LOVER, REGLER, PARADOKSER OG TEOREMER I ØKONOMISK TEORI
Kommentarutgave samlet av professor
ØKONOMISKE LOVER ER
TENDENSLOVER, DE GJELDER BARE I GJENNOMSNITT OG IKKE SOM EKSAKTE SAMMENHENGER
I tillegg til selve loven
informeres det kort om eventuelt opphavsmann eller –kvinne og noen ganger er
det med en tolkning eller en forklaring
Produsentene i en
markedsøkonomi vil i egeninteresse justere sin produksjon slik at den er i
overensstemmelse med konsumentenes ønsker
Det er ingen grunn
til å forvente at avstemninger skal følge transitive preferanser
Under visse forutsetninger om folks preferanser mellom valgmuligheter, er det alltid umulig å finne en stemmeregel hvor en valgmulighet fremstår som den prefererte. Det enkleste eksemplet er Condorcets paradoks: Folk skal velge mellom tre personer til et verv. La oss kalle personene Bondevik (B), Pettersen (P) og Stoltenberg (S). En tredjedel av velgerne rangerer kandidatene slik B, P, S. En tredjedel rangerer dem P, S, B. Den siste tredjedelen rangerer dem S, B, P. Vi ser at flertallet (to tredjedeler) foretrekker Bondevik fremfor Pettersen og flertallet foretrekker Pettersen fremfor Stoltenberg. Det skulle da følge (av transitivitetsaksiomet) at flertallet foretrekker Bondevik fremfor Stoltenberg. Men slik er det ikke. Her foretrekker nemlig et flertall Stoltenberg fremfor Bondevik.
Hvis
eiendomsretter eksisterer og private parter kan forhandle om ressursallokering
uten kostnader, kan de selv løse problemet med eksterne virkninger
Forholdet mellom konsumentbetalt del og produsentbetalt del av en avgift er lik forholdet mellom tilbudselastisiteten og etterspørselselastisiteten
Tilsvarende gjelder for en subsidie, som kan betraktes som en negativ avgift.
Ansatte som er inkompetente
forfremmes direkte til lederstillinger selv om de bare et kort øyeblikk har
hatt en stilling som harmonerer med deres kompetansenivå
Loven kommer fra tegneseriefiguren Dilbert tegnet av Scott Adams. Sagt på en annen måte: De mest ineffektive blir systematisk forflyttet til en posisjon der de gjør minst skade, det vil si til ledelse. Selv om utgangspunktet for teorien er humoristisk, har mer eller mindre formelle undersøkelser støttet den.
De relative inntektsforskjeller
teller. Derfor kopierer man hverandre, det vil si de mindre velholdne kopierer
de mer velholdne
En økning i inntekten alt annet like (ceteris paribus) reduserer andelen av forbruksutgifter brukt på mat
Etterspørselen etter mat vil øke, men ikke så raskt som inntekten
Nominell rente er summen av realrenten og inflasjonen
(Også formulert slik: realrenten er lik nominellrente minus (forventet) inflasjon)
Én prosents økning i inflasjonen øker nominell rente med én prosent
(bygger på Fisherligningen og forutsetter konstant realrente)
Et foretaks
størrelse og foretakets vekstrate er uavhengige
Det vil si et foretaks vekstrate i en periode er uavhengig av foretakets størrelse ved begynnelsen av perioden. Loven er formulert av Robert Gibrat (1904–1980), men er stort sett forkastet i nyere undersøkelse.
Uansett hvilket pengetilbud de
pengepolitiske myndigheter velger å styre, vil det automatsikk bli utsatt for
forstyrrelser som gjør det vanskelig å kontrollere det
“Any measure of the money supply you try to target will automatically
become subject to distortions that make it hard to control”. (David Smith Free Lunch, Profile books, 2003:182)
The
observation by Professor Charles Goodhart that when an empirical regularity
starts to be exploited as a basis for economic policy, it is liable to break
down. This is one application of the Lucas critique, that the observed behavior
of economic systems is affected by the economic policies in force. If the
policy regime changes, the behavior of the economy is liable to change, so that
econometric models fitted during earlier policy regimes become unreliable as
basis for predicting the effects of new policies. (John Black,
Ved
nyttemaksimering skal nytten av den siste krone være lik i alle anvendelser
Ved profittmaksimum skal produktet av den siste krone være lik i alle anvendelser
Det vil si at hver innsatsfaktor etterspørres til det punkt hvor grenseproduktiviteten
per krone brukt på den er like stor som grenseproduktiviteten av en krone
brukt på hvilken som helst annen innsatsfaktor
En balansert økning av offentlige utgifter
og inntekter fører til økt produksjon
I et marked for et homogent gode
hvor alle kjøpere og selgere har fullkommen informasjon om priser, tilbud og
etterspørsel hos alle de øvrige markedsaktørene, gjelder det én, og bare én
pris på godet
Når prisene øker, går renten opp,
noe som fører til mindre kjøp av investeringsvarer, og dermed redusert
etterspørsel
De fleste ting folk ønsker seg er bare
tilgjengelig i begrensede mengder
I verden finnes det en endelig mengde av menneskelige og andre ressurser som den beste tekniske kunnskap kan bruke til å fremstille bare begrensede maksimumsmengder av hvert enkelt økonomisk gode. Derfor er det ingen steder på jorden at tilbudet er så rikelig eller smaken så begrenset at gjennomsnittsfamilien kan få mer enn nok av alt den måtte ønske seg
Konsumerer du mer av et gode,
øker din totale nytte, men etter hvert som du konsumerer mer og mer av godet,
øker din totale nytte mindre og mindre
Jo mer forbrukeren allerede
konsumerer av gode 2, desto mindre er haun villig til å avstå av gode 1 for å
få ytterligere en enhet av gode 2
Økningen i produktmengden som
følge av trinnvis like store økninger av en innsatsfaktor mens andre
innsatsfaktorer holdes konstant, vil før eller senere avta
Oppdaget i 17660-årene av Anne Robert Jaques Turgot som var Louis XVIs finansminister. Kalles også for Gossens første lov i produksjonen.
En
vare koster det samme i en gitt valuta uansett hvor den omsettes
Loven om økende (relative)
kostnader gjelder når samfunnet, for å få like ekstra mengder av et gode,
stadig må ofre større mengder av andre goder
Når prisen på et gode stiger
samtidig som alt annet er like (ceteris paribus) stiger også tilbudet av godet
I et fritt marked vil prisen
bevege seg mot et nivå hvor det kjøperne etterspør akkurat svarer til det
selgerne tilbyr, slik at likevektsprisen bestemmes av skjæringen mellom
tilbudskurven og etterspørselskurven
Når prisen på et gode stiger
samtidig som alt annet holdes konstant (ceteris paribus), etterspørres mindre
av godet
Alfred Marshall (1842–1924), engelsk økonom, professor i Cambridge til 1908, etterfulgt av Pigou.
I et fastkursregime, gitt
virkemiddelregelen, bør pengepolitikken benytters for å nå ekstern likevekt og
finanspolitikken for nå intern likevekt
Når norske priser øker,
reduseres vår konkurranseevne, noe som fører til økt import og redusert eksport
Myndighetene kan ikke nå flere
mål enn de har virkemidler
(Utledet fra Tinbergens teorem, se det.)
Prinsippet
om at irrelevante detaljer skjæres bort
Etter
filosofen William Occam (ca. 1285–1329) som virket i det 14. århundre.
Opprinnelig lød det slik på latinsk Entia non sunt multiplicanda praeter
necessitatem, eller ikke ta med flere ting enn det som er absolutt
nødvendig. Loven ble på latin ofte
kalt lex parsimoniae, det vil si gjerrighetsloven. Loven var
alminnelig kjent i middelalderen. Det var ikke opprinnelig Occam som formulerte
loven, men han anvendte den så ofte at navnet hans ble hengende ved den.
For hvert prosentpoeng arbeidsledigheten faller, stiger reelt BNP med tre prosent
Press i
økonomien reduserer arbeidsledigheten: for
hvert prosentpoeng arbeidsledigheten er over den naturlige arbeidsledighet, er
reelt BNP tre prosentpoeng under potensielt BNP.
Inntekten
fordeler seg blant innbyggerne å på samme måte i ulike samfunn, uansett
skattesystem
Ethvert
arbeid fyller den tiden som er satt av til å utføre det
Satirisk spissformulering av den britiske statsviter Cyril Northcote Parkinson (1909–93) først offentliggjort i Economist 1957.
I enhver organisasjon vil de ansatte
forfremmes til de når sitt inkompetansenivå
Alt verdifullt arbeid utføres derfor av folk som ennå ikke har nådd inkompetansenivået. Humoristisk og satirisk (like fullt alvorlig) lov formulert av professor Lawrence J. Peter i 1969.
Når prisene øker, faller husholdningenes kjøpekraft, og konsumentene vil da føle seg fattigere og følgelig bruke mindre
Arthur Cecil Pigou (1877–1959), engelsk økonom, overtok Alfred Marshalls professorat i Cambridge 1908, og overlevde sin student Keynes med 15 år.
Det forhold at et økt budsjettunderskudd som følge av skattelette uten tilsvarende kutt i offentlige utgifter, ikke har stimulerende virkning fordi forbrukerne forventer at det før eller senere vil møtes av en tilsvarende skatteøkning
Økt underskudd i offentlige budsjetter motsvares eksakt av et tilvarende økt overskudd i privat sektor.
Hvis lønnen ligger
over eksistensminimum vil det føre til høyere fødselsrate og derved større
befolkning noe som igjen presser lønnen ned til eksistensminimum
Arbeidet kan i det korte løp ligge over eksistensminimum, men i det lange løp vil befolkningsøkningen presse lønnen ned mot eksistensminimum. Er ikke lenger akseptert fordi rike nasjoner i praksis nå har lavere fødselsrater enn fattige.
Alle
land har komparative fortrinn i noe, og vil tjene på handel
Ricardos berømte eksempel antok at to land, England og Portugal, bare produserer to varer, vin og stoff. Altså tekstil, ikke hasj. I Portugal hvor solen skinner ofte, er de flinke til å lage vin, 25 mann bruker i gjennomsnitt én dag på å produsere et fat med vin. I England, derimot, er de på langt nær så flinke med vin, 200 man trenger de for å produsere et fat i løpet av én dag, og da har vi ikke vurdert kvaliteten på vinen! Det er åpenbart at Portugal er best tjent med å produsere vin. Men hva med stoff? Det viser seg at i Portugal bruker 25 mann én dag på å produsere en rull med stoff. I England er de mere effektiv i stoffproduksjon enn i vinproduksjon, men likevel ikke så effektive som i Portugal – femti arbeidere bruker én dag på én rull. Så hva burde skje? Portugal har absolutte fordeler i begge produksjonene. Er England ute av spillet? Ricardo forklarte at i dette tilfellet ville det være en nettoøkning i samlet produksjon om Portugal svitsjer produksjonen fra klær til vin, og England gjør det motsatte.
For å se dette, gå ut fra følgende: Begge land har like mange arbeidere, 50 000 av dem. De er fordelt 50–50 på stoffproduksjon og vinproduksjon. I Portugal produserer de da 1000 fat med vin og 1000 ruller med stoff. I England, derimot, er de jo langt mindre produktive, der produserer de 125 fat med vin (200 mann per dag per fat, 25 000 mann gir 25000:200 = 125 fat) og 500 ruller med tøy. Hvis England nå bruker alle vinarbeiderne til å produsere stoff i stedet for vin, vil de også produsere 500 ruller. I alt produserer da England 1000 ruller stoff, men ingen vin. Hvis Portugal svitsjer noe av sin stoffproduksjon til vinproduksjon for å tilfredsstille engelske vindrikkere, vil de uansett produsere 2000 enheter til sammen. England har økt sin produksjon fra til sammen 625 enheter til 1000 enheter. Samlet har derfor ”verdensproduksjonen” gått opp.
Men hvorfor skulle Portugal ønske å kjøpe stoff produsert mindre effektivt enn de selv kan gjøre? Svaret er at prisen på engelsk stoff vil bli bestemt av ”verdens”-nivået. Engelske stoffarbeidere vil tendere til å få halvparten så mye betalt som portugisiske stoffarbeidere fordi de bare er halvparten så effektive. Portugiserne vil derfor ha råd til å kjøpe en betydelig del av den økte verdensproduksjonen. Samtidig er der en gevinst for England og dets arbeidere ved å svitsje fra den meget ineffektive vinproduksjonen til stoffproduksjonen. Det er altså en vinn-vinn situasjon.
Tilbudet skaper sin egen
etterspørsel
Følgelig er overproduksjon umulig. Fremlagt i 1803 av den franske økonom J B Say (1767–1832). Begrunnelse: de som produserer varer og tjenester skaper også kjøpekraft til å kjøpe andre varer og tjenester. Gjelder nok i det lange løp, men ikke på kort sikt. Say burde kanskje mer vært kjent for å være en av de første som innså at verdien av et gode bestemmes av brukerens nytte og ikke av produksjonskostnadene
Ønsker
myndighetene en annen fordeling av godene, bør de ikke gripe inn i markedet,
men heller omfordele initialressursene (inntekt, eiendomsrett) og la markedet
fungere fritt deretter
Virkningen på etterspørselen
etter et gode av en økning i prisen på godet kan deles i en substitusjonseffekt
(prisvridningseffekt) og en inntektseffekt. Substitusjonseffekten er alltid
negativ, mens inntektseffekten kan enten være negativ (normalt gode) eller
positiv (mindreverdig gode). En økning i prisen på et normalt gode fører
derfor til mindre etterspørsel etter godet, mens en økning i prisen på et
mindreverdig gode fører til redusert etterspørsel. (Teoretisk kan det også føre
til økt etterspørsel etter et mindreverdig gode (Giffenparadokset), men i
praksis er det aldri påvist)
SPAREPARADOKSET (The Paradox of Thrift)
Paradokset fastslår at dersom
alle sparer mer penger i tider med resesjon (nedgangstider) så vil aggregert
etterspørsel falle og i sin tid redusere befolkningens sparing.
Hvis alle sparer mer, reduseres samlet konsum, noe som fører til fall i aggregert etterspørsel og som i sin tur reduserer økonomisk vekst. Mindre produksjon gir igjen mindre inntekter, og selv om spareandelen har økt, kan den samlede sparingen bli mindre enn før. Spareparadokset ble fremsatt av John Maynard Keynes i 1936, men var kjent før det.
I en økonomi med full
ressursutnyttelse (full sysselsetting) må vi alltid oppgi noe av et gode, for å
øke produksjonen av et annet gode
Hvis inflasjonen er i ferd med å overstige inflasjonsmålet, må sentralbanken sette renten tilstrekkelig opp til at inflasjonen reduseres mot målet
(Hentet fra Erling Steigum, Moderne makroøkonomi¸ Gyldendal akademiske, 2044: 237)
En nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at en økonomisk politikk skal være effektiv, er at det eksisterer like mange uavhengige virkemidler som det er mål
Herav følger Mål-middel-teoremet: Myndighetene kan ikke nå flere mål enn de har virkemidler.
Hvert virkemiddel bør settes inn
mot det mål hvor virkemiddelet er relativt sett mest effektivt
Når en industrialisert økonomi vokser, vokser offentlige utgifter
sterkere
Etter den tyske økonom Adolph Wagner (1835–1917).
Har
vi n markeder og n - 1 er i likevekt, da er det også likevekt i det siste
markedet
Til toppen – Til Samfunnsøkonomi - Til Dedekams forside – Til Folkeboken
Copyright ©