LOVER, REGLER, PARADOKSER OG TEOREMER I ØKONOMISK TEORI
Uten kommentar. Samlet av professor
ØKONOMISKE LOVER ER
TENDENSLOVER, DE GJELDER BARE I GJENNOMSNITT OG IKKE SOM EKSAKTE SAMMENHENGER
Produsentene i en
markedsøkonomi vil i egeninteresse justere sin produksjon slik at den er i
overensstemmelse med konsumentenes ønsker
Det er ingen grunn
til å forvente at avstemninger skal følge transitive preferanser
Hvis
eiendomsretter eksisterer og private parter kan forhandle om ressursallokering
uten kostnader, kan de selv løse problemet med eksterne virkninger
Forholdet mellom konsumentbetalt del og produsentbetalt del av en avgift er lik forholdet mellom tilbudselastisiteten og etterspørselselastisiteten
Ansatte som er inkompetente
forfremmes direkte til lederstillinger selv om de bare et kort øyeblikk har
hatt en stilling som harmonerer med deres kompetansenivå
De relative inntektsforskjeller
teller. Derfor kopierer man hverandre, det vil si de mindre velholdne kopierer
de mer velholdne
En økning i inntekten alt annet like (ceteris paribus) reduserer andelen av forbruksutgifter brukt på mat
Nominell rente er summen av realrenten og inflasjonen
Én prosents økning i inflasjonen øker nominell rente med én prosent
Et foretaks
størrelse og foretakets vekstrate er uavhengige
Uansett hvilket pengetilbud de
pengepolitiske myndigheter velger å styre, vil det automatsikk bli utsatt for forstyrrelser
som gjør det vanskelig å kontrollere det
GOSSENs LOV (I
KONSUMET)
Ved nyttemaksimering skal nytten
av den siste krone være lik i alle anvendelser
Ved profittmaksimum skal produktet av den siste krone være lik i alle anvendelser
En balansert økning av offentlige utgifter
og inntekter fører til økt produksjon
I et marked for et homogent gode
hvor alle kjøpere og selgere har fullkommen informasjon om priser, tilbud og
etterspørsel hos alle de øvrige markedsaktørene, gjelder det én, og bare én
pris på godet
Når prisene øker, går renten
opp, noe som fører til mindre kjøp av investeringsvarer, og dermed redusert
etterspørsel
De fleste ting folk ønsker seg er bare
tilgjengelig i begrensede mengder
Konsumerer du mer av et gode, øker
din totale nytte, men etter hvert som du konsumerer mer og mer av godet, øker
din totale nytte mindre og mindre
Jo mer forbrukeren allerede
konsumerer av gode 2, desto mindre er haun villig til å avstå av gode 1 for å
få ytterligere en enhet av gode 2
Økningen i produktmengden som følge
av trinnvis like store økninger av en innsatsfaktor mens andre innsatsfaktorer
holdes konstant, vil før eller senere avta
En
vare koster det samme i en gitt valuta uansett hvor den omsettes
Loven om økende (relative) kostnader
gjelder når samfunnet, for å få like ekstra mengder av et gode, stadig må ofre
større mengder av andre goder
Når prisen på et gode stiger
samtidig som alt annet er like (ceteris paribus) stiger også tilbudet av godet
I et fritt marked vil prisen
bevege seg mot et nivå hvor det kjøperne etterspør akkurat svarer til det
selgerne tilbyr, slik at likevektsprisen bestemmes av skjæringen mellom
tilbudskurven og etterspørselskurven
Når prisen på et gode stiger
samtidig som alt annet holdes konstant (ceteris paribus), etterspørres mindre
av godet
I et fastkursregime, gitt
virkemiddelregelen, bør pengepolitikken benytters for å nå ekstern likevekt og
finanspolitikken for nå intern likevekt
Når norske priser øker,
reduseres vår konkurranseevne, noe som fører til økt import og redusert eksport
Myndighetene kan ikke nå flere
mål enn de har virkemidler
(Utledet fra Tinbergens teorem, se det.)
Prinsippet
om at irrelevante detaljer skjæres bort
For hvert prosentpoeng arbeidsledigheten faller, stiger reelt BNP med tre prosent
Inntekten
fordeler seg blant innbyggerne å på samme måte i ulike samfunn, uansett
skattesystem
Ethvert
arbeid fyller den tiden som er satt av til å utføre det
I enhver organisasjon vil de ansatte
forfremmes til de når sitt inkompetansenivå
Når prisene øker, faller husholdningenes kjøpekraft, og konsumentene vil da føle seg fattigere og følgelig bruke mindre
Det forhold at et økt budsjettunderskudd som følge av skattelette uten tilsvarende kutt i offentlige utgifter, ikke har stimulerende virkning fordi forbrukerne forventer at det før eller senere vil møtes av en tilsvarende skatteøkning
Hvis lønnen ligger
over eksistensminimum vil det føre til høyere fødselsrate og derved større
befolkning noe som igjen presser lønnen ned til eksistensminimum
Alle
land har komparative fortrinn i noe, og vil tjene på handel
Tilbudet
skaper sin egen etterspørsel
Ønsker
myndighetene en annen fordeling av godene, bør de ikke gripe inn i markedet,
men heller omfordele initialressursene (inntekt, eiendomsrett) og la markedet fungere
fritt deretter
Virkningen på etterspørselen
etter et gode av en økning i prisen på godet kan deles i en substitusjonseffekt
(prisvridningseffekt) og en inntektseffekt. Substitusjonseffekten er alltid
negativ, mens inntektseffekten kan enten være negativ (normalt gode) eller
positiv (mindreverdig gode). En økning i prisen på et normalt gode fører
derfor til mindre etterspørsel etter godet, mens en økning i prisen på et
mindreverdig gode fører til redusert etterspørsel. (Teoretisk kan det også føre
til økt etterspørsel etter et mindreverdig gode (Giffenparadokset), men i
praksis er det aldri påvist)
SPAREPARADOKSET (The Paradox of Thrift)
Paradokset fastslår at dersom
alle sparer mer penger i tider med resesjon (nedgangstider) så vil aggregert
etterspørsel falle og i sin tid redusere befolkningens sparing.
I en økonomi med full
ressursutnyttelse (full sysselsetting) må vi alltid oppgi noe av et gode, for å
øke produksjonen av et annet gode
Hvis inflasjonen er i ferd med å overstige inflasjonsmålet, må sentralbanken sette renten tilstrekkelig opp til at inflasjonen reduseres mot målet
En nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at en økonomisk politikk skal være effektiv, er at det eksisterer like mange uavhengige virkemidler som det er mål
Hvert virkemiddel bør settes inn
mot det mål hvor virkemiddelet er relativt sett mest effektivt
Når en industrialisert økonomi vokser, vokser offentlige utgifter
sterkere
Har
vi n markeder og n - 1 er i likevekt, da er det også likevekt i det siste
markedet
Til toppen – Til Samfunnsøkonomi - Til Dedekams forside – Til Folkeboken
Copyright ©