligvis i en lukket økonomi, basert på ideene i Keynes’ General Theory, som vanligvis fremstilles grafisk som et kryss, og som viser hvordan en utgiftsøkning kan ha en multiplikatorvirkning på aggregert inntekt (nasjonalproduktet). |
|
Modell utledet fra ideene i Keynes’ General Theory. Modellen baserer seg på at
priser og lønninger er rigide, og at aggregert etterspørsel bestemmer landets
nasjonalprodukt og sysselsetting. |
|
Hvor mye varer og tjenester en pengeenhet (for eksempel en krone) kan kjøpe. Kjøpekraft er derfor det samme som pengeverdi. |
|
Det forhold at prisen på en vare, målt i felles valuta, er den samme i alle land. |
|
Klassisk dikotomi |
Todeling av økonomien i reelle variabler (variabler som måler mengder eller relative priser) og nominelle variabler (variabler som måles i penger). Se realøkonomi. |
Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker arbeid til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber. Kort sagt, lønnen, eller prisen på arbeid, er høyere enn det som klarerer markedet. Klassisk ledighet elimineres ved reallønnsnedgang eller produktivitetsøkning. Se keynesiansk ledighet. |
|
En teori utledet fra ideene til de klassiske økonomene før Keynes, basert på forutsetningen om at vi via lønns- og prisjusteringer automatisk vil oppnå full sysselsetting. Ledigheten forklares som et resultat av for høye lønninger, altså at den er kostnadsbestemt, og kalles klassisk ledighet. Depresjoner i økonomien blir av klassikerne avfeid som midlertidige tilbakeslag som vil rette på seg av seg selv. |
|
En ressurs hvor etterspørselen er større enn tilbudet når prisen er null. En knapp ressurs har derfor alltid en pris større enn null. |
|
Det er knapphet på varer og tjenester fordi det ikke finnes nok ressurser til å produsere alle varer og tjenester folk ønsker. |
|
Et område hvor den prisen selgeren får, er mindre enn de totale gjennomsnittskostnadene, men større enn de variable gjennomsnittskostnadene, slik at bedriften har et positivt dekningsbidrag til de faste kostnadene. |
|
Goder som verken er ekskluderende eller rivaliserende. |
|
Se planøkonomi. |
|
To goder som er slik at en økning i prisen på det ene reduserer etterspørselen etter det andre. (Godene utfyller hverandre, og krysspriselastisiteten er negativ.) |
|
Arbeidsledighet ut over naturlig arbeidsledighet. Den kan enten være kostnadsbestemt (klassisk ledighet) eller etterspørselsbestemt (keynesiansk ledighet). |
|
Betegnelse på offentlige tiltak som har til hensikt å utjevne konjunktursvingningene. Også kalt motkonjunkturpolitikk eller stabiliseringspolitikk. Medkonjunkturpolitikk betyr da at man med den økonomiske politikken forsterker konjunktursvingningene, for eksempel ved å føre en ekspansiv politikk når økonomien er på topp, eller strammer inn når økonomien allerede er på vei nedover. Også kalt prosyklisk politikk. |
|
Gjentatte vekslinger mellom opptur og nedtur i den totale økonomiske aktiviteten, ofte målt som svingninger i BNP. Går de nedover, snakker vi om konjunkturnedgang. De kan være forbigående, da kaller vi det en resesjon, eller de kan være langvarige og dype, da kaller vi det gjerne for en depresjon. Går svingningene oppover, kaller vi det en konjunkturoppgang. |
|
Et mål på konkurranseevnen til norsk industri er den reelle kursen på norske kroner, det vil si kjøpekraften norske kroner har i utlandet. Dette begrepet sier noe om hvor billige norske varer og tjenester er i forhold til utenlandske. Den vanlige nominelle kursen er bare én komponent blant flere som bestemmer utviklingen i konkurranseevnen. |
|
Fellesbetegnelse på utekonkurrerende næringer, det vil si næringer som konkurrerer på verdensmarkedet, også kalt eksportkonkurrerende næringer, og hjemmekonkurrerende næringer, det vil si næringer som på hjemmemarkedet konkurrerer med import, også kalt importkonkurrerende næringer. |
|
Konstant
skalautbytte |
Se skalautbytte. |
I makroøkonomien det samlede forbruk av konsumgoder i landet. Består av offentlig konsum pluss privat konsum. Vi kan litt lettvint skille mellom privat og offentlig konsum ved å si at det man betaler selv, er privat konsum, det som det offentlige betaler, er offentlig konsum. |
|
En kjøpers betalingsvillighet minus beløpet kjøperen faktisk betaler. I markedet lik arealet under etterspørselskurven og over prislinjen. |
|
En antagelse om at den enkelte konsument best vet hvilken Nytte hun har av forskjellige goder. |
|
En sammenheng som viser de faktorene som bestemmer det private konsumet, for eksempel en sammenheng mellom konsum og privatdisponibel inntekt C = C(R – T). Når den gjelder for et land, kalles den makrokonsumfunksjonen. |
|
Realkapital som yter tjenester direkte: boliger (privat konsumkapital), skoler, sykehus eventuelt. (offentlig konsumkapital). |
|
Konsumprisindeksen
(KPI) |
Den vanligste måten å måle prisnivået på.
Konsumprisindeksen måler hva det koster å kjøpe en kurv med varer og
tjenester som mat, boligtjenester, klær, helsetjenester etc som den typiske,
representative familie forbruker. Hvert gode veies med den andel utgifter
godet utgjør av familiens budsjett. Inflasjonen måles som endring i KPI fra et år til
det neste. |
Sedler og mynter i omløp |
|
Andelen av innskuddsmassen som publikum ønsker å sitte med i kontanter. |
|
Se finanspolitikk. |
|
Se pengepolitikk. |
|
Se fastsumskatt. |
|
Kort sikt |
En tidsperiode som er så kort at bare noen variabler endrer seg, vanligvis 1-2 år. I en produksjonsprosess: Den tidsperioden da de faste produksjonsfaktorene ikke kan endres, men utnyttelsen av faktorene kan varieres. I makroøkonomien: En tidsperiode som er så kort at priser, lønnsavtaler, skattesatser eller forventninger ikke kan tilpasse seg fullstendig. |
Verdien av alt en produsent må gi opp for å produsere et gode. |
|
Betegner at et mål nås til lavest mulige kostnader for samfunnet. |
|
En funksjon som viser hvorledes bedriftens kostnader varierer med produktmengden når produktmengden blir fremstilt på den billigste måte ved de gitte faktorprisene og den gitte produksjonsteknikk. |
|
Kostnadsinflasjon |
En økning i det generelle prisnivå som følge av økte produksjonskostnader som produsentene prøver å velte over på forbrukerne ved å øke prisene. De økte kostnadene kan for eksempel skyldes at lønningene gjennomgående stiger raskere enn produktiviteten, eller sterk økning i prisen på en råvare. |
Kostnadslinjen (isokostlinjen) |
En linje i faktordiagrammet som viser de faktorkombinasjoner som innebærer de samme kostnader for produsenten. |
Samme som pengemarkedet. |
|
Samme som pengemultiplikatoren. |
|
Uttrykker verdien av den norske kronen i forhold til andre
lands valutaer (for eksempel hvor mange US-dollar vi får for én krone, eller
rettere: hvor mange US-dollar én krone koster). Kronekursen stiger når
etterspørselen etter kroner øker. Kronekursen er den inverse verdi av valutakursen
og kronekurs beveger seg derfor motsatt av valutakurs. |
|
Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen på et annet gode endres med én prosent, cet. par. |
|
Kunnskap og kompetanse som menneskene (arbeidskraften) opparbeider seg gjennom utdannelse. Akkurat som for realkapital, utsettes kunnskapskapital for kapitalslit. Satsing på forskning og utdannelse opprettholder og øker kunnskapskapitalen over tid. Også kalt menneskelig kapital (human capital). |
|
Se valutapolitikk. |
|
En teori som sier at dersom pengenes omløpshastighet er konstant og reelt nasjonalprodukt ligger fast lik potensielt nasjonalprodukt (eventuelt lik nasjonalproduktet ved full sysselsetting) så følger det av omsetningsligninger (MO = PR) at prisnivået vil være proporsjonalt med pengetilbudet. Teorien hevder at endringer i pengemengden fører til endringer i nominelle utgifter. Teorien hevder at folk etterspør penger kun til transaksjonsformål. Samtidig antar den at pengetilbudet M er fastlagt av sentralbanken. |
|
L
|
|
(løst oversatt: «la oss være») Det syn at myndighetene bør blande seg minst mulig i den økonomiske aktivitet. |
|
Det heter ”på lang sikt”, eller bedre, ”i det lange løp”, men ikke ”på sikt”. Lang sikt er lengre enn kort sikt. |
|
(lang sikt) Tidsperioden fra og med at de faste produksjonsfaktorene kan endres. |
|
Monopol som er etablert ved lov. |
|
Et begrep som benyttes i økonomisk teori for å beskrive en tilstand uten tendens til forandring. Begrepet innebærer at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, enten for økonomien som helhet, det vil si at alle markedene for varer og tjenester er i likevekt samtidig (generell likevekt), eller for deler av den (partiell likevekt). I et marked som er i likevekt, vil ingen av markedsaktørene ønske å forandre sin handlemåte. |
|
Tilbudet av penger er lik pengeetterspørselen. LM-kurven viser alle kombinasjoner av nasjonalprodukt og rente som gir likevekt i pengemarkedet. Skal vi ha likevekt i pengemarkedet, må tilpasningen ligge på LM-kurven. |
|
Betyr at nasjonalprodukt, priser og sysselsetting fastsettes på et nivå, slik at det bedriftene er villige til å selge (aggregert tilbud, AT), akkurat svarer til det beløpet kjøperne er villige til å bruke (aggregert etterspørsel, AE). Likevekt i produktmarkedet har vi altså når aggregert etterspørsel er lik aggregert tilbud. IS-kurven viser alle kombinasjoner av nasjonalprodukt og rente som gir likevekt i produktmarkedet. Skal vi ha likevekt i produktmarkedet, må tilpasningen ligge på IS-kurven. |
|
Samme som naturlig arbeidsledighet. |
|
De prisene som i teoretisk forstand gir markedslikevekt (se likevekt). Tilbud er da lik etterspørsel. Vi bruker ofte uttrykket at prisene (eller renten i lånemarkedet og lønnen i arbeidsmarkedet) klarerer markedet, og at vi da har markedsklarering. Skal en slik likevekt oppfylles, forutsettes det som oftest at prisene er fleksible. |
|
I dagligtale betyr det penger, men det er egentlig betalingsevne. En person eller et foretak som er likvid, har penger nok til å gjøre opp for seg. Likvide midler, eller kortere likvider, er altså penger, innskudd på foliokonto, obligasjoner, børsnoterte aksjer og eventuelt andre verdigjenstander som malerier, skulpturer, andre samlinger, hus, eiendom og lignende. Men et objekt kan være mer likvid enn et annet. |
|
Et praktfullt ord for etterspørselsfunksjonen for penger. |
|
Viser de verdiene av nasjonalproduktet som for ethvert rentenivå gir likevekt i pengemarkedet. |
|
Loven om
avtagende grenseutbytte |
Nytten av påfølgende enheter av et gode avtar |
Jo mer forbrukeren allerede konsumerer av et gode, desto mindre er hun villig til å avstå av et annet gode for å få ytterligere én enhet av godet. |
|
Loven om avtagende utbytte |
En økning i en variabel innsatsfaktor (for eksempel arbeid) gitt at andre innsatsfaktorer (for eksempel land) holdes konstant, øker produktmengden (for eksempel epler). Men før eller senere vil den økte produktmengden (økningen i epler), som følge av en like stor økning i den variable innsatsfaktoren (arbeid), bli mindre og mindre. |
Produsentene i en markedsøkonomi vil i egeninteresse justere sin produksjon slik at den er i overensstemmelse med konsumentenes ønsker. |
|
En vare koster det samme i en gitt valuta uansett hvor den omsettes (jf kjøpekraftsparitet) |
|
Se Marshalls lov. |
|
Et land som ikke har økonomisk samkvem med andre land. |
|
Priser som gjelder på registreringstidspunktet, det vil si dagens priser. Se faste priser. |
|
M
|
|
Se konsumfunksjonen. |
|
En matematisk sammenheng som viser hvordan mengden av produksjonsfaktorer bestemmer produksjonen av varer og tjenester, for eksempel R = F(N, K, Z) i det lange løp og R = f(N) på kort sikt. |
|
Studiet av økonomien som et hele. Makroøkonomien beskriver og forsøker å forklare det totale produksjonsnivået, samlet sysselsetting, prisnivået og handelen med andre land. Makroøkonomien befatter seg altså med aggregerte størrelser (aggregere = samle, slå sammen). Makroøkonomien er også opptatt av hvordan de forskjellige sektorene i økonomien, som den private sektor, den offentlige sektor og utlandet, ”oppfører” seg. Makroøkonomien befatter seg ikke med individuell atferd. Makroøkonomien studerer altså skogens karakter, uavhengig av trærne som utgjør skogen. Se mikroøkonomi. |
|
Har vi når vi har likevekt i produktmarkedet og pengemarkedet samtidig, det vil si der IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre. |
|
Sammenslåtte (aggregerte) økonomiske størrelser, slik at disse gir uttrykk for hele samfunnets økonomi. Eksempel: total inntekt, total produksjon, totalt forbruk, total sysselsetting eventuelt. |
|
Samme som pristak. |
|
Alternativkostnad for å øke produksjonen med én enhet (egentlig å øke ressursbruken med én enhet). Alternativkostnaden på marginen faller under visse betingelser sammen med tilbudskurven. |
|
Betalingsvillighet for en ekstra enhet av et gode. |
|
Sier hvor mye importen øker når nasjonalproduktet øker med én krone. |
|
Sier hvor mye av hver ny krone i disponibel inntekt som brukes til konsum. |
|
Den andel av én ekstra krone i disponibel inntekt som spares (merk at per definisjon er MST = 1 – MKT). |
|
Viser antall enheter av et gode som en forbruker er villig til å avstå for å oppnå én enhet av et annet gode uten at nytten endres. |
|
Viser hvor mye mer man må bruke av en produksjonsfaktor for å opprettholde produksjonen når man reduserer bruken av en annen faktor med én enhet. |
|
Pris settes lik grensekostnad. |
|
Angir hvor stor del av den siste tjente kronen som skal betales i skatt. |
|
Et marked er et reelt sted (for eksempel Oslo Børs) eller et fiktivt sted (for eksempel bilmarkedet) hvor alle tilbud av, og all etterspørsel etter, en vare eller en tjeneste konfronteres. |
|
Se markedssvikt. |
|
Når prisen på et gode er slik at alle som vil selge, og alle som vil kjøpe, får innfridd sine ønsker. Se også likevektspriser. |
|
Har vi når det er mange kjøpere og mange selgere i markedet, slik ingen av dem er store nok til å påvirke prisen. |
|
Se likevekt. |
|
En selger har markedsmakt hvis hun profitabelt kan ta en pris høyere enn grensekostnaden. |
|
Den prisen som dannes i markedet. |
|
Den rente som i et perfekt kapital- eller pengemarked gir likevekt mellom pengetilbudet og pengeetterspørselen. Ofte betegnelse på den effektive rente på rentebærende obligasjoner. Vi skiller mellom den korte rente, som er rente på lån med kort løpetid, det vil si pengemarkedsrente med kort bindetid, som kan være alt fra én dag til ett år, og den lange rente, som er renten på penger bankene låner gjennom obligasjonsmarkedet (kapitalmarkedet), og som i Norge vanligvis måles ved rente på statens tiårige statsobligasjon, kalt tiåringen. |
|
Avvik fra frikonkurranseforutsetningene som gjør at markedet ikke fungerer perfekt. Dermed får man en fordeling av ressursene som ikke er optimal. |
|
Kjennetegnes ved at priser på varer og tjenester bestemmes i markedene i et samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at produksjonsressursene allokeres til de anvendelsene som gir størst avkastning. |
|
(loven om fallende etterspørsel) |
Når prisen på et gode stiger, samtidig som alt annet holdes konstant, etterspørres mindre av godet. (Etter den engelske økonomen Alfred Marshall (1842–1924).) |
Se kunnskapskapital. |
|
Kostnader forbundet med arbeidet med å endre prisene. |
|
Filosofi som legger vekt på betydningen av overskudd i handelsbalansen som et middel til å samle nasjonal rikdom og makt. |
|
Studiet av de mindre bestanddelene i økonomien. Mikroøkonomien studerer det enkelte foretak og den enkelte husholdning eller det enkelte individ, og forklarer de økonomiske prinsipper som styrer disse individuelle aktørenes handlinger. Se makroøkonomi. |
|
Et gode det etterspørres mindre av når inntekten øker, cet. par., det vil si at Engel-elastisiteten er negativ. |
|
Samme som prisgulv. |
|
En forenklet representasjon av virkeligheten, ofte ved hjelp av ligninger eller diagrammer (grafer). |
|
Teori som hevder at endringer i pengetilbudet er hovedårsaken til økonomiske svingninger, og som derfor mener at et stabilt pengetilbud også vil føre til en stabil økonomi. |
|
En bedrift som er eneselger av et produkt det ikke finnes substitutter for. |
|
Økt produsentoverskudd som følge av monopolisering. |
|
Et marked hvor foretakene har fri adgang og hver produserer sitt eget merke eller en versjon av et differensiert produkt. |
|
Et begrep i makroøkonomien som sier hvor mye en endogen variabel endrer seg når en eksogen variabel endrer seg med én enhet, for eksempel hvor mye nasjonalproduktet endrer seg når autonom aggregert etterspørsel endrer seg med én krone, kalt inntektsmultiplikator, eller hvor mye pengetilbudet endrer seg når basispengemengden øker med én krone, kalt pengemultiplikatoren. Det finnes mange forskjellige multiplikatorer. For eksempel kan vi snakke om multiplikatorvirkningen av en skatteendring på sysselsettingen. Dersom det ikke er tvil om hvilken multiplikator vi snakker om, sier vi altså enkelt ”multiplikatoren”. Modeller med multiplikatorer kalles multiplikatormodeller. |
|
Se multiplikator. |
|
Ringvirkningene av en eksogen etterspørselsøkning som fortsetter etter hvert som foretak og individer gjenbruker deler av sin inntekt, og penger skifter hender i suksessive runder med utgifter. Virkningen avtar på grunn av importlekkasjen og sparelekkasjen. Se multiplikator |
|
Samme som utvidet ISLM-modell. |
|
En av tre forklaringene på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Keynes’ renteeffekt og Pigous formueeffekt): Stigende innenlandske priser, cet par, gjør at utenlandske varer blir relativt billigere, og eksporten blir relativt dyrere, det vil si nettoeksporten går ned. |
|
Et valutakursregime som går ut på å holde valutakursen innenfor på forhånd fastsatte svingningsmarginer, kalt målsone. Sentralbanken intervenerer da bare når kursen tangerer målsonens gulv eller tak. |
|
N
|
|
Se forventninger. |
|
En situasjon der økonomiske aktører gjør de beste de kan, gitt hva konkurrentene gjør. |
|
Melding fra regjering til Stortinget som legges frem som
St meld nr 1 i hver sesjon sammen med statsbudsjettet. Nasjonalbudsjettet gir en
oversikt over den økonomiske tilstanden i landet og i andre land og den
politikken som regjeringen har tenkt å føre for å realisere den utviklingen
man planlegger i budsjettåret. I første halvdel av budsjettåret blir det
utarbeidet et revidert nasjonalbudsjett,
som redegjør for de endringene i den økonomiske politikken som vil være
nødvendig i lys av den utviklingen som har funnet sted. |
|
For Norge, populært sagt et regnskap for det vi kan kalle foretaket Norge i løpet av ett år. Likevel er det en viktig forskjell mellom nasjonalregnskapet og regnskapet for et foretak: Foretaksregnskapet føres på grunnlag av omhyggelig bokføring, mens nasjonalregnskapet føres på grunnlag av forskjellige statistiske oppgaver. Nasjonalregnskapet skal gi presise definisjoner på de fleste makroøkonomiske størrelser, det skal gi en systematisk regnskapsmessig oversikt over de økonomiske forholdene i landet, og det skal gi grunnlag for makroøkonomisk budsjettering og planlegging, som blant annet kommer frem i nasjonalbudsjettet. |
|
Summen av friksjonsledigheten og strukturledigheten. Den ledighet vi har når bruttonasjonalprodukt er lik det potensielle, arbeidsmarkedet er i likevekt, og det ikke er noe lønns- eller prispress i økonomien. Derfor også kalt likevektsledigheten. |
|
Monopol oppstått i en bransje med markerte stordriftsfordeler. |
|
En av de tre sentrale ressursene som inngår som produktiv innsatsfaktor i produksjonen. Typiske naturressurser er vannkraft, olje, malm, dyrkbar jord, skog, fisk o l. |
|
Se realinvestering. |
|
Den delen av et lands betalingsbalanse som bare viser hva et land har kjøpt og solgt til resten av verden av varer og tjenester i løpet av en viss tid. Lik verdien av eksport minus verdien av import, også kalt handelsbalansen. Se driftsbalansen. |
|
Summen av netto renteinntekter og netto aksjeutbytte i et land. Betrakter vi en lukket økonomi, er nettofinansinntekten lik null. Det du har i renteinntekter, må en annen ha som renteutgifter. Samlet vil derfor renteinntekter minus renteutgifter i en lukket økonomi være null. Tilsvarende gjelder for aksjeutbytte. I en åpen økonomi må vi også ta med renter, aksjeutbytte og lignende fra utlandet til Norge, minus renter, aksjeutbytte og lignende fra Norge til utlandet. |
|
Endring i landets finanskapital, og svarer til driftsbalansen overfor utlandet. |
|
Se kapitalflyt. |
|
Nettonasjonalproduktet (NNP) |
Et mål på den samlede verdiskapning i et land i løpet av ett år. Kan også tas som uttrykk for inntekt fra norske produksjonsfaktorer, og er lik verdien (til markedspris) av produksjonen i alle foretak fratrukket vareinnsats og kapitalslit. Se også bruttonasjonalproduktet. |
Verdien av den vare- og tjenestestrøm landet produserer. |
|
Lånerente: Det vi betaler i renter for å låne penger (pålydende rente). Effektiv rente er summen av alle låneutgifter i prosent av lånet og uttrykker de virkelige låneutgifter. Obligasjonsrente: Renteinntekten i prosent av obligasjonens pålydende. Effektiv rente er renteinntekten i prosent av kjøpekursen. Realrenten er nominell rente minus prisstigning og eventuelt korrigert for skattefradrag. |
|
Se konkurranseevne. |
|
I økonomisk forstand vanligvis størrelser målt i løpende priser. |
|
BNP målt i løpende priser, se bruttonasjonalprodukt. |
|
Se profitt. |
|
Et gode det etterspørres mer av når inntekten øker, cet. par., det vil si at Engel-elastisiteten er positiv. |
|
Normativ økonomi |
Tar utgangspunkt i hvordan ting bør være, for eksempel:
Hvordan bør inntektsfordelingen være? Normativ økonomi spør om det økonomiske
resultat er godt eller dårlig, og om det kan gjøres bedre. |
En økonomisk retning som ikke forutsetter stive priser, men som er opptatt av om slike stivheter kan utledes fra rasjonell individualistisk adferd, det vil si realistiske mikroøkonomiske forutsetninger. |
|
En økonomisk retning som forutsetter at folk bruker all tilgjengelig informasjon når de former sine rasjonelle forventninger om økonomiske variabler. |
|
Hver vare eller tjeneste som tilfredsstiller et behov hos et individ, har nytte for individet. Summen av nytten av alle varer og tjenester som gir nytte til individet, er individets totale nytte. |
|
Analyse som sammenligner samfunnsøkonomisk nytte og samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med gjennomføringen av et kollektivt gode. |
|
Nøytralisering |
Det at myndighetene, ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, holder pengemengden konstant når de gjennomfører finanspolitiske tiltak. |
O
|
|
Et skriftlig gjeldsbevis. Enhver som besitter en obligasjon, betraktes som eier, og kan kreve de ytelser papiret gir rett til. |
|
Prinsippet om at irrelevante detaljer kuttes ut (etter filosofen William Occam, som virket i det 14. århundre). |
|
Også kalt offentlige utgifter til (kjøp av) varer og tjenester, det vil si utgifter som finansieres over statsbudsjettet, og som stort sett går til å dekke statsforvaltningens utgifter: utgifter til universiteter, høyskoler, veier, sykehus og andre helsetjenester o l. Er lik summen av offentlig konsum og offentlig investering. Én av fire komponenter i samlet etterspørsel (aggregert etterspørsel) i produktmarkedet, og ett av de to sentrale virkemidlene i finanspolitikken. |
|
Samme som offentlig konsum, se også offentlig etterspørsel. |
|
Offentlige utgifter til konsumgoder, for eksempel utgifter
til undervisning (men bygging av skole er investering), helsevesen, offentlig
administrasjon og lignende. Utgjør, sammen med offentlige investeringer,
offentlige utgifter til varer og tjenester. |
|
Består av staten, fylkeskommunene og kommunene. |
|
Se virkemiddel. |
|
Denne negative sammenhengen mellom arbeidsledighet og reelt BNP som sier at for hvert prosentpoeng arbeidsledigheten er over den naturlige arbeidsledighet, er reelt BNP (ca) tre prosentpoeng under potensielt BNP. |
|
Et marked hvor bare få foretak konkurrerer, og hvor adgangen for nye foretak er sterkt begrenset. |
|
En identitet som sier at pengemengde multiplisert med pengenes omløpshastighet alltid vil være lik nominelle utgifter (det vil si lik nasjonalproduktet målt til markedspris). |
|
Omstillingsledighet |
Se strukturledighet. |
(X-ineffektivitet) Kostnader et monopol beregner seg ved å bruke deler av inntekten på innsatsfaktorer som strengt tatt ikke er nødvendige for produksjonen, som luksuriøse kontorer, dyre firmabiler og lignende. |
|
Den løsningen på et problem som sikrer at beslutningstakernes mål i størst mulig grad blir oppfylt. |
|
Bestreber vi oss på å gjøre det best mulige ut av situasjonen, sier vi at vi optimaliserer. Et annet godt norsk ord for det samme er økonomisere. Å økonomisere eller optimalisere betyr altså å gjøre noe best mulig. (Å økonomisere betyr i dagligtale noe annet, nemlig å være sparsom eller å forvalte klokt. Som så ofte ellers legger vi noe annet, og mer presist, i begrepene når de anvendes innen en vitenskap). |
|
Optimalt valutaområde |
Et område med land som ikke lider noe velferdstap ved å bruke én felles valuta. |
Se profitt. |
|
En økonomi er overopphetet hvis samlet etterspørsel overstiger produksjonskapasiteten, det vil si potensiell produksjon. |
|
Når et foretak, på grunn av markedsmakt, krever en pris over grensekostnad. |
|
Samme som profitt. |
|
P
|
|
Et samstemt vitenskapelig fellesskap. Et paradigmeskifte er en radikal omveltning der et nytt forskerfellesskap overtar for det gamle og hvor disse to fellesskapene ikke kan forstå hverandres verdisyn og virksomhet i mer enn begrenset utstrekning og derfor er usammenlignbare. |
|
Pareto-optimalitet |
|
Likevekt i ett enkelt marked. Se likevekt. |
|
Se pengemarkedet. |
|
Lider den av som tror hun er blitt rikere når nominell inntekt går opp uten at realinntekten er endret. |
|
Med pengemarkedet forstår vi som regel markedet for kortsiktige fordringer på større beløp med løpetid inntil ett år. Pengemarkedet viser tilbud av, og etterspørsel etter penger i publikumssektoren (husholdninger, bedrifter og kommuner). Pengemarkedet består igjen av en rekke delmarkeder. Vi har markedet for derivater (swap-markedet), markedet for opsjoner, markedet for gjeldsbrev (for eksempel sertifikater utstedt av offentlig eller privat sektor) og det rene kronemarkedet. Det er vel dette siste de fleste umiddelbart tenker på når vi snakker om pengemarkedet. I pengemarkedet regner vi med fem finanssektorer (aktører): Norges Bank, staten (inklusive statsbankene), private banker, publikum og utlandet. Norges Bank er en viktig aktør med sine instrumenter, som for eksempel dagslån, F-innskudd, F-lån, gjenkjøpsavtaler og styringsrentene, det vil si foliorenten og døgnlånsrenten. I pengemarkedet kjøper og selger man penger til en pris: renten. Tilbudet av penger bestemmes av Norges Bank, mens etterspørselen bestemmes av hva publikum ønsker å holde i transaksjonskassen, i sikkerhetskassen og i spekulasjonskassen. |
|
Egentlig publikums pengemengde: husholdningene og bedriftenes kontanter pluss deres innskudd i private banker. |
|
Viser hvor stor økning vi får i pengemengden når basispengemengden øker med én krone. Se multiplikatoren. |
|
At produksjonen ikke påvirkes av endringer i pengemengden. |
|
Antall ganger pengene skifter hånd i løpet av ett år. Se omsetningsligningen. |
|
Utøves av Norges Bank på vegne av regjeringen. Pengepolitikken er en del av stabiliseringspolitikken. Sentralbanken bruker renten og endring i pengemengden som virkemidler i utøvelsen av pengepolitikken. Begge kan ikke brukes samtidig på grunn av den binding det er mellom dem i pengemarkedet. Endringer i pengemengden beveger renten opp eller ned og påvirker derved etterspørselen etter maskiner og lignende (investeringene). Pengepolitikken kan ha en viktig effekt både på faktisk og potensielt BNP. Kan også omfatte valutapolitikken, og valutakursen blir da et virkemiddel dersom man operer med et fastkursregime. Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning av pengemengden eller reduksjon i renten. Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon av pengemengden eller renteøkning. |
|
Noe som alminnelig aksepteres som betalingsmiddel. Vanligvis tenker vi på ”kæsj”, det vil si sedler og mynter produsert av sentralbanken. Utvidede begrep kan også omfatte bankpenger, det vil si betaling blant annet med kort, sjekk og giro. |
|
Den disponible mengde likvider eller penger i den private sektor på et bestemt tidspunkt. Mengden av likvider bestemmes av myndighetene, og det er sentralbanken som produserer pengene. Men også bankvesenet ”produserer” penger eller likvider. Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene ”penger”, kalt bankpenger. Det offentlige kan imidlertid påvirke denne typen likviditetsskaping på ulike måter. I våre modeller antar vi at tilbudet av penger er bestemt av forhold som ligger utenfor modellen, det vil si at de er eksogent bestemt. Pengetilbudet oppfatter vi altså som eksogent. Se pengemarkedet. |
|
En overenskomst mellom suverene stater om å bruke en felles valuta. |
|
Samme som kjøpekraft. |
|
Se realøkonomi. |
|
Det forhold at observasjoner av arbeidsløshet og prisstigning over tid mer eller mindre systematisk beveger seg med klokken i sløyfer eller krøller, og som viser at Phillipskurven slett ikke er stabil. |
|
En kurve som viser en fallende sammenheng mellom prosentvis endring i lønnsnivå og arbeidsløshetsprosenten. Først utviklet av A W Phillips. I moderne toneangivende makroøkonomi mener man stort sett at den fallende sammenheng gjelder i det korte løp. I det lange løp regner man med at Phillipskurven er loddrett i punktet for naturlig arbeidsledighet. |
|
En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Keynes’ renteeffekt): Økningen i konsumentenes forbruk som følger når et fall i prisene øker husholdningenes kjøpekraft, slik at de føler seg rikere og følgelig bruker mer. |
|
Pigous
formueeffekt |
|
I en (sentraldirigert) planøkonomi tar myndighetene de fleste økonomiske beslutninger, hvor de på toppen av pyramiden gir kommando nedover i systemet. Derfor kalles dette ofte kommandoøkonomi. |
|
Goder med sterke positive eksterne virkninger: undervisning, kultur, trim. |
|
Svingninger i produksjon og sysselsetting som skyldes politikernes manipulering med økonomien for å sikre stemmer. For å bli gjenvalgt øker de bevilgningene til populære formål og gir skattelette like før valg. Senere må de stramme til igjen for ikke å skade økonomien for mye, samtidig som de må bygge opp reserver til neste valg. |
|
Tar utgangspunkt i hvordan ting er, eller hva vi må gjøre
for å komme dit, for eksempel: Hva er inntektsfordelingen i Norge? Eller:
Hvis vi ønsker en spesiell inntektsfordeling, hvordan skal vi nå den? |
|
Egentlig er det fullstendige latinske uttrykket ”post hoc, ergo propter hoc”, som betyr ”etter dette, altså på grunn av dette”. Det er betegnelsen på den logiske feilslutning som antar at fordi B kommer etter A i tid, så er B også forårsaket av A. |
|
Samme som potensielt BNP. |
|
Potensielt BNP |
Bruttonasjonalprodukt ved full utnyttelse av gitt kapitalutstyr og en arbeidsledighet lik den naturlige arbeidsledighet. (til gitte arbeidsincentiver). |
Se potensielt BNP. |
|
Vil si å selge det samme produktet til ulik pris til forskjellige kjøpere. |
|
Mål på hvor følsom etterspørselen eller tilbudet er overfor prisendringer. Se elastisk tilbud (etterspørsel). |
|
Se Cournot-kurven. |
|
Mål på hvor følsom etterspørselen (tilbudet) er overfor prisendringer. Er prisfølsomheten stor, vil etterspørselen (tilbudet) reduseres (øke) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten. |
|
Lovbestemt minstepris for et gode. |
|
Viser hvordan gjennomsnittsprisen på et utvalg varer og tjenester endres over tid. I indeksen vektlegges godene etter den økonomiske betydning de har. Se konsumprisindeksen. |
|
Offentlige regler eller lover som fastsetter prisen uavhengig av likevektsprisen. Prisen kan fastsettes som et pristak eller et prisgulv. |
|
Prislager |
En markedsaktør som selv kan sette prisen. |
Se markedsøkonomi. |
|
Se rigide priser. |
|
Se inflasjon |
|
Lovbestemt maksimumspris for et gode. |
|
Det samme som konsumentens grensenytte. |
|
Se konsum |
|
Privat sektor |
Består av publikum og private banker. |
Inntekt av arbeid og kapital som står til den private sektors rådighet. I våre makroøkonomiske modeller er privatdisponibel inntekt lik nettonasjonalproduktet fratrukket skatter. Vi ser altså bort fra finansinntekter, bistand og gaver. |
|
Det samme som foretakets grensekostnader. |
|
Omforming av ressurser for å dekke menneskenes behov nå (forbruk) eller senere (realinvestering). |
|
(innsatsfaktor) |
Arbeidskraft, realkapital og naturressurser som benyttes i produksjonen. |
Realkapital utenom boliger og varige konsumgoder og som benyttes i produksjonsprosessen for fremstilling av varer og tjenester, for eksempel maskiner og lastebiler. |
|
En funksjon som beskriver sammenhengen mellom det som settes inn i produksjonen (produksjonsfaktorer), og det som kommer ut av produksjonsprosessen (produktet). |
|
Produksjon per innsatsfaktor for et foretak, en næring eller et land. Det kan være produksjon per enhet av en spesiell innsatsfaktor, for eksempel arbeidskraft (målt i timer, sysselsatt eller årsverk) eller det kan være total faktorproduktivitet som innebærer en aggregering av alle de forskjellige produksjonsfaktorene. |
|
Markedet for nasjonalproduktet, der likhet mellom aggregert tilbud og aggregert etterspørsel (AT = AE) bestemmer nasjonalproduktet. Kalles også for vare- og tjenestemarkedet. |
|
Prisen en produsent får for et gode, minus alternativkostnadene ved å produsere det. I markedet lik arealet over tilbudskurven og under prislinjen. |
|
Den prisen en produsent av et gode mottar ved salg. Avviker som regel fra markedsprisen på grunn av merverdiavgift og andre avgifter eller subsidier. |
|
Totale inntekter minus totale kostnader. Normal profitt svarer til eierens avlønning samt forrentning av innskutt kapital. Enhver profitt over det kalles overnormal profitt. |
|
Inntekt, utbytte, gevinst. Benyttes her i forbindelse med statens inntekter, for eksempel skatteproveny (avgiftsproveny). |
|
Består av husholdninger og bedrifter (unntatt private banker). |
|
Se pengemengden. |
|
R
|
|
Se forventninger. |
|
Et uttrykk for hvor mye som blir igjen av den disponible inntekten når man korrigerer for prisstigningen. Utviklingen i realdisponibel inntekt uttrykker utviklingen i den enkeltes kjøpekraft. |
|
Endring i beholdningen av realkapital. Brutto(real)investering er tilgang på realkapital. Trekker vi fra kapitalslit, får vi netto (real) investering. |
|
Et lands realkapital er beholdningen av alle fysiske gjenstander som brukes i landets produksjon, eller som yter konsumtjenester direkte. Realkapitalen kan igjen oppdeles i konsumkapital og produksjonskapital. |
|
Alle typer ressurser og produkter som kan fremstilles av disse og som har en verdi i seg selv og yter visse tjenester. Også kalt kapitalobjekter. Malerier gir eieren glede (eller er til forargelse, alt etter som), boligen gir oss husvære, produksjonsutstyr inngår i produksjonen av andre varer osv. Finansobjekter som lån, bankinnskudd, aksjer og obligasjoner, har derimot ingen verdi i seg selv, men de har en bytteverdi. |
|
Se nominell rente. |
|
En viktig todeling av økonomien er delingen i realøkonomi og pengeøkonomi eller finansøkonomi. Realøkonomi handler om realøkonomiske forhold som ressurser og produkter, det vil si tilbud (produksjon) av og etterspørsel etter varer og tjenester, i motsetning til pengeøkonomi, som handler om finans- eller pengeøkonomiske forhold som gjeld og fordringer. I makroøkonomien er vi vanligvis mest opptatt av de realøkonomiske forhold. Men pengeøkonomien er i dag nødvendig for at samfunnet effektivt skal klare å omforme ressurser til varer og tjenester som direkte eller indirekte kan brukes til å dekke menneskers behov. |
|
Realøkonomiske virkninger i form av høyere produksjon, økt sysselsetting, høyere forbruk og lignende. |
|
Realøkonomiske virkninger i form av lavere produksjon, lavere forbruk o l. |
|
Endringer i realøkonomiske størrelser, for eksempel redusert etterspørsel etter arbeidskraft som følge av kostnadsstigning, eller økte realinvesteringer som følge av rentefall. |
|
Se konkurranseevne. |
|
I økonomisk forstand vanligvis størrelser målt i faste priser. |
|
BNP målt i faste priser, se bruttonasjonalprodukt. |
|
Prisforholdet, prisen på et gode i forhold til prisen på andre goder. |
|
Et regime med flytende valutakurs hvor markedskreftene til enhver tid bestemmer valutakursen uten at myndighetene gjør noe forsøk på å påvirke kursen, i motsetning til når vi har et regime med styrt flyt eller et fastkursregime. |
|
Prisen du betaler for å disponere andres penger, eller som du forlanger for å avstå egne penger i en periode, eller kort: prisen på penger. Som liten aktør har du lite å si når denne prisen bestemmes. Men den tyske sentralbanksjefen, hans amerikanske og norske kolleger, Norges finansminister og LO-leder samt internasjonale valutaspekulanter - de trekkene disse foretar seg, er viktige for renten i Norge. Se nominell rente. |
|
Samme som finansbalansen. |
|
Rentekorridor |
En korridor for rentenivået fastlagt av sentralbanken for å påvirke pengemarkedet. Taket i rentekorridoren er den høyeste signalrenten (i Norge døgnlånsrenten) og gulvet den laveste signalrenten (i Norge foliorenten). |
Renteparitet |
|
Lovbestemt andel av alle innskudd fra publikum som bankene måtte holde som reserveinnskudd i Norges Bank. Ble opphevet i Norge i juni 1987 (men kan bli innført igjen). |
|
Bankenes innskudd i Norges Bank. |
|
En forbigående konjunkturnedgang. |
|
Se allokering. |
|
Ressurser i økonomisk forstand |
Innsatsfaktorer som brukes i produksjon av varer og tjenester. Se produksjonsfaktorer. |
Når myndighetene i et regulert valutamarked (det vil si i et fastkursregime) setter opp (skriver opp) verdien på landets valuta. Når for eksempel norske kroner revalueres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp. |
|
Det forhold at økt budsjettunderskudd uten tilsvarende kutt i offentlige utgifter, før eller senere vil møtes av en tilsvarende skatteøkning. |
|
Priser som er konstante på kort sikt, i den forstand at de ikke endrer seg lett. Motsatt fleksible priser. |
|
Egenskap ved et gode slik at én persons nytte av godet reduserer andres nytte. |
|
S
|
|
Se økonomi. |
|
Summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd. I markedet lik arealet mellom tilbuds- og etterspørselskurvene opp til likevektskvantum. |
|
De bedriftsøkonomiske kostnadene, korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine kostnadsvurderinger. Tilsvarende gjelder også for en persons konsumbeslutninger. |
|
Summen av konjunkturledighet og naturlig arbeidsledighet. |
|
Etter økonomene Paul A Samuelson og Robert M Solow. Menyen
består av to ”retter”, som myndighetene må velge mellom: enten høy
prisstigning med lav arbeidsløshet eller svakere prisstigning med høyere
arbeidsløshet. |
|
Says
lov |
”Tilbudet skaper sin egen etterspørsel.” Følgelig er overproduksjon umulig. Fremlagt i 1803 av den franske økonom J B Say (1767–1832). |
Samme som sentralbank. |
|
Seddelfond |
Et valutakursregime hvor myndighetene ikke trykker mer penger enn de til enhver tid har dekning for i utenlandsk valuta. |
Den inntekt staten skaffer seg ved å trykke penger. Se inflasjonsskatt. |
|
De fleste land har en sentralbank, som er en del av den offentlige sektor. I Norge er sentralbanken Norges Bank, og den er ansvarlig for trykking av sedlene våre og preging av myntene våre og er den sentrale utøver av den løpende pengepolitikk. Kalles ofte seddelbank. |
|
Se strukturledighet. |
|
Se styringsrente. |
|
Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra sikkerhetsmotivet. |
|
Enkelte bedrifter og personer setter sin ære i å betale prompte. Men det kan dukke opp uforutsette utgifter, og for å gardere seg mot det, trengs det en viss kasse, en viss likvid beholdning. Hvor mye likviditet vi ønsker å ha til disposisjon til dette formålet, må vi regne med er avhengig av hva det koster. Kostnadene (alternativkostnadene) ved å være likvid er det rentetapet vi får på grunn av at vi ikke har plassert likviditeten i rentebærende fordringer, for eksempel obligasjoner, eller i banken. |
|
Brå endringer i økonomiske størrelser vi ikke har herredømme over (eksogene variabler). Vi skiller mellom tilbudssjokk, som er brå endringer i produksjonskostnader eller i produktiviteten, og som fører til skift i aggregert tilbud, og etterspørselssjokk, som er brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk, og som fører til skift i aggregert etterspørsel. |
|
Endringen i gjennomsnittskostnadene som følge av at produksjonen øker. Tre muligheter: Stordriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene faller, driftsnøytralitet vil si at gjennomsnittskostnadene er konstante, og smådriftsfordeler eller stordriftsulemper vil si at gjennomsnittskostnadene øker. |
|
Økningen i produktmengde som følge av at bruken av alle innsatsfaktorer økes med samme prosent. Tre muligheter: avtagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mindre enn økningen i innsatsfaktorene, konstant skalautbytte vil si at produksjonen øker i takt med økningen i innsatsfaktorene, og tiltagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mer enn økningen i innsatsfaktorene. |
|
Lovbestemte ytelser til det offentlige som det ikke er knyttet noen bestemt eller individuell motytelse til. |
|
skjer når skatter, avgifter og subsidier påvirker prisene i økonomien. For eksempel kan en skatt som pålegges en produsent, i større eller mindre grad føre til prisøkning (overveltes i prisen) på produktet. |
|
Benyttes ofte om statens skatteinntekter. Se proveny. |
|
Næringer på hjemmemarkedet som ikke er utsatt for konkurranse fra import. |
|
Virkningen på etterspørselen etter et gode av en økning i prisen på godet kan deles i en substitusjonseffekt og en inntektseffekt. Substitusjonseffekten er alltid negativ, mens inntektseffekten enten kan være negativ (normalt gode) eller positiv (mindreverdig gode). En økning i prisen på et normalt gode fører derfor til mindre etterspørsel etter godet, mens en økning i prisen på et mindreverdig gode teoretisk kan fører til økt etterspørsel (Giffenparadokset, men i praksis er det aldri påvist), men som regel fører det til redusert etterspørsel. |
|
Se skalafordel. |
|
Fundamentet i den økonomiske politikken fra 1992 til 1998, trukket opp i Langtidsprogrammet 1994–1997 (Oslo 1992) som en samlet strategi for å redusere arbeidsledigheten. Kan oppfattes som en ”pakt” mellom myndighetene og partene i arbeidslivet som skulle bidra til en lavere pris- og kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere, ved at lønnsveksten i Norge skulle ligge lavere enn hos handelspartnerne mens valutakursen skulle være stabil, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen ble styrket. |
|
Samfunnets grensenytte, lik summen av privat grensenytte og ekstern grensenytte. |
|
Samfunnets grensekostnader, lik summen av private grensekostnader og eksterne grensekostnader. |
|
Et økonomisk system hvor staten eier kapital og land og incentivene er basert på lover og reguleringer. |
|
Det forhold at vi sparer en andel av en inntektsøkning, som igjen fører til redusert multiplikatorvirkning. Vi sier at en del av inntektsøkningen lekker til sparing. Se multiplikator. |
|
Den del av disponibel inntekt som ikke konsumeres. Netto sparing er fratrukket kapitalslit, mens brutto sparing inkluderer kapitalslit. Sparing kan enten være nettorealinvestering eller nettofinansinvestering. Et lands sparing er summen av landets nettorealinvestering og landets overskudd på driftsbalansen overfor utlandet (landets nettofinansinvestering). |
|
Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra spekulasjonsmotivet. |
|
Ønsket om å sitte med penger for å utnytte uforutsette gunstige kjøp av så vel varer (realkapital) som verdipapirer (finanskapital). Kostnaden (alternativkostnaden) er den renten du taper fordi du ikke har plassert pengene i rentebærende fordringer. |
|
Etterspørselsregulerende tiltak med sikte på å holde høy sysselsetting, lav pris- og kostnadsstigning og balanse i utenriksøkonomien. |
|
Stackelberg-modellen
|
En modell for et oligopol med ett dominerende foretak og et fåtall mindre foretak som hver for seg ikke har markedsmakt nok til å påvirke prisen, og derfor følger prissettingen til det dominerende foretaket. |
Stagnasjon samtidig med inflasjon, det vil si en situasjon med fallende produksjon og stigende priser. |
|
Oversikt over statens forventede inntekter og utgifter for
et bestemt år. Legges frem for Stortinget som St prop nr 1 hver sesjon og
viser i detalj hvilken politikk regjeringen har tenkt å føre i budsjettåret. |
|
Norges Banks forsøk, ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, på å nøytralisere virkningene på basispengemengden av endringer i valutareservene. |
|
Stive priser |
Samme som rigide priser. |
Se skalafordel. |
|
Se skalafordel. |
|
Påstander eller antagelser om aktørenes adferd, det vil si det er våre hypoteser eller vår teori (strukturell: som gjelder den indre oppbygning og sammensetning). |
|
Summen av omstillingsledighet, som er ledighet som skyldes at bedrifter nedlegges på grunn av konjunkturnedgang, og sesongledighet som skyldes at visse næringer er virksomme bare deler av året, eller at aktiviteten varierer sterkt i løpet av året (jf naturlig arbeidsledighet). |
|
Se beholdning |
|
Et fast beløp i avgift per enhet kjøpt. |
|
De viktigste rentene Norges Bank styrer: foliorenten og døgnlånsrenten. Også kalt signalrentene. |
|
Styrt flyt
(dirty float) |
Et regime med flytende valutakurser, men hvor myndighetene kjøper eller selger så mye valuta som er nødvendig for å holde kursen innen ønskede grenser. Nær målsoneregime. |
Finansiell støtte. Overføring fra det offentlige til bedriftene, det vil si en utbetaling, uten krav om direkte motytelse (det motsatte av avgift). |
|
Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene gode flytter konsumenten langs en gitt indifferenskurve til et punkt med en ny marginal substitusjonsbrøk |
|
Substitutt |
Det samme som et alternativt gode |
(den knekkede etterspørselskurve) En modell hvor etterspørselskurven rettet mot hver enkelt foretak, er knekket. Knekket følger av forutsetningen om at konkurrenten følger etter dersom et enkelt foretak kutter prisen, men ikke dersom det hever prisen. |
|
T
|
|
Visse ”naturgitte” regler, som riktignok av og til brytes, men som stort sett gjelder som tendens. Økonomiske ”lover” og sammenhenger er tendenslover (det vil si de gjelder bare i ”gjennomsnitt”, det kan være store avvik, men tendensen er sannsynlig). Målet med økonomisk vitenskap er å oppdage disse tendensreglene, eller tendenslovene, og så beskrive dem så enkelt og så nøyaktig som mulig. |
|
Et utsagn, eller et sett med sammenhengende utsagn, om årsak og virkning, aksjon og reaksjon. Teori er derfor forenkling og abstrahering. Teori kommer av det greske ordet theoria, som betyr ”betraktning”. |
|
Sammenhengen mellom den mengden av et gode produsentene planlegger å selge, og prisen på godet, cet. par. |
|
En graf som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og tilbudet av godet. Tilbudskurven faller sammen med marginal alternativkostnad. |
|
En situasjon hvor tilbudt mengde er større enn etterspurt mengde. |
|
En økonomisk retning som legger vekt på tilbudssiden, og som er opptatt av hva som flytter aggregert tilbud utover. Skolen hevder at marginalskatt på lønn og kapitalinntekt reduserer arbeidsinnsats og sparing, et kutt i marginalskattene vil derfor øke faktortilbudet og total produksjon. Et ekstremt syn fremmet av den amerikanske økonomen Arthur Laffer, er at skattelette vil egentlig føre til økte skatteinntekter. |
|
Se sjokk. |
|
Se skalautbytte. |
|
En prissetting hvor konsumenten både betaler en inngangsavgift og en brukeravgift. |
|
Summen av faste og variable gjennomsnittskostnader. |
|
Verdien av de innsatsfaktorer bedriften bruker i produksjonen. Er lik summen av variable kostnader og faste kostnader. |
|
Total faktorproduktivitet |
Se produktivitet. |
Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra transaksjonsmotivet. |
|
Kostnader som partene pådrar seg mens de forsøker å bli enige om en avtale (handel), og mens de følger den opp. |
|
Fordi inntekter og utgifter som oftest ikke er synkroniserte, vil de fleste av oss beholde i likvider (se likviditet) den del av lønnen vi regner med vil gå til forbruk inntil neste lønning utbetales. Slik er det også for bedrifter. |
|
Aksiomet som sier at hvis konsumenten er stilt overfor tre godekombinasjoner, A, B og F, og hun foretrekker A fremfor B og B fremfor F, så må hun også foretrekke A fremfor F. |
|
U
|
|
To goder som er slik at en økning i prisen på det ene ikke påvirker etterspørselen etter det andre. (Krysspriselastisiteten er null.) |
|
Viser at selv med perfekt kapitalmobilitet mellom land kan det oppstå forskjeller i landenes rentenivå som følge av forventninger om valutakursendringer, som for eksempel devalueringsforventninger. |
|
Enhver markedsform som ikke er fullkommen, det vil si som ikke er frikonkurranse. |
|
Viser alle økonomiske transaksjoner et land har med resten av verden, og er delt i driftsregnskapet og kapitalregnskapet. Se også betalingsbalansen. |
|
V
|
|
Se valutareserve. |
|
Prisen på utenlands valuta, i Norge prisen i norske kroner per enhet valuta. I Norge angir valutakursen prisen i norske kr på 100 utenlandske pengeenheter (for pund, euro og dollar per én enhet). Valutakursen synker når etterspørselen etter kroner øker, det vil si når kronekursen går opp og den norske kronen blir sterkere. |
|
Styringsmål for pengepolitikken som går ut på å holde valutakursen stabil i en eller annen forstand. |
|
De forordninger og regler, det vil si den politikk som gjelder, med hensyn til hvordan valutakursen fastsettes. Vanlige regimer er blant annet fastkursregime, målsoneregime og flytkursregime, både ren flyt og styrt flyt. |
|
Populær betegnelse på en sammensetning av flere valutaer med ulik vekt, brukt som verdimåler i forhold til egen valuta. |
|
Marked for omsetning av valuta, viser tilbud av og etterspørsel etter valuta. |
|
Gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en bestemt mengde av en bestemt valuta til en på forhånd fastsatt pris, innen eller på en bestemt dato. |
|
Omfatter alle tiltak som direkte påvirker kursdannelsen på valuta. Også kalt kurspolitikk. |
|
Sentralbankens beholdning av gull og rentebærende utenlandske statspapirer. I våre makroøkonomiske modeller bruker vi en forenklet definisjon: Valutareserven er Norges Banks valutabeholdning. |
|
Sikre seg mot svingninger i valutakursen (eng.: hedge). |
|
Vare- og tjenestebalansen |
Samme som nettoeksporten. Se driftsbalansen |
Vare- og tjenestemarkedet |
Samme som produktmarkedet. |
Varer som inngår i produksjonen, men som ikke regnes som investering. |
|
En størrelse som er interessant, og som kan defineres og måles. Viktige økonomiske variabler er blant annet priser, renter, arbeidsledighet, produksjon, valutakurser og lignende. |
|
Variable kostnader per enhet produsert. |
|
Kostnader som varierer med produktmengden. |
|
I den økonomiske politikken en økonomisk størrelse (en økonomisk variabel) som myndighetene har kontroll over, direkte eller indirekte. Kalles også politisk instrument. |
|
W
|
|
Økonomisk lov, utledet av den franske økonomen Leon Walras (1834–1910), som sier at om vi har likevekt i alle unntatt ett marked, da er det likevekt også i det siste. |
|
X
|
|
Samme som oppblåste kostnader. |
|
Y
|
|
Balanse i utenriksøkonomien, det vil si at kapitalstrømmen (i løpet av et år) inn i landet akkurat svarer til kapitalstrømmen ut av landet. Det er da ingen endringer i valutareservene og summen av nettoeksporten og netto kapitalflyt er lik null. Ser vi bort fra kapitalflyt, betyr ytre balanse likhet (balanse) mellom eksport og import, det vil si når nettoeksporten er null. |
|
Ø
|
|
Læren om hvordan knappe ressurser kan utnyttes til alternative formål for å tilfredsstille menneskenes behov best mulig. En økonomi er derfor en mekanisme som fordeler knappe ressurser på konkurrerende formål. Det vil si at økonomi er studiet av hvordan samfunnet løser problemet med hva som skal produseres, hvem det skal produseres for, og hvordan det skal produseres (H-3-regelen). Hva innebærer at vi må fastsette priser på og mengde av de forskjellige varer og tjenester. Hvem innebærer en fordeling av produksjonsresultatet. Hvordan innebærer at vi fastlegger produksjonsmetoden, det vil si teknologien. |
|
Se optimalisere |
|
Det folk gjør for å hanskes med knapphet. |
|
Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. En tilstand hvor det, gitt teknologi og ressurstilgang, ikke er mulig å bedre situasjonen for ett individ uten at samtidig minst ett annet individ får det verre. Denne definisjonen av økonomisk effektivitet inneholder ingen betraktninger om hvilke goder som bør produseres, ei heller noe om fordelingen av disse godene. (Ofte kalt Pareto-optimalitet etter den italienske økonom og sosiolog Vilfredo Pareto (1848–1923), som var den første som formulerte kriteriet). |
|
Et gode som er knapt i forhold til samlet etterspørsel etter det. Det må derfor rasjoneres, vanligvis ved hjelp av pris. Et økonomisk gode er altså en vare eller en tjeneste som noen er villig til å betale for. |
|
Se tendenslov. |
|
Betyr at individene søker maksimal tilfredshet og følgelig alltid utnytter enhver mulighet til å forbedre sin situasjon. |
|
En ressurs som er knapp og som derfor krever en pris større enn null. Se knapp ressurs. |
|
Se variabel. |
|
Økning i et lands totale produksjon over tid, eller skarpere, økning i et lands produksjon per innbygger over tid. |
|
Se sjokk. |
|
Betegnelse på sammenhenger som kan utledes av nasjonalregnskapet. |
|
Den økonomiske og monetære union, med blant annet overgang til felles valuta for EU-landene fra 1. juli 1999. ØMU ble endelig vedtatt i den omstridte Maastricht-traktaten i 1991, etter gjennomføringen av det indre marked, et felles EU-marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. |
|
Å
|
|
Et land som har økonomisk samkvem med andre land. |
|
Myndighetenes salg og kjøp av obligasjoner for å påvirke pengetilbudet, renten og bankenes reserver. Vanligvis er det sentralbanken som utfører de åpne markedsoperasjonene. Hvis Norges Bank kjøper obligasjoner, øker bankenes reserver og derved pengetilbudet. Hvis Norges Bank selger obligasjoner, reduseres pengetilbudet. I vår ISLM-modell regner vi nærmest åpne markedsoperasjoner for å være myndighetenes eneste pengepolitiske virkemiddel. I store deler av etterkrigstiden (frem til 1980-årene) har imidlertid markedsoperasjoner vært det eneste pengepolitiske virkemiddel som ikke er blitt brukt i Norge! |
Til toppen – Til Samfunnsøkonomi - Til Dedekams forside – Til Folkeboken
Oppdatert
16. januar 2006 Copyright 20©06 Anders
Dedekam jr