SAMFUNNSØKONOMISK

OPPSLAGSBOK

 

Definisjoner – oversikt og omtale av sentrale begreper i samfunnsøkonomi


Ord i forklaring som selv er med i listen, er lenket, mens ord som er definert i forklaringene, men ikke selv er oppslagsord, er i lyseblått.

A   B   C   D     F   G       J   K   L   M   N   O   P   R   S     U   V   W   X   Y   Ø   Å

A

Absoluttverdi

Absoluttverdien av et tall er alltid det positive tallet, uansett fortegn. For eksempel er absoluttverdien av – 4 lik 4.         

Adam Smiths lov om egeninteresse

Se Loven om egeninteresse.

Adaptive forventninger

Se forventninger.

AD-AS-modellen

Samme som AE-AT-modellen

Administrativ inflasjon

Økning i priser som det offentlige administrerer, det vil si fastsetter eller kontrollerer.

AE-AT-modellen

En modell som beskriver sammenhengen mellom samfunnets produksjon, etterspørsel og prisnivå, og som viser de kortsiktige svingningene i økonomisk aktivitet rundt den langsiktige trend.

Aggregert etterspørsel (AE)

Det beløpet konsumenter, bedrifter og det offentlige er villig til å bruke på varer og tjenester - gitt priser, inntekter og andre økonomiske variabler.

Aggregerte størrelser

Se makroøkonomiske størrelser.

Aggregert tilbud (AT)

Den produksjonsmengde bedriftene vil produsere og selge til gjeldende priser, produksjonskapasitet og kostnader.

Akselerasjonsprinsippet

En investeringsteori som antar at investeringene er proporsjonale med endringer i aggregert etterspørsel og derved med endringer i bruttonasjonalprodukt.

Aktivitetsnivå

Den økonomiske virksomheten i et land. Kan måles ved sysselsettingen eller nasjonalproduktet.

AKU-ledighet

Arbeidsledighet som prosentvis andel av arbeidsstyrken målt ut fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Ledige («arbeidssøkere uten arbeidsinntekt») er her definert som personer som verken utførte eller var midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuken, men som ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, svare på annonse e.l. forsøkte å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de fire ukene.

Allokering

Fordeling, benyttes i økonomisk terminologi særlig om fordelingen av produksjonsfaktorer mellom bedrifter eller næringer. Ordet ”fordeling” benyttes derimot om fordeling av inntekt, formue og levekår (velferd) mellom personer eller grupper.

Allokeringsgevinst

Gevinst som oppstår ved å allokere produksjonsressursene på en alternativ måte. Kan måles ved endringer i for eksempel nasjonalproduktet.

Allokeringstap

Motsatt av allokeringsgevinst.

Alternative goder

(Substitutter) To goder som er slik at en økning i prisen på det ene, øker etterspørselen etter det andre. (Godene substituerer (erstatter) hverandre, og krysspriselastisiteten er positiv.)

Alternativkostnad

Verdien av den beste alternative anvendelsen av ressursene.

Appresiering

Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta opp. Når for eksempel norske kroner appresieres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp.

Arbeidsintensiv

Brukes om produksjonsprosesser som bruker mye arbeidskraft i forhold til andre innsatsfaktorer.

Arbeidskraft

En av de tre produktive innsatsfaktorene (ressursene) vi opererer med i samfunnsøkonomien, de to andre er realkapital og naturressurser. Samlet arbeidskraft i et land måles ved hjelp av arbeidsstyrken, som er de av befolkningen som enten har en jobb, eller som leter etter en.

Arbeidsledighet

Den del av arbeidsstyrken som er i stand til, og villig til å arbeide til gjeldende incentiver, men som ikke finner arbeid. Når vi snakker om arbeidsledighet i modellene våre, mener vi imidlertid ledighet utover naturlig arbeidsledighet, det vil si konjunkturledighet, og da spesielt keynesiansk ledighet.

Arbitrasje

Gevinsten ved å kjøpe et gode billig i ett marked og så selge det til en høyere pris i et annet marked.

Asymmetrisk informasjon

Når en gruppe aktører vet mer enn andre.

Atomist

Én av uendelig mange konsumenter eller produsenter.

Avkastning

Samme som forrentning, det vil si inntekter fra en real- eller finansinvestering, ofte regnet i prosent av den investerte kapitalen.

Avtagende skalautbytte

 Se skalautbytte.

B

   Til toppen

Balansert budsjett

Et budsjett hvor statens totale inntekter akkurat dekker statens totale utgifter i løpet av samme finansår.

Balansert budsjettendring

En budsjettendring der økte utgifter over statsbudsjettet finansieres ved tilsvarende økte inntekter. Virkningen av en balansert budsjettendring er ekspansiv
se Haavelmos teorem.

Bankenes reserver

Bankenes innskudd i Norges Bank.

Bankpenger

Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene ”penger”, kalt bankpenger. I våre makroøkonomiske modeller blir bankpengene skapt i pengemarkedet, og pengemultiplikatoren viser hvor stor økning vi får i mengden av bankpenger når basispengemengden øker med én krone.

Basispengemengden

Den private sektors kontanter pluss bankenes reserver i sentralbanken. Kalles også sentralbankpenger eller monetære base (eng: high powered money eller monetary base).

BB-kurven

Samme som betalingsbalansekurven.

Beholdning

En beholdning er en størrelse (økonomisk variabel) målt på et gitt tidspunkt, for eksempel formue per 31.12. En strøm er en størrelse (økonomisk variabel) målt mellom to tidsperioder og måles per tidsenhet, for eksempel inntekt per år.

Behovstilfredsstillelse

 Det samme som nytte.

Betalingsbalansekurven

Viser alle kombinasjoner av rentenivå og realinntekt (nasjonalprodukt) som gir balanse i utenriksøkonomien, det vil si likevekt i valutamarkedet. Samme som BB-kurven.

Betalingsbalansen (BB)

Endringer i valutareservene, lik nettoeksporten pluss nettokapitalinnstrømningen (nettokapitalflyten). Summen av alle poster i driftsregnskapet og kapitalregnskapet med utlandet. Viser alle transaksjoner et land har med resten av verden og omfatter kjøp og salg av varer og tjenester (nettoeksport), gaver og stønader og kapitalbevegelser. Kan også uttrykkes som forskjellen mellom tilbud av og etterspørsel etter valuta i et land.

Betalingsvillighet

Det maksimale en konsument er villig til å betale for et gode.

BNP

Samme som bruttonasjonalprodukt

Bretton Woods-avtalen

Avtale undertegnet 1944 i Bretton Woods, USA, som regulerte valutasystemet etter den andre verdenskrig. Brøt sammen 1973.

Brutto(real)investering

Se realinvestering.

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

Samlet verdiskapning for hele landet, lik verdien (til markedspris) av alle de varer og tjenester landet produserer i løpet av en bestemt periode, vanligvis ett år, minus alle foretaks vareinnsats.

Bruttoproduksjonsverdien

Verdien av produksjonen av varer og tjenester i et foretak i løpet av et bestemt tidsrom, som regel ett år, når produksjonen avregnes etter den markedspris som gjelder for varene og tjenestene.

Bruttoproduktet

Differansen mellom bruttoproduksjonsverdien og vareinnsatsen.

Budsjett

Se statsbudsjett

Budsjettbetingelsen

Grensen for godekombinasjoner konsumenten har råd til.

Budsjettlinjen

En grafisk fremstilling av budsjettbetingelsen som i togodetilfellet er en linje i godediagrammet som viser hvilke godekombinasjoner konsumenten maksimalt kan kjøpe.

Budsjettoverskudd

Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er mindre enn statens totale inntekter i løpet av året.

Budsjettunderskudd

Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er større enn statens totale inntekter i løpet av året.

Budsjettpolitikk

Samme som finanspolitikk.

Bunting

Et fellestilbud på to eller flere produkter for å redusere behovet for prisdiskriminering.

C

   Til toppen

Ceteris paribus

Betyr kort og godt: ”alt annet like” og forkortes ofte til cet par. Brukes som et hjelpemiddel til å forenkle virkeligheten, slik at vi kan konsentrere oss om de sammenhengene vi er interessert i, for eksempel ved å tenke på sammenhengen mellom to variabler ganske enkelt ved å anta at alt annet er likt.

Coase teorem

Hvis eiendomsretter eksisterer og private parter kan forhandle om ressursallokering uten kostnader, kan de selv løse problemet med eksterne virkninger.

Cournot-elastisiteten

(priselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen på godet øker med én prosent, cet. par. Den er alltid negativ, men oppgis ofte i absoluttverdi.

Cournot-kurven

(Pris-forbrukskurven) En kurve i to-godediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når prisen på det ene gode endres (det vil si når budsjettlinjen svinger om et av aksepunktene).

Cournot-modellen

En markedsmodell hvor det bare er to produsenter (duopol) og hver produsent tar konkurrentens produktmengde som gitt når de maksimerer profitten.

Crowding out-effekten

Se fortrengningseffekten.

D

 Til toppen

Dagslånsrenten

Samme som døgnlånsrenten.

Daltons sats

 Forholdet mellom konsumentbetalt del og produsentbetalt del av en stykkavgift er lik forholdet mellom tilbudselastisiteten og etterspørselselastisiteten.

Deflasjon

Vedvarende nedgang i prisnivået, motsatt av inflasjon.

Dekningsbidrag

Det produsenten har til rådighet for å dekke de faste kostnadene.

Den knekkede etterspørselskurve

Se Sweezy-modellen.

Den tyske syke

Kjennetegnes av overbetalte arbeidere som har for lite å gjøre, næringslivsledere som skyr risiko og en overaktiv stat som kveler økonomisk aktivitet med høyt skattetrykk og alskens reguleringer. Sykdommen er i ferd med å ta strupetak på den gründervilje som i etterkrigstiden omskapte Tyskland fra en ruinhaug til et av Europas rikeste land. (Velferdsfødde tyskere har Europas lengste ferier, høyeste lønn, korteste arbeidstid, yngste pensjonister og eldste studenter.)

Depresiering

Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta ned. Når for eksempel norske kroner depresieres, stiger valutakursen, mens kronekursen går ned.

Depresjon

En vedvarende og dyp konjunkturnedgang
se konjunktursvingninger.

Det lange løp

Den tidsperiode som er lang nok til at bedriften kan tilpasse alle innsatsfaktorer til endringer i rammebetingelsene.

Determinerthetsaksiomet

Aksiomet som sier at konsumenten, stilt overfor et valg mellom to godekombinasjoner, A og B, må gi ett, og bare ett, av følgende tre svar: Enten prefererer hun A fremfor B, eller hun prefererer B fremfor A, eller hun er indifferent mellom A og B.

Devaluering

Når myndighetene i et regulert valutamarked (i et fastkursregime) setter ned verdien på (nedskriver) landets valuta. Når for eksempel norske kroner devalueres, stiger valutakursen mens kronekursen går ned.

Devalueringsforventning

Det forhold at aktørene i valutamarkedet forventer en devaluering.

Direkte skatter

Skatter som betales direkte av en fysisk eller juridisk person. Direkte skatter adskiller seg fra indirekte skatter, som betales i tilknytning til produksjon, omsetning, import eller eksport.

Disponibel inntekt

Inntekten som står til den enkeltes rådighet etter at skatt er betalt (inntekt minus skatt).

Dollarisering

Et annet lands valuta (gjerne USD) innføres som lokal valuta.

Driftsbalansen

En oppstilling av et lands behov for finansiering. Driftsbalansen består av vare- og tjenestebalansen (ofte kalt handelsbalansen eller nettoeksporten, det vil si netto eksport av varer og tjenester) og av rente- og stønadsbalansen (det vil si netto renteinntekter og aksjeutbytte pluss netto stønader fra utlandet). Hvis det er overskudd på driftsbalansen, vil et land normalt få økte netto fordringer overfor utlandet (det vil si utlandet skylder landet penger).

Driftsnøytralitet

Se skalafordel.

Driftsregnskapet

(overfor utlandet) Viser hvordan landets valutainntekter og valutautgifter har oppstått: import, eksport, renter til og fra utlandet, U-hjelp mm.

Dødvektstap

Reduksjon i samfunnsøkonomisk overskudd som følge av en avgift.

Døgnlånsrenten

(D-lånsrenten). Renten på bankenes kortsiktige lån (ofte dagslån) i Norges Bank, danner taket i rentekorridoren. Tidligere kalt dagslånsrenten.

E

   Til toppen

Ecu

European Currency Unit. Regne- og valutaenhet for EU-landene. Erstattet 1. januar 1999 av euro.

Ecu-indeks

En indeks som var sammensatt av et veid gjennomsnitt av EU-landenes valutakurser, og som Norge målte sin valuta mot fra oktober 1990 til 10. desember 1992.

Effektiv fordeling

En fordeling som er slik at det ikke finnes noen annen mulig fordeling som noen bedømmer som bedre, uten at samtidig andre bedømmer den som verre. En ineffektiv fordeling, derimot, er slik at det finnes andre mulige fordelinger som bedømmes som bedre av alle aktørene.

Effektiv rente

Se nominell rente.

Effektiv ressursallokering

Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. Paretooptimalitet. Er samtidig effektiv i konsumet og effektiv i produksjonen, og gir maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd.

Effektiv skala

Den produktmengde som minimerer de totale gjennomsnittskostnadene.

Effektivitet

Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker.

Effektivitet i konsumet

Innebærer at et konsumgode er slik fordelt på de enkelte konsumenter at marginal betalingsvillighet er den samme for alle.

Effektivitet i produksjonen

Samfunnsøkonomisk effektiv pro­duksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker. Innebærer at samlet produksjon av et konsumgode er slik fordelt på de enkelte bedrifter at de marginale alternativkostnadene er like for alle.

Effektivitetsgevinst

Motsatt av effektivitetstap.

Effektivitetstap

Oppstår fordi det benyttes mer ressurser enn hva som er nødvendig for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, eller fordi produksjonen ikke er riktig sam­mensatt i forhold til forbrukernes ønsker, noe som reduserer deres nytte

Ekskluderende

Egenskap ved et gode slik at noen kan utelukkes fra å bruke det.

Eksogene sjokk

Se sjokk.

Eksogene variabler

Variabler som bestemmes utenfor en modell.

Ekspansiv finanspolitikk

Se finanspolitikk.

Ekspansiv pengepolitikk

Se pengepolitikk.

Ekspansjonsveien

En kurve i faktordiagrammet som viser alle faktorkombinasjoner som er slik at man ikke kan øke produksjonen uten å øke kostnadene, eller redusere kostnadene uten å redusere produksjonen.

Eksport

Varer som er utført fra Norge i løpet av året (unntatt utførsel til Svalbard), utlendingers innkjøp ved opphold i Norge og tjenester som utlandet mottok i løpet av året av produksjonsfaktorer hjemmehørende i Norge.

Eksportkonkurrerende næringer

Se konkurranseutsatte næringer.

Ekstern grensenytte

Grensenytte samfunnet har på grunn av positive eksterne virkninger. Lik differansen mellom den sosiale grensenytten og den private grensenytten.

Ekstern nytte

Nytte av positive eksterne virkninger.

Eksternaliteter

Se eksterne virkninger.

Eksterne grensekostnader

Grensekostnader samfunnet har på grunn av negative eksterne virkninger. Lik differansen mellom sosiale grensekostnader og private grensekostnader.

Eksterne kostnader 

Kostnader på grunn av negative eksterne virkninger.

Eksterne virkninger

(eksternaliteter) er utilsiktede virkninger av en handling. For den som foretar handlingen, betyr virkningene lite, og hun tar derfor ikke hensyn til dem, men virkningene kan ha stor betydning for samfunnet som helhet. Eks.: Bruk av privatbil med indirekte virkninger som kødannelse og forurensning (negativ ekstern virkning). Fruktdyrker med birøkter i naboskapet fører til økt honningproduksjon (positiv ekstern virkning). Eksterne virkninger er en type markedssvikt og dermed et brudd på frikonkurranseforutsetningene.

Elastisitetskorrigert pris

Grenseinntekten i monopol, er lik prisen korrigert for Cournot-elastisiteten.

Elastisk etterspørsel

Se elastisk tilbud.

Elastisk tilbud

(etterspørsel)

Elastisiteten er et mål på hvor mye tilbudet (etterspørselen) endres i prosent når prisen endres med én prosent. Dersom tilbudet (etterspørselen) endres mye, er tilbudet (etterspørselen) elastisk. Endres det lite, er det uelastisk. Sagt på en annen måte: Er prisfølsomheten stor, øker tilbudet (etterspørselen) mer ved en prisøkning enn hvis føl­somheten er liten.

Empirisk

Bygd på erfaring. Her brukt om tallfesting av økonomiske sammenhenger ved hjelp av statistiske metoder.

EMS

European Monetary System. Valutasamarbeid mellom 12 EU-land (Tyskland, Frankrike, Holland, Belgia, Luxembourg, Irland, Spania, Portugal, Italia, Storbritannia, Danmark og Hellas), opprettet i 1979. EMS-samarbeidet inneholder: intervensjonssystemet ERM, ecu og kredittarrangementer.

EMU

European Monetary Union, se ØMU.

Endogene variabler

Variabler som bestemmes innenfor en modell.

Endringer i valutareservene
(valutabeholdningen)

Se betalingsbalansen.

Engel-elastisitet

(inntektselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når inntekten øker med én prosent..

Engels lov

Med gitte preferanser vil andelen av inntekt som nyttes til matvarer, avta når inntekten øker.

Engel-kurven
(inntekts-forbrukskurven)

 En kurve i togodediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når inntekten endres (det vil si når budsjettlinjen skifter).

ERM

Exchange Rate Mechanism. Intervensjonssystem som påla medlemslandene å intervenere i valutamarkedet for å stabilisere valutaene i forhold til hverandre hvis de vedtatte ERM-valutaers innbyrdes svingningsmarginer ble truet. ERM var en del av EMS-systemet frem til 1. januar 1999, da det ble erstattet av ERM2.

ERM2

Exchange Rate Mechanism 2. ERM2 avløste ERM som fastkurssystem for EUs medlemsland som ikke var med i ØMU da ØMU ble etablert 1. januar 1999. Hensikten med ERM2 er - ved regulering av valutamiljøet - å støtte de land som ønsker å bli medlem av ØMU senere.

Etterspørsel

Sammenhengen mellom den mengden av et gode konsumentene planlegger å kjøpe, og prisen på godet, cet. par.

Etterspørselsinflasjon
(demand-pull inflation)

Prisstigning som følge av at den samlede etterspørselen etter varer og tjenester er større enn tilbudet. Det vil da være en tendens til at man byr opp prisene i konkurransen om de knappe mengdene av goder.

Etterspørselskurven

En graf som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og etterspørselen etter godet. Etterspørselskurven faller sammen med marginal betalingsvillighet (under visse betingelser som jeg antar er oppfylt i min analyse).

Etterspørselsoverskudd

En situasjon hvor etterspurt mengde er større enn tilbudt mengde.

Etterspørselssideøkonomi

Se Keynesianisme.

Etterspørselssjokk

Se sjokk.

EU

Den europeiske union (The European Union), grunnlagt 1958 som EEC (European Economic Community); etter 1967 ble betegnelsen EF (Europeiske fellesskap) vanlig. Etter Maastricht-avtalen 1. november 1993 er EU den korrekte betegnelsen. En økonomisk union av alle land i Vest-Europa unntatt Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Norge, Island og Liechtenstein er tilknyttet EU ved EØS.

EURO

Den felles valuta innen ØMU.

EØS

En avtale mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen sikrer tollfrihet og like konkurransevilkår for de fleste næringer.

F

  Til toppen

Faste gjennomsnittskostnader

Faste kostnader per enhet produsert.

Faste innsatsfaktorer

Innsatsfaktorer (produksjonsfaktorer) som ikke kan endres i det korte løp.

Faste kostnader

Kostnader som ikke varierer med produktmengden.

Fast valutakurs

Myndighetene fastsetter kursen til en bestemt verdi, eventuelt med et visst slingringsmonn til begge sider. Se fastkursregime.

Faste priser

Inflasjonsjusterte priser. Brukes spesielt i forbindelse med nasjonalregnskapet. De tall som registreres for produksjon, konsum, investering osv, er vanligvis verditall, det vil si tall i løpende priser, det vil si i de priser som gjelder på registreringstidspunktet. For å kunne finne ut om det har vært noen reell utvikling i disse størrelsene over tid, må vi fjerne priskomponentene i verditallene. Det gjør vi ved å måle disse størrelsene i faste priser.

Fastkursregime

Et valutakursregime hvor målet er å holde en fast kroneverdi. I praksis er alle fastkursregimer egentlig målsoneregimer.

Fastsumskatt

En skatt fra privat sektor til det offentlige som er en fast sum per innbygger også kalt koppskatt, det vil si skatt per hode (av tysk: kopf = hode), rundsumskatt og lumpsumskatt. Siden skatteyteren gjennom sin tilpasning ikke kan påvirke skattebelastningen, gir fastsumskatter ingen skattemotiverte disposisjoner og ikke noe samfunnsøkonomisk effektivitetstap.

Finansbalansen

Summen av formuesinntekter, lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto. Finansbalansen pluss nettoeksporten utgjør driftsbalansen overfor utlandet. Også kalt rente- og stønadsbalansen.

Finansinntekt

Se nettofinansinntekten.

Finansinvestering

Med finansinvesteringer mener vi i alminnelighet plassering av sparemidler i verdipapirer, som aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og lignende, det vil si økning i finanskapitalen, i motsetning til realinvesteringer, som betyr anskaffelse av fysiske kapitalgjenstander til bruk i produksjonen, som bygninger, maskiner, transportmidler og lignende, det vil si økning i realkapitalen. Se nettofinansinvestering.

Finans kapital

Et lands finanskapital er lik det landet har til gode i utlandet minus landets gjeld i utlandet. Endres ved nettofinansinvesteringer.

Finansobjekter

Se realobjekter.

Finanspolitikk

Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Kort sagt bruk av økonomiske variable som fremkommer i statsbudsjettet. Statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen hver høst, er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover, kontraktiv finanspolitikk skifter den nedover.

Finansøkonomi

Se realøkonomi.

Fishereffekten

Én prosent økning i inflasjonen øker nominell rente med én prosent (forutsetter konstant realrente)

Fisherligningen

Sier at nominell rente er summen av realrenten og inflasjonen

Fiskalillusjon

Dette lider den av som tror at alt som produseres av det offentlige, er gratis.

Fleksible priser

Priser som lett endrer seg også på kort sik. Motsatt av rigide priser.

Flytende valutakurs

Valutakursen bestemmes av tilbud og etterspørsel i valutamarkedet. Se flytkursregime.

Flytkursregimet

Et valutakursregime hvor myndighetene ikke griper inn i valutakursen. Valutakursen bestemmes da i valutamarkedet av etterspørsel etter og tilbud av valuta. Vi skiller gjerne mellom ren flyt (clean float) og styrt (uren) flyt (managed float, dirty float).

Foliorenten

Renten på bankenes innskudd i Norges Bank, danner gulvet i rentekorridoren

Forenklende forutsetninger

Er nettopp det: forutsetninger vi gjør for å forenkle virkeligheten.

Formueeffekten

Se Pigoueffekten.

Fortjeneste

Samme som profitt.

Fortrengningseffekten

Reduksjonen i private investeringer som følger av at en ekspansiv finanspolitikk presser renten oppover. Det er et faktum at høyere aggregert etterspørsel, for eksempel som følge av økt offentlig etterspørsel, kan presse renten oppover. Dersom beslutningene om å investere bygger på rene lønnsomhetsbetraktninger, vil høyere rente redusere investeringene, det vil si redusere etterspørselen og derved multiplikatoren. Investeringene blir på en måte fortrengt av den økte offentlige etterspørselen. Denne fortrengningseffekten, også kalt crowding out-effekten, er en viktig sekundæreffekt av den ekspansive finanspolitikken.

Forutsetninger

Se forenklende og strukturelle forutsetninger.

Forventninger

Forventninger kan spille en viktig rolle i det økonomiske liv. For eksempel avhenger produksjon av forventet etterspørsel, investeringer avhenger av forventet avkastning, og bedriftenes prissetting avhenger av hva de forventer om konkurrentenes priser. Det er særlig tre typer forventninger som har vært drøftet i litteraturen: Naive forventninger, justerte (adaptive) forventninger og rasjonelle forventninger. Naive forventninger betyr at man forventer det samme neste år som i år. Justerte forventninger tar sikte på å justere for tidligere forventningsfeil. Eks: Forventet prisstigning neste år er lik fjorårets forventning om prisstigningen justert for den feil vi hadde i forventningen om årets prisstigning. Rasjonelle forventninger bygger på all tilgjengelig informasjon som er relevant for utviklingen. Hvis du har rasjonelle forventninger, vil du ikke systematisk ta feil.

Fri ressurs

Ressurs (som eventuelt luft) som det er så mye av at prisen er null.

Frikonkurranse
(fullkommen konkurranse)

 Et økonomisk teoretisk system hvor de viktigste kjennetegn er som følger: Det finnes mange kjøpere og selgere av hver vare, og alle aktørene betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Bedriftene tilpasser seg slik at overskuddet blir størst mulig, og konsumentene slik at nytten av forbruket blir størst mulig. Alle har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Alle produkter og produksjonsfaktorer kan flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det er imidlertid vanlig å anta at de konklusjonene man kan trekke av økonomiske modeller som bygger på disse forutsetningene, også har utsagnskraft innenfor en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad kan sies å gjelde.

Friksjonsledighet

Arbeidsledighet som skyldes at arbeidstagere er på vei mellom to stillinger, enten fordi de søker nytt arbeid frivillig, eller fordi de er sagt opp, eller de søker arbeid for første gang (for eksempel de som nettopp har avsluttet sine studier). Mange av disse blir registrert som arbeidsledige i en kortere periode, selv om det kanskje finnes ledig arbeid (se naturlig arbeidsledighet).

Full sysselsetting

Sysselsettingen vi har når vi har naturlig arbeidsledighet og produksjonen er lik potensielt BNP.

Fullkommen konkurranse

Samme som frikonkurranse.

Fygoder

Goder med sterke negative eksterne virkninger: narkotika, alkohol.

Fyrstikkmetoden

En enkel metode professor Frisch introduserte for å fastlegge ny pris og nytt kvantum etter at en avgift er innført.

G

  Til toppen

Generalbudsjettligningen

Ofte kalt økosirken (økosirk = økonomisk sirkulasjon). Den mest sentrale økosirkrelasjon i makroøkonomiske modeller. Den sier at samlet tilgang av varer og tjenester må være lik samlet anvendelse, og viser at nettonasjonalproduktet R kan brukes til privat konsum C, private investeringer i realkapital innenlands I, offentlig kjøp av varer og tjenester G og nettoeksport X, (R = C + I + G + X).

Generell likevekt

Likevekt i økonomien som helhet. Se likevekt.

Giffen-gode

(Giffenparadokset)

Gode som er slik at om prisen på det øker, øker også etterspørselen etter godet. Er aldri påvist for mennesker.

Gjennomsnittlig konsumtilbøyelighet

Den andel av total disponibel inntekt som brukes til konsum; lik privat konsum dividert med privatdisponibel inntekt.

Gjennomsnittskostnader

Kostnader per enhet produsert.

Gjennomsnittsprising

Pris settes lik gjennomsnittskostnad.

Gossens lov

(Gossens andre lov) Nytten av den siste krone skal være lik i alle anvendelser.

Gratispassasjer

En person som mottar nytte av et gode, men som ikke betaler for det.

Grenseinntekt

Økning i inntekten som følge av én enhets økning i produksjonen.

Grensekostnader

Økning i totale kostnader når produksjonen øker med én enhet.

Grensenytten

Økning i nytte som følge av én enhets økning i forbruket av godet.

Grenseproduktivitet

Økning i produktmengde som følge av én enhets økning av en innsatsfaktor cet. par.

Grenseproduktiviteten av arbeid

Økning i nettonasjonalproduktet ved en marginal endring i sysselsettingen.

Grunnrenten

Avkastningen ut over normal avlønning til arbeidskraft og kapital. Oppstår i produksjonsprosesser som utnytter knappe naturressurser (f.eks. oljeutvinning).

Grønn avgift

Avgift som innføres for å få de økonomiske aktørene til å redusere aktiviteter som skaper eksterne kostnader.

Gullmyntfot

En form for gullstandard som dominerte fra 1870 til midt i 1930-årene, hvor sentralbanken var pålagt å innløse sine sedler med gullmynt og kjøpe gull den ble tilbudt til en pris lik pengeenhetens gullverdi.

Gullstandard

Et pengesystem hvor pengeenheten svarer til en bestemt mengde fint gull.

H

  Til toppen

H-3-regelen

Se økonomi.

Handelsbalansen

Se nettoeksporten.

Hjemmekonkurrerende næringer

Se konkurranseutsatte næringer.

Hypotese

En antagelse som ikke er bevist, men som brukes som et arbeidsgrunnlag.

Haavelmos teorem

En balansert økning av offentlige utgifter og inntekter

(ΔG = ΔT > 0) fører til økt produksjon.

I

  Til toppen

Ikkemetningsaksiomet

Aksiomet som sier at konsumenten foretrekker mye fremfor lite av et gode.

IMF

International Monetary Fund (Det internasjonale pengefond), særorganisasjon under FN, opprettet 1945; bygger på Bretton Woods-avtalen fra 1944 og arbeider for økonomisk vekst bygget på internasjonal handel og ordnede valutaforhold. 177 medlemsland (1992). Hovedsete i Washington, D.C. Hvert medlemsland har betalt et innskudd til fondet; innskuddet (kvoten) bestemmer landets stemmevekt i fondet og dets kredittrettigheter. I 1970 innførte IMF en ny type trekkrettigheter, Special Drawing Rights (SDR), som ikke forutsetter forutgående innskudd.

Import

Kjøp av varer og tjenester fra utlandet.

Importkonkurrerende næringer

Se konkurranseutsatte næringer.

Importlekkasjen

Reduksjon i multiplikatorvirkningen som følge av import (se multiplikator). For hver krone samlet etterspørsel øker ved ledig kapasitet, øker inntekten, som igjen fører til økt etterspørsel etter norskproduserte varer og tjenester. Men en del av etterspørselsøkningen retter seg mot utenlandske varer. Etterspørsel rettet mot importvarer, gir ingen multiplikatorvirkning hjemme. Den kommer utlandet til gode, den lekker ut. Derav navnet importlekkasjen.

Importtilbøyeligheten

Se marginal importtilbøyelighet.

Incitament (incentiv)

Spore til, beveggrunn for eller tilskyndelse til å handle på en bestemt måte.

Indeks

I økonomien er en indeks en måte å sammenligne tallstørrelser på, for eksempel sammenligning av priser, aksjekurser, salgsmengder eller lønninger. Se konsumprisindeksen.

Indifferensens lov

Alle kjøpere har full informasjon om produktkvalitet og priser. I markedet gjelder derfor én, og bare én, pris på godet.

Indifferenskurve

En kurve i godediagrammet som viser godekombinasjoner som gir konsumenten samme nytte.

Indirekte skatter

Se direkte skatter.

Indre balanse

Likevekt (balanse) i produktmarkedet og pengemarkedet, samtidig som vi har full utnyttelse av produksjonskapasiteten. Da svarer aggregert etterspørsel akkurat til potensiell produksjon, det vil si at IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre der vi har potensielt nasjonalprodukt. Vi har da eventuelt arbeidsløshet eller prisstigning.

Ineffektiv fordeling

Se effektiv fordeling.

Inflasjon

Vanligvis definert blant økonomer som sterk og vedvarende prisstigning, eller sagt på en annen måte: sterkt og vedvarende fall i pengeverdien. I mediene og i dagligtale betyr inflasjon nå kort og godt prisstigning. Vi bruker inflasjon i betydningen prisstigning i denne boken, det vil si økning i det generelle prisnivå, for eksempel prosentvis årlig stigning i priser slik den blir målt ved konsumprisindeksen.

Inflasjonsforventninger

Forventninger om ytterligere prisstigning skapt av prisstigningen selv. Kan også skapes av forhold som man av erfaring vet, eller mener å vite, kan skape inflasjon, for eksempel overopphetet økonomi gjennom store offentlig budsjettunderskudd eller devaluering (depresiering) av landets valuta. Vanlig antatt at det spiller en betydelig rolle for folks adferd, spesielt ved at etterspørselen blir større og derved forsterker inflasjonen. Se forventninger.

Inflasjonsgapet

Etterspørselsoverskuddet ved full sysselsetting. Har en tendens til å presse prisene oppover.

Inflasjonsjusterte priser

Se faste priser

Inflasjonsmål

Syringsmål for pengepolitikken som utøves ved at sentralbanken bruker renten til å holde inflasjonen lav i stedet for å holde valutakursen stabil. De fleste land har inflasjonsmål per 2003.

Inflasjonsskatt

Når sentralbanken trykker penger for å finansiere statsutgifter. Pengemengden øker, noe som igjen fører til inflasjon. Det reduserer kjøpekraften. Å trykke penger for å øke statsinntektene er derfor som å pålegge oss en skatt. Se seigniorage.

Infrastruktur

Egentlig ’underliggende struktur’. Nødvendige investeringer i et samfunn for å drive næringsvirksomhet. Består av alle viktige og faste anlegg til transport og samferdsel (flyplasser, jernbaner, veier, havner, telefon,  med mer.) vannforsyning, elektrisk kraft og lignende. Dessuten kan andre viktige ressurser som skoler, helsevesen, kulturinstitusjoner og lignende betraktes som en del av infrastrukturen.

Innsatsfaktor

Samme som produksjonsfaktor.

Inntektseffekten

Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene godet flytter konsumenten til en lavere eller høyere indifferenskurve. (Jf. Slutskys lov.)

Inntektselastisiteten

(Engel-elastisiteten) sier hvor mange prosent etterspørselen etter en vare eller en tjeneste endres når inntekten endres med én prosent.

Inntekts-forbrukskurven

Se Engel-kurven

Inntektsfordeling

Den funksjonelle inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan inntektene som opptjenes i den løpende produksjonen, fordeles på produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Den personlige inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan den personlige inntekten (før eller etter skatt) i et samfunn fordeles på enkeltindivider, husholdninger og sosiale grupper.

Inntektsmultiplikatoren

Se multiplikator.

Inntektspolitikk

Offentlige inngrep for å påvirke priser og inntekter for å sikre en akseptabel inntektsfordeling både blant individer og geografiske områder. Ofte avgrenset til tiltak som direkte eller indirekte er knyttet til lønns- og prisfastsettelsen.

Inntektsskatt

Skatt på inntekt beregnet etter inntektens størrelse. Forekommer dels som statlig inntektsskatt, dels som kommunal og fylkeskommunal inntektsskatt. Inntektsskatt er en del av de direkte skatter. Inntektsskatten beskatter inntekten når den opptjenes, i motsetning til utgiftsskatten, som beskatter inntekten når den forbrukes.

Internalisering

Endring av incentiver slik at folk tar hensyn til de eksterne virkningene av sine handlinger.

Intervenere

Det å foreta en intervensjon (intervenere = gripe inn).

Intervensjon

De monetære myndigheters (som oftest sentralbankens) kjøp og salg av valuta for å stabilisere valutakursen.

Invers verdi

Den inverse verdi y av størrelsen x er 1 dividert med størrelsen, det vil si y = 1/x.

Investering

I makroøkonomisk betydning økning i realkapitalen, det vil si økning i maskiner, bygninger og infrastruktur.

Investeringenes kapasitetsskapende
effekt

Investeringsøkningen har i våre kortsiktige modeller ingen kapasitetsskapende effekt. Det vil si at potensiell produksjon er konstant i det korte løp. Investeringsøkningen slår bare ut i økt etterspørsel, og derigjennom i økt produksjon om vi i utgangspunktet har ledig kapasitet. På lengre sikt vil investeringsøkningen øke kapitalutstyret, og derved også produksjonskapasiteten.

Investeringenes rentefølsomhet

Sier hvor mye investeringene endrer seg når renten endres med ett prosentpoeng.

IS-kurven

Viser de verdiene for nasjonalproduktet som for ethvert rentenivå gir likevekt i produktmarkedet.

ISLM-modellen

En aggregert etterspørselsmodell som viser hva som bestemmer aggregert inntekt for et gitt prisnivå ved å analysere samspillet mellom produktmarkedet og pengemarkedet. Tar vi også med valutamarkedet, får vi den utvidede ISLM-modellen.

Isokvant

En kurve i faktordiagrammet som viser de faktorkombinasjoner som gir samme produktmengde.

J

  Til toppen

J-kurve

Svekket krone øker importprisen før det øker eksportmengden, slik at nettoeksporten forverres før den forbedres. Nettoeksporten beveger seg først nedover, så oppover, altså langs en J, derfor navnet J-kurve og J-effekt. Den omvendte virkning kalles også for J-effekten, nemlig det at styrket krone kutter importprisene før det reduserer eksportmengden, slik at nettoeksporten forbedres før den forverres.

Justerte forventninger

Se forventninger.

K

   Til toppen

Kapasitet

Bedriftens kostnadseffektive produksjon eller effektive skala, det vil si produktmengden når de totale gjennomsnittskostnadene er minimale

Kapital

Vi skiller mellom realkapital: fysisk kapital som fast eiendom, maskiner, bygninger, infrastruktur m.m., og finanskapital: kapitalgjenstander som ikke er av fysisk art, det vil si verdipapirer som penger, aksjer, obligasjoner, gjeldsbrev, veksler, bankinnskudd eventuelt

Kapitalflyt

Kapitalstrømninger mellom land som ikke skyldes import eller eksport, det vil si flyten av lån, renter, utbytte og bistand (stønader) mellom land. Kapitalflyt inn fratrukket kapitalflyt ut av landet kaller vi nettokapitalflyt.

Kapitalmarkedet

Marked for langsiktige fordringer og gjeld. Ofte brukt som en samlebetegnelse på aksje- og obligasjonsmarkedet. Pengemarkedet benyttes gjerne som betegnelse på markedet for kortsiktige fordringer. Fordi beslutninger om sparing ofte er adskilt fra beslutninger om investeringer, får kapitalmarkedet og pengemarkedet to viktige oppgaver: samle opp sparemidler og fordele dem til investorer.

Kapitalisme

Et økonomisk system som støtter seg på det frie marked (frikonkurranse), og som er karakterisert ved privat eie av produksjonsutstyret, hvor forbrukere og produsenter kan forfølge egeninteressen, og hvor det er konkurranse mellom produsentene.

Kapitalmobilitet

Bevegelser av kapital (real- og finanskapital) mellom næringer, distrikter eller land. Jo færre naturlige begrensninger og reguleringer for kapitalbevegelsene, desto mer mobil vil kapitalen være. Her mener vi bevegelser mellom land når vi snakker om kapitalmobilitet.

Kapitalobjekter

Se realobjekter.

Kapitalregnskapet

Viser hvordan vår valuta er plassert, eller hvordan et eventuelt underskudd i driftsregnskapet er finansiert.

Kapitalslit

Verdien av den realkapitalen som er forbrukt under produksjonens gang, det vil si den delen av bruttoinvesteringen som går med til å vedlikeholde og reparere realkapitalen i landet. For landet som helhet den delen av bruttonasjonalproduktet som går med til å vedlikeholde og erstatte nedslitte maskiner og utstyr. Resten kaller vi nettonasjonalproduktet.

Kapitalstrømninger

Omvekslinger mellom norske kroner og utenlandsk valuta som skyldes endrede gjeldsforhold mellom Norge og utlandet. Vi skiller mellom omvekslinger på grunn av løpende valutatransaksjoner og på grunn av kapitaltransaksjoner. Med løpende valutatransaksjoner menes betaling for import og eksport. Kapitaltransaksjoner er det vi har kalt kapitalflyt, og omfatter i første rekke omsetning av innenlandske og utenlandske verdipapirer og fordringer, samt realkapital og bistand land imellom.

Kartell

Et marked hvor foretakene åpenbart opptrer samlet for å fastsette pris og omsetning slik at samlet profitt maksimeres.

Keynes’ renteeffekt

En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Pigous formueeffekt): Økte priser fører til høyere rente fordi husholdninger reduserer sine utlån (sparingen går ned), og høyere rente reduserer investeringene, og derved aggregert etterspørsel.

Keynesianisme

En alternativ teori til klassisk teori utviklet fra Keynes ideer i General Theory, basert på forutsetningen om at priser og lønninger ikke automatisk tilpasser seg slik at de klarerer markedet (se likevektspriser), og at aggregert etterspørsel bestemmer produksjon og sysselsetting i økonomien. Vi er derfor ikke sikret full sysselsetting, men kan nå det, ifølge Keynes, ved hjelp av riktig finans- eller pengepolitikk. Kan også benevnes etterspørselssideøkonomi, i motsetning til tilbudssideøkonomi.

Keynesiansk ledighet

Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker å arbeide til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber, samtidig som bedriftene ikke får solgt alle de varene de ønsker. Kort sagt, samlet etterspørsel etter varer og tjenester er for liten til å sikre potensiell produksjon. Keynesiansk ledighet elimineres ved ekspansiv finanspolitikk (se klassisk ledighet).

Keynesiansk teori

Samme som keynesianisme.

Keyneskryss

En enkel modell for inntektsbestemmelsen, vanligvis i en lukket økonomi, basert på ideene i Keynes’ General Theory, som vanligvis fremstilles grafisk som et kryss, og som viser hvordan en utgiftsøkning kan ha en multiplikatorvirkning på aggregert inntekt (nasjonalproduktet).

Keynesmodell

Modell utledet fra ideene i Keynes’ General Theory. Modellen baserer seg på at priser og lønninger er rigide, og at aggregert etterspørsel bestemmer landets nasjonalprodukt og sysselsetting.
Se keynesianisme.

Kjøpekraft

Hvor mye varer og tjenester en pengeenhet (for eksempel en krone) kan kjøpe. Kjøpekraft er derfor det samme som pengeverdi.

Kjøpekraftsparitet

Det forhold at prisen på en vare, målt i felles valuta, er den samme i alle land.

Klassisk dikotomi

Todeling av økonomien i reelle variabler (variabler som måler mengder eller relative priser) og nominelle variabler (variabler som måles i penger). Se realøkonomi.

Klassisk ledighet

Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker arbeid til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber. Kort sagt, lønnen, eller prisen på arbeid, er høyere enn det som klarerer markedet. Klassisk ledighet elimineres ved reallønnsnedgang eller produktivitetsøkning. Se keynesiansk ledighet.

Klassisk teori

En teori utledet fra ideene til de klassiske økonomene før Keynes, basert på forutsetningen om at vi via lønns- og prisjusteringer automatisk vil oppnå full sysselsetting. Ledigheten forklares som et resultat av for høye lønninger, altså at den er kostnadsbestemt, og kalles klassisk ledighet. Depresjoner i økonomien blir av klassikerne avfeid som midlertidige tilbakeslag som vil rette på seg av seg selv.

Knapp ressurs

En ressurs hvor etterspørselen er større enn tilbudet når prisen er null. En knapp ressurs har derfor alltid en pris større enn null.

Knapphetsloven

Det er knapphet på varer og tjenester fordi det ikke finnes nok ressurser til å produsere alle varer og tjenester folk ønsker.

Kniven-mot-strupen-området

Et område hvor den prisen selgeren får, er mindre enn de totale gjennomsnittskostnadene, men større enn de variable gjennomsnittskostnadene, slik at bedriften har et positivt dekningsbidrag til de faste kostnadene.

Kollektive goder

Goder som verken er ekskluderende eller rivaliserende.

Kommandoøkonomi

Se planøkonomi.

Komplementære goder

To goder som er slik at en økning i prisen på det ene reduserer etterspørselen etter det andre. (Godene utfyller hverandre, og krysspriselastisiteten er negativ.)

Konjunkturledighet

Arbeidsledighet ut over naturlig arbeidsledighet. Den kan enten være kostnadsbestemt (klassisk ledighet) eller etterspørselsbestemt (keynesiansk ledighet).

Konjunkturpolitikk

Betegnelse på offentlige tiltak som har til hensikt å utjevne konjunktursvingningene. Også kalt motkonjunkturpolitikk eller stabiliseringspolitikk. Medkonjunkturpolitikk betyr da at man med den økonomiske politikken forsterker konjunktursvingningene, for eksempel ved å føre en ekspansiv politikk når økonomien er på topp, eller strammer inn når økonomien allerede er på vei nedover. Også kalt prosyklisk politikk.

Konjunktursvingninger

Gjentatte vekslinger mellom opptur og nedtur i den totale økonomiske aktiviteten, ofte målt som svingninger i BNP. Går de nedover, snakker vi om konjunkturnedgang. De kan være forbigående, da kaller vi det en resesjon, eller de kan være langvarige og dype, da kaller vi det gjerne for en depresjon. Går svingningene oppover, kaller vi det en konjunkturoppgang.

Konkurranseevnen

Et mål på konkurranseevnen til norsk industri er den reelle kursen på norske kroner, det vil si kjøpekraften norske kroner har i utlandet. Dette begrepet sier noe om hvor billige norske varer og tjenester er i forhold til utenlandske. Den vanlige nominelle kursen er bare én komponent blant flere som bestemmer utviklingen i konkurranseevnen.

Konkurranseutsatte næringer

Fellesbetegnelse på utekonkurrerende næringer, det vil si næringer som konkurrerer på verdensmarkedet, også kalt eksportkonkurrerende næringer, og hjemmekonkurrerende næringer, det vil si næringer som på hjemmemarkedet konkurrerer med import, også kalt importkonkurrerende næringer.

Konstant skalautbytte

Se skalautbytte.

Konsum

I makroøkonomien det samlede forbruk av konsumgoder i landet. Består av offentlig konsum pluss privat konsum. Vi kan litt lettvint skille mellom privat og offentlig konsum ved å si at det man betaler selv, er privat konsum, det som det offentlige betaler, er offentlig konsum.

Konsumentoverskudd

En kjøpers betalingsvillighet minus beløpet kjøperen faktisk betaler. I markedet lik arealet under etterspørselskurven og over prislinjen.

Konsumentsuverenitet

En antagelse om at den enkelte konsument best vet hvilken Nytte hun har av forskjellige goder.

Konsumfunksjonen

En sammenheng som viser de faktorene som bestemmer det private konsumet, for eksempel en sammenheng mellom konsum og privatdisponibel inntekt C = C(R – T). Når den gjelder for et land, kalles den makrokonsumfunksjonen.

Konsumkapital

Realkapital som yter tjenester direkte: boliger (privat konsumkapital), skoler, sykehus eventuelt. (offentlig konsumkapital).

Konsumprisindeksen (KPI)

Den vanligste måten å måle prisnivået på. Konsumprisindeksen måler hva det koster å kjøpe en kurv med varer og tjenester som mat, boligtjenester, klær, helsetjenester etc som den typiske, representative familie forbruker. Hvert gode veies med den andel utgifter godet utgjør av familiens budsjett. Inflasjonen måles som endring i KPI fra et år til det neste.

Konsumtilbøyeligheten

Se marginal konsumtilbøyelighet.

Kontanter

Sedler og mynter i omløp

Kontantkvoten

Andelen av innskuddsmassen som publikum ønsker å sitte med i kontanter.

Kontraktiv finanspolitikk

Se finanspolitikk.

Kontraktiv pengepolitikk

Se pengepolitikk.

Koppskatt

Se fastsumskatt.

Kort rente

Se markedsrenten

Kort sikt

En tidsperiode som er så kort at bare noen variabler endrer seg, vanligvis 1-2 år. I en produksjonsprosess: Den tidsperioden da de faste produksjonsfaktorene ikke kan endres, men utnyttelsen av faktorene kan varieres. I makroøkonomien: En tidsperiode som er så kort at priser, lønnsavtaler, skattesatser eller forventninger ikke kan tilpasse seg fullstendig.

Kostnader

Verdien av alt en produsent må gi opp for å produsere et gode.

Kostnadseffektivitet

Betegner at et mål nås til lavest mulige kostnader for samfunnet.

Kostnadsfunksjonen

En funksjon som viser hvorledes bedriftens kostnader varierer med produktmengden når produktmengden blir fremstilt på den billigste måte ved de gitte faktorprisene og den gitte produksjonsteknikk.

Kostnadsinflasjon
(cost-push inflation)

En økning i det generelle prisnivå som følge av økte produksjonskostnader som produsentene prøver å velte over på forbrukerne ved å øke prisene. De økte kostnadene kan for eksempel skyldes at lønningene gjennomgående stiger raskere enn produktiviteten, eller sterk økning i prisen på en råvare.

Kostnadslinjen (isokostlinjen)

En linje i faktordiagrammet som viser de faktorkombinasjoner som innebærer de samme kostnader for produsenten.

Kredittmarkedet

Samme som pengemarkedet.

Kredittmultiplikatoren

Samme som pengemultiplikatoren.

Kronekurs

Uttrykker verdien av den norske kronen i forhold til andre lands valutaer (for eksempel hvor mange US-dollar vi får for én krone, eller rettere: hvor mange US-dollar én krone koster). Kronekursen stiger når etterspørselen etter kroner øker. Kronekursen er den inverse verdi av valutakursen og  kronekurs beveger seg derfor motsatt av valutakurs.
Se valutakurs.

Krysspriselastisiteten

Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen på et annet gode endres med én prosent, cet. par.

Kunnskapskapital

Kunnskap og kompetanse som menneskene (arbeidskraften) opparbeider seg gjennom utdannelse. Akkurat som for realkapital, utsettes kunnskapskapital for kapitalslit. Satsing på forskning og utdannelse opprettholder og øker kunnskapskapitalen over tid. Også kalt menneskelig kapital (human capital).

Kurspolitikk

Se valutapolitikk.

Kvantitetsteorien

En teori som sier at dersom pengenes omløpshastighet er konstant og reelt nasjonalprodukt ligger fast lik potensielt nasjonalprodukt (eventuelt lik nasjonalproduktet ved full sysselsetting) så følger det av omsetningsligninger (MO = PR) at prisnivået vil være proporsjonalt med pengetilbudet. Teorien hevder at endringer i pengemengden fører til endringer i nominelle utgifter. Teorien hevder at folk etterspør penger kun til transaksjonsformål. Samtidig antar den at pengetilbudet M er fastlagt av sentralbanken.

L

  Til toppen

Laissez-faire

(løst oversatt: «la oss være») Det syn at myndighetene bør blande seg minst mulig i den økonomiske aktivitet.

Lang rente

Se markedsrenten

Lang sikt

Det heter ”på lang sikt”, eller bedre, ”i det lange løp”, men ikke ”på sikt”. Lang sikt er lengre enn kort sikt.

Lange løp

(lang sikt) Tidsperioden fra og med at de faste produksjonsfaktorene kan endres.

Legale monopol

Monopol som er etablert ved lov.

Likevekt

Et begrep som benyttes i økonomisk teori for å beskrive en tilstand uten tendens til forandring. Begrepet innebærer at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, enten for økonomien som helhet, det vil si at alle markedene for varer og tjenester er i likevekt samtidig (generell likevekt), eller for deler av den (partiell likevekt). I et marked som er i likevekt, vil ingen av markedsaktørene ønske å forandre sin handlemåte.

Likevekt i pengemarkedet

Tilbudet av penger er lik pengeetterspørselen. LM-kurven viser alle kombinasjoner av nasjonalprodukt og rente som gir likevekt i pengemarkedet. Skal vi ha likevekt i pengemarkedet, må tilpasningen ligge på LM-kurven.

Likevekt i produktmarkedet

Betyr at nasjonalprodukt, priser og sysselsetting fastsettes på et nivå, slik at det bedriftene er villige til å selge (aggregert tilbud, AT), akkurat svarer til det beløpet kjøperne er villige til å bruke (aggregert etterspørsel, AE). Likevekt i produktmarkedet har vi altså når aggregert etterspørsel er lik aggregert tilbud. IS-kurven viser alle kombinasjoner av nasjonalprodukt og rente som gir likevekt i produktmarkedet. Skal vi ha likevekt i produktmarkedet, må tilpasningen ligge på IS-kurven.

Likevektsledighet

Samme som naturlig arbeidsledighet.

Likevektspriser

De prisene som i teoretisk forstand gir markedslikevekt (se likevekt). Tilbud er da lik etterspørsel. Vi bruker ofte uttrykket at prisene (eller renten i lånemarkedet og lønnen i arbeidsmarkedet) klarerer markedet, og at vi da har markedsklarering. Skal en slik likevekt oppfylles, forutsettes det som oftest at prisene er fleksible.

Likviditet

I dagligtale betyr det penger, men det er egentlig betalingsevne. En person eller et foretak som er likvid, har penger nok til å gjøre opp for seg. Likvide midler, eller kortere likvider, er altså penger, innskudd på foliokonto, obligasjoner, børsnoterte aksjer og eventuelt andre verdigjenstander som malerier, skulpturer, andre samlinger, hus, eiendom og lignende. Men et objekt kan være mer likvid enn et annet.

Likviditetspreferansefunksjonen

Et praktfullt ord for etterspørselsfunksjonen for penger.

LM-kurven

Viser de verdiene av nasjonalproduktet som for ethvert rentenivå gir likevekt i pengemarkedet.

Loven om avtagende grenseutbytte
(Gossens første lov)

 Nytten av påfølgende enheter av et gode avtar

Loven om avtagende substitusjonsbrøk

Jo mer forbrukeren allerede konsumerer av et gode, desto mindre er hun villig til å avstå av et annet gode for å få ytterligere én enhet av godet.

Loven om avtagende utbytte

En økning i en variabel innsatsfaktor (for eksempel arbeid) gitt at andre innsatsfakto­rer (for eksempel land) holdes konstant, øker produktmengden (for eksempel epler). Men før eller senere vil den økte produktmengden (økningen i epler), som følge av en like stor økning i den variable innsatsfaktoren (arbeid), bli mindre og mindre.

Loven om egeninteresse

Produsentene i en markedsøkonomi vil i egeninteresse justere sin produksjon slik at den er i overensstemmelse med konsumentenes ønsker.

Loven om én pris

En vare koster det samme i en gitt valuta uansett hvor den omsettes (jf kjøpekraftsparitet)

Loven om fallende etterspørsel

Se Marshalls lov.

Lukket økonomi

Et land som ikke har økonomisk samkvem med andre land.

Løpende priser

Priser som gjelder på registreringstidspunktet, det vil si dagens priser. Se faste priser.

M

 Til toppen

Makrokonsumfunksjonen

Se konsumfunksjonen.

Makroproduktfunksjonen

En matematisk sammenheng som viser hvordan mengden av produksjonsfaktorer bestemmer produksjonen av varer og tjenester, for eksempel R = F(N, K, Z) i det lange løp og R = f(N) på kort sikt.

Makroøkonomi

Studiet av økonomien som et hele. Makroøkonomien beskriver og forsøker å forklare det totale produksjonsnivået, samlet sysselsetting, prisnivået og handelen med andre land. Makroøkonomien befatter seg altså med aggregerte størrelser (aggregere = samle, slå sammen). Makroøkonomien er også opptatt av hvordan de forskjellige sektorene i økonomien, som den private sektor, den offentlige sektor og utlandet, ”oppfører” seg. Makroøkonomien befatter seg ikke med individuell atferd. Makroøkonomien studerer altså skogens karakter, uavhengig av trærne som utgjør skogen. Se mikroøkonomi.

Makroøkonomisk likevekt

Har vi når vi har likevekt i produktmarkedet og pengemarkedet samtidig, det vil si der IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre.

Makroøkonomiske størrelser

Sammenslåtte (aggregerte) økonomiske størrelser, slik at disse gir uttrykk for hele samfunnets økonomi. Eksempel: total inntekt, total produksjon, totalt forbruk, total sysselsetting eventuelt.

Maksimalpris

Samme som pristak.

Marginal alternativkostnad

Alternativkostnad for å øke produksjonen med én enhet (egentlig å øke ressursbruken med én enhet). Alternativkostnaden på marginen faller under visse betingelser sammen med tilbudskurven.

Marginal betalingsvillighet

Betalingsvillighet for en ekstra enhet av et gode.

Marginal importtilbøyelighet

Sier hvor mye importen øker når nasjonalproduktet øker med én krone.

Marginal konsumtilbøyelighet (MKT)

Sier hvor mye av hver ny krone i disponibel inntekt som brukes til konsum.

Marginal sparetilbøyelighet (MST)

Den andel av én ekstra krone i disponibel inntekt som spares (merk at per definisjon er MST = 1 – MKT).

Marginal substitusjonsbrøk (i konsumet)

Viser antall enheter av et gode som en forbruker er villig til å avstå for å oppnå én enhet av et annet gode uten at nytten endres.

Marginal substitusjonsbrøk (i produksjonen)

 Viser hvor mye mer man må bruke av en produksjonsfaktor for å opprettholde produksjonen når man reduserer bruken av en annen faktor med én enhet.

Marginalprising

Pris settes lik grensekostnad.

Marginalskatt

Angir hvor stor del av den siste tjente kronen som skal betales i skatt.

Marked

Et marked er et reelt sted (for eksempel Oslo Børs) eller et fiktivt sted (for eksempel bilmarkedet) hvor alle tilbud av, og all etterspørsel etter, en vare eller en tjeneste konfronteres.

Markedsimperfeksjoner

Se markedssvikt.

Markedsklarering

Når prisen på et gode er slik at alle som vil selge, og alle som vil kjøpe, får innfridd sine ønsker. Se også likevektspriser.

Markedskonkurranse

Har vi når det er mange kjøpere og mange selgere i markedet, slik ingen av dem er store nok til å påvirke prisen.

Markedslikevekt

Se likevekt.

Markedsmakt

En selger har markedsmakt hvis hun profitabelt kan ta en pris høyere enn grensekostnaden.

Markedsoperasjoner

Se åpne markedsoperasjoner.

Markedspris

Den prisen som dannes i markedet.

Markedsrenten

Den rente som i et perfekt kapital- eller pengemarked gir likevekt mellom pengetilbudet og pengeetterspørselen. Ofte betegnelse på den effektive rente på rentebærende obligasjoner. Vi skiller mellom den korte rente, som er rente på lån med kort løpetid, det vil si pengemarkedsrente med kort bindetid, som kan være alt fra én dag til ett år, og den lange rente, som er renten på penger bankene låner gjennom obligasjonsmarkedet (kapitalmarkedet), og som i Norge vanligvis måles ved rente på statens tiårige statsobligasjon, kalt tiåringen.

Markedssvikt

Avvik fra frikonkurranseforutsetningene som gjør at markedet ikke fungerer perfekt. Dermed får man en fordeling av ressursene som ikke er optimal.

Markedsøkonomi

Kjennetegnes ved at priser på varer og tjenester bestemmes i markedene i et samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at produksjonsressursene allokeres til de anvendelsene som gir størst avkastning.

Marshalls lov

(loven om fallende etterspørsel)

Når prisen på et gode stiger, samtidig som alt annet holdes konstant, etterspørres mindre av godet. (Etter den engelske økonomen Alfred Marshall (1842–1924).)

Medkonjunkturpolitikk

Se konjunkturpolitikk.

Menneskelig kapital

Se kunnskapskapital.

Menykostnader

Kostnader forbundet med arbeidet med å endre prisene.

Merkantilisme

Filosofi som legger vekt på betydningen av overskudd i handelsbalansen som et middel til å samle nasjonal rikdom og makt.

Mikroøkonomi

Studiet av de mindre bestanddelene i økonomien. Mikroøkonomien studerer det enkelte foretak og den enkelte husholdning eller det enkelte individ, og forklarer de økonomiske prinsipper som styrer disse individuelle aktørenes handlinger. Se makroøkonomi.

Mindreverdig gode

Et gode det etterspørres mindre av når inntekten øker, cet. par., det vil si at Engel-elastisiteten er negativ.

Minimumspris

Samme som prisgulv.

Modell

En forenklet representasjon av virkeligheten, ofte ved hjelp av ligninger eller diagrammer (grafer).

Monetarisme

Teori som hevder at endringer i pengetilbudet er hovedårsaken til økonomiske svingninger, og som derfor mener at et stabilt pengetilbud også vil føre til en stabil økonomi.

Monetære base

Se basispengemengden.

Monopol

En bedrift som er eneselger av et produkt det ikke finnes substitutter for.

Monopolgevinst

 Økt produsentoverskudd som følge av monopolisering.

Monopolistisk konkurranse

Et marked hvor foretakene har fri adgang og hver produserer sitt eget merke eller en versjon av et differensiert produkt.

Motkonjunkturpolitikk

Se konjunkturpolitikk.

Multiplikator

Et begrep i makroøkonomien som sier hvor mye en endogen variabel endrer seg når en eksogen variabel endrer seg med én enhet, for eksempel hvor mye nasjonalproduktet endrer seg når autonom aggregert etterspørsel endrer seg med én krone, kalt inntektsmultiplikator, eller hvor mye pengetilbudet endrer seg når basispengemengden øker med én krone, kalt pengemultiplikatoren. Det finnes mange forskjellige multiplikatorer. For eksempel kan vi snakke om multiplikatorvirkningen av en skatteendring på sysselsettingen. Dersom det ikke er tvil om hvilken multiplikator vi snakker om, sier vi altså enkelt ”multiplikatoren”. Modeller med multiplikatorer kalles multiplikatormodeller.

Multiplikatormodeller

Se multiplikator.

Multiplikatorvirkning

Ringvirkningene av en eksogen etterspørselsøkning som fortsetter etter hvert som foretak og individer gjenbruker deler av sin inntekt, og penger skifter hender i suksessive runder med utgifter. Virkningen avtar på grunn av importlekkasjen og sparelekkasjen. Se multiplikator

Mundell-Fleming-modell

Samme som utvidet ISLM-modell.

Mundell-Flemings valutakurseffekt

En av tre forklaringene på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Keynes’ renteeffekt og Pigous formueeffekt): Stigende innenlandske priser, cet par, gjør at utenlandske varer blir relativt billigere, og eksporten blir relativt dyrere, det vil si nettoeksporten går ned.

Målsoneregime

Et valutakursregime som går ut på å holde valutakursen innenfor på forhånd fastsatte svingningsmarginer, kalt målsone. Sentralbanken intervenerer da bare når kursen tangerer målsonens gulv eller tak.

N

  Til toppen

Naive forventninger

Se forventninger.

Nash-likevekt

En situasjon der økonomiske aktører gjør de beste de kan, gitt hva konkurrentene gjør.

Nasjonalbudsjettet

Melding fra regjering til Stortinget som legges frem som St meld nr 1 i hver sesjon sammen med statsbudsjettet. Nasjonalbudsjettet gir en oversikt over den økonomiske tilstanden i landet og i andre land og den politikken som regjeringen har tenkt å føre for å realisere den utviklingen man planlegger i budsjettåret. I første halvdel av budsjettåret blir det utarbeidet et revidert nasjonalbudsjett, som redegjør for de endringene i den økonomiske politikken som vil være nødvendig i lys av den utviklingen som har funnet sted.
Jf nasjonalregnskapet.

Nasjonalproduktet

Se nettonasjonalproduktet.

Nasjonalregnskapet

For Norge, populært sagt et regnskap for det vi kan kalle foretaket Norge i løpet av ett år. Likevel er det en viktig forskjell mellom nasjonalregnskapet og regnskapet for et foretak: Foretaksregnskapet føres på grunnlag av omhyggelig bokføring, mens nasjonalregnskapet føres på grunnlag av forskjellige statistiske oppgaver. Nasjonalregnskapet skal gi presise definisjoner på de fleste makroøkonomiske størrelser, det skal gi en systematisk regnskapsmessig oversikt over de økonomiske forholdene i landet, og det skal gi grunnlag for makroøkonomisk budsjettering og planlegging, som blant annet kommer frem i nasjonalbudsjettet.

Naturlig arbeidsledighet

Summen av friksjonsledigheten og strukturledigheten. Den ledighet vi har når bruttonasjonalprodukt er lik det potensielle, arbeidsmarkedet er i likevekt, og det ikke er noe lønns- eller prispress i økonomien. Derfor også kalt likevektsledigheten.

Naturlig monopol

Monopol oppstått i en bransje med markerte stordriftsfordeler.

Naturressurs

En av de tre sentrale ressursene som inngår som produktiv innsatsfaktor i produksjonen. Typiske naturressurser er vannkraft, olje, malm, dyrkbar jord, skog, fisk o l.

Negativ ekstern virkning

Se eksterne virkninger.

Netto(real)investering

Se realinvestering.

Nettoeksporten

Den delen av et lands betalingsbalanse som bare viser hva et land har kjøpt og solgt til resten av verden av varer og tjenester i løpet av en viss tid. Lik verdien av eksport minus verdien av import, også kalt handelsbalansen. Se driftsbalansen.

Nettofinansinntekten

Summen av netto renteinntekter og netto aksjeutbytte i et land. Betrakter vi en lukket økonomi, er nettofinansinntekten lik null. Det du har i renteinntekter, må en annen ha som renteutgifter. Samlet vil derfor renteinntekter minus renteutgifter i en lukket økonomi være null. Tilsvarende gjelder for aksjeutbytte. I en åpen økonomi må vi også ta med renter, aksjeutbytte og lignende fra utlandet til Norge, minus renter, aksjeutbytte og lignende fra Norge til utlandet.

Nettofinansinvestering

Endring i landets finanskapital, og svarer til driftsbalansen overfor utlandet.

Nettokapitalflyt

Se kapitalflyt.

Nettonasjonalproduktet (NNP)

Et mål på den samlede verdiskapning i et land i løpet av ett år. Kan også tas som uttrykk for inntekt fra norske produksjonsfaktorer, og er lik verdien (til markedspris) av produksjonen i alle foretak fratrukket vareinnsats og kapitalslit. Se også bruttonasjonalproduktet.

Nettorealinntekten

Verdien av den vare- og tjenestestrøm landet produserer.

Nominell rente

Lånerente: Det vi betaler i renter for å låne penger (pålydende rente). Effektiv rente er summen av alle låneutgifter i prosent av lånet og uttrykker de virkelige låneutgifter. Obligasjonsrente: Renteinntekten i prosent av obligasjonens pålydende. Effektiv rente er renteinntekten i prosent av kjøpekursen. Realrenten er nominell rente minus prisstigning og eventuelt korrigert for skattefradrag.

Nominell valutakurs

Se konkurranseevne.

Nominelle størrelser

I økonomisk forstand vanligvis størrelser målt i løpende priser.

Nominelt BNP

BNP målt i løpende priser, se bruttonasjonalprodukt.

Normal profitt

Se profitt.

Normalt gode

Et gode det etterspørres mer av når inntekten øker, cet. par., det vil si at Engel-elastisiteten er positiv.

Normativ økonomi

Tar utgangspunkt i hvordan ting bør være, for eksempel: Hvordan bør inntektsfordelingen være? Normativ økonomi spør om det økonomiske resultat er godt eller dårlig, og om det kan gjøres bedre.
Se positiv økonomi.

Nykeynesianisme

En økonomisk retning som ikke forutsetter stive priser, men som er opptatt av om slike stivheter kan utledes fra rasjonell individualistisk adferd, det vil si realistiske mikroøkonomiske forutsetninger.

Nyklassisk teori

En økonomisk retning som forutsetter at folk bruker all tilgjengelig informasjon når de former sine rasjonelle forventninger om økonomiske variabler.

Nytte

Hver vare eller tjeneste som tilfredsstiller et behov hos et individ, har nytte for individet. Summen av nytten av alle varer og tjenester som gir nytte til individet, er individets totale nytte.

Nyttekostnadsanalyse

Analyse som sammenligner samfunnsøkonomisk nytte og samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med gjennomføringen av et kollektivt gode.

Nøytralisering

Det at myndighetene, ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, holder pengemengden konstant når de gjennomfører finanspolitiske tiltak.

O

 Til toppen

Obligasjon

Et skriftlig gjeldsbevis. Enhver som besitter en obligasjon, betraktes som eier, og kan kreve de ytelser papiret gir rett til.

Occams
barberblad

Prinsippet om at irrelevante detaljer kuttes ut (etter filosofen William Occam, som virket i det 14. århundre).

Offentlig etterspørsel

Også kalt offentlige utgifter til (kjøp av) varer og tjenester, det vil si utgifter som finansieres over statsbudsjettet, og som stort sett går til å dekke statsforvaltningens utgifter: utgifter til universiteter, høyskoler, veier, sykehus og andre helsetjenester o l. Er lik summen av offentlig konsum og offentlig investering. Én av fire komponenter i samlet etterspørsel (aggregert etterspørsel) i produktmarkedet, og ett av de to sentrale virkemidlene i finanspolitikken.

Offentlig forbruk

Samme som offentlig konsum, se også offentlig etterspørsel.

Offentlig konsum

Offentlige utgifter til konsumgoder, for eksempel utgifter til undervisning (men bygging av skole er investering), helsevesen, offentlig administrasjon og lignende. Utgjør, sammen med offentlige investeringer, offentlige utgifter til varer og tjenester.
Se offentlig etterspørsel.

Offentlig sektor

Består av staten, fylkeskommunene og kommunene.

Offentlig virkemiddel

Se virkemiddel.

Offentlige utgifter

Se offentlig etterspørsel.

Okuns lov

Denne negative sammenhengen mellom arbeidsledighet og reelt BNP som sier at for hvert prosentpoeng arbeidsledigheten er over den naturlige arbeidsledighet, er reelt BNP (ca) tre prosentpoeng under potensielt BNP.

Oligopol

Et marked hvor bare få foretak konkurrerer, og hvor adgangen for nye foretak er sterkt begrenset.

Omsetningsligningen

En identitet som sier at pengemengde multiplisert med pengenes omløpshastighet alltid vil være lik nominelle utgifter (det vil si lik nasjonalproduktet målt til markedspris).

Omstillingsledighet

Se strukturledighet.

Oppblåste kostnader

(X-ineffektivitet) Kostnader et monopol beregner seg ved å bruke deler av inntekten på innsatsfaktorer som strengt tatt ikke er nødvendige for produksjonen, som luksuriøse kontorer, dyre firmabiler og lignende.

Optimal

Den løsningen på et problem som sikrer at beslutningstakernes mål i størst mulig grad blir oppfylt.

Optimalisere

Bestreber vi oss på å gjøre det best mulige ut av situasjonen, sier vi at vi optimaliserer. Et annet godt norsk ord for det samme er økonomisere. Å økonomisere eller optimalisere betyr altså å gjøre noe best mulig. (Å økonomisere betyr i dagligtale noe annet, nemlig å være sparsom eller å forvalte klokt. Som så ofte ellers legger vi noe annet, og mer presist, i begrepene når de anvendes innen en vitenskap).

Optimalt valutaområde

Et område med land som ikke lider noe velferdstap ved å bruke én felles valuta.

Overnormal profitt

Se profitt.

Overopphetet økonomi

En økonomi er overopphetet hvis samlet etterspørsel overstiger produksjonskapasiteten, det vil si potensiell produksjon.

Overprising

Når et foretak, på grunn av markedsmakt, krever en pris over grensekostnad.

Overskudd

Samme som profitt.

P

 Til toppen

Paradigme

Et samstemt vitenskapelig fellesskap. Et paradigmeskifte er en radikal omveltning der et nytt forskerfellesskap overtar for det gamle og hvor disse to fellesskapene ikke kan forstå hverandres verdisyn og virksomhet i mer enn begrenset utstrekning og derfor er usammenlignbare.

Pareto-optimalitet

Se økonomisk effektivitet.

Partiell likevekt

Likevekt i ett enkelt marked. Se likevekt.

Pengeetterspørselen

Se pengemarkedet.

Pengeillusjon

Lider den av som tror hun er blitt rikere når nominell inntekt går opp uten at realinntekten er endret.

Pengemarkedet

Med pengemarkedet forstår vi som regel markedet for kortsiktige fordringer på større beløp med løpetid inntil ett år. Pengemarkedet viser tilbud av, og etterspørsel etter penger i publikumssektoren (husholdninger, bedrifter og kommuner). Pengemarkedet består igjen av en rekke delmarkeder. Vi har markedet for derivater (swap-markedet), markedet for opsjoner, markedet for gjeldsbrev (for eksempel sertifikater utstedt av offentlig eller privat sektor) og det rene kronemarkedet. Det er vel dette siste de fleste umiddelbart tenker på når vi snakker om pengemarkedet. I pengemarkedet regner vi med fem finanssektorer (aktører): Norges Bank, staten (inklusive statsbankene), private banker, publikum og utlandet. Norges Bank er en viktig aktør med sine instrumenter, som for eksempel dagslån, F-innskudd, F-lån, gjenkjøpsavtaler og styringsrentene, det vil si foliorenten og døgnlånsrenten. I pengemarkedet kjøper og selger man penger til en pris: renten. Tilbudet av penger bestemmes av Norges Bank, mens etterspørselen bestemmes av hva publikum ønsker å holde i transaksjonskassen, i sikkerhetskassen og i spekulasjonskassen.

Pengemengden

Egentlig publikums pengemengde: husholdningene og bedriftenes kontanter pluss deres innskudd i private banker.

Pengemultiplikatoren

Viser hvor stor økning vi får i pengemengden når basispengemengden øker med én krone. Se multiplikatoren.

Pengenes nøytralitet

At produksjonen ikke påvirkes av endringer i pengemengden.

Pengenes omløpshastighet

Antall ganger pengene skifter hånd i løpet av ett år. Se omsetningsligningen.

Pengepolitikk

Utøves av Norges Bank på vegne av regjeringen. Pengepolitikken er en del av stabiliseringspolitikken. Sentralbanken bruker renten og endring i pengemengden som virkemidler i utøvelsen av pengepolitikken. Begge kan ikke brukes samtidig på grunn av den binding det er mellom dem i pengemarkedet. Endringer i pengemengden beveger renten opp eller ned og påvirker derved etterspørselen etter maskiner og lignende (investeringene). Pengepolitikken kan ha en viktig effekt både på faktisk og potensielt BNP. Kan også omfatte valutapolitikken, og valutakursen blir da et virkemiddel dersom man operer med et fastkursregime. Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning av pengemengden eller reduksjon i renten. Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon av pengemengden eller renteøkning.

Penger

Noe som alminnelig aksepteres som betalingsmiddel. Vanligvis tenker vi på ”kæsj”, det vil si sedler og mynter produsert av sentralbanken. Utvidede begrep kan også omfatte bankpenger, det vil si betaling blant annet med kort, sjekk og giro.

Pengetilbudet

Den disponible mengde likvider eller penger i den private sektor på et bestemt tidspunkt. Mengden av likvider bestemmes av myndighetene, og det er sentralbanken som produserer pengene. Men også bankvesenet ”produserer” penger eller likvider. Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene ”penger”, kalt bankpenger. Det offentlige kan imidlertid påvirke denne typen likviditetsskaping på ulike måter. I våre modeller antar vi at tilbudet av penger er bestemt av forhold som ligger utenfor modellen, det vil si at de er eksogent bestemt. Pengetilbudet oppfatter vi altså som eksogent. Se pengemarkedet.

Pengeunion

En overenskomst mellom suverene stater om å bruke en felles valuta.

Pengeverdi

Samme som kjøpekraft.

Pengeøkonomi

Se realøkonomi.

Phillipskrøller

Det forhold at observasjoner av arbeidsløshet og prisstigning over tid mer eller mindre systematisk beveger seg med klokken i sløyfer eller krøller, og som viser at Phillipskurven slett ikke er stabil.

Phillipskurven

En kurve som viser en fallende sammenheng mellom prosentvis endring i lønnsnivå og arbeidsløshetsprosenten. Først utviklet av A W Phillips. I moderne toneangivende makroøkonomi mener man stort sett at den fallende sammenheng gjelder i det korte løp. I det lange løp regner man med at Phillipskurven er loddrett i punktet for naturlig arbeidsledighet.

Pigoueffekten

En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Keynes’ renteeffekt): Økningen i konsumentenes forbruk som følger når et fall i prisene øker husholdningenes kjøpekraft, slik at de føler seg rikere og følgelig bruker mer.

Pigous formueeffekt

Se Pigoueffekten.

Planøkonomi

I en (sentraldirigert) planøkonomi tar myndighetene de fleste økonomiske beslutninger, hvor de på toppen av pyramiden gir kommando nedover i systemet. Derfor kalles dette ofte kommandoøkonomi.

Plussgoder

Goder med sterke positive eksterne virkninger: undervisning, kultur, trim.

Politiske konjunktursvingninger

Svingninger i produksjon og sysselsetting som skyldes politikernes manipulering med økonomien for å sikre stemmer. For å bli gjenvalgt øker de bevilgningene til populære formål og gir skattelette like før valg. Senere må de stramme til igjen for ikke å skade økonomien for mye, samtidig som de må bygge opp reserver til neste valg.

Positiv økonomi

Tar utgangspunkt i hvordan ting er, eller hva vi må gjøre for å komme dit, for eksempel: Hva er inntektsfordelingen i Norge? Eller: Hvis vi ønsker en spesiell inntektsfordeling, hvordan skal vi nå den?
Se normativ økonomi.

Positive eksterne virkninger

Se eksterne virkninger.

Post hoc-fellen

Egentlig er det fullstendige latinske uttrykket ”post hoc, ergo propter hoc”, som betyr ”etter dette, altså på grunn av dette”. Det er betegnelsen på den logiske feilslutning som antar at fordi B kommer etter A i tid, så er B også forårsaket av A.

Potensiell produksjon

Samme som potensielt BNP.

Potensielt BNP

Bruttonasjonalprodukt ved full utnyttelse av gitt kapitalutstyr og en arbeidsledighet lik den naturlige arbeidsledighet. (til gitte arbeidsincentiver).

Potensielt nasjonalprodukt

Se potensielt BNP.

Prisdiskriminering

Vil si å selge det samme produktet til ulik pris til forskjellige kjøpere.

Priselastisitet

Mål på hvor følsom etterspørselen eller tilbudet er overfor prisendringer. Se elastisk tilbud (etterspørsel).

Priselastisiteten

Se Cournot-elastisiteten.

Pris-forbrukskurven

Se Cournot-kurven.

Prisfølsomhet

Mål på hvor følsom etterspørselen (tilbudet) er overfor prisendringer. Er prisfølsomheten stor, vil etterspørselen (tilbudet) reduseres (øke) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten.

Prisgulv

Lovbestemt minstepris for et gode.

Prisindeks

Viser hvordan gjennomsnittsprisen på et utvalg varer og tjenester endres over tid. I indeksen vektlegges godene etter den økonomiske betydning de har. Se konsumprisindeksen.

Priskontroll

Offentlige regler eller lover som fastsetter prisen uavhengig av likevektsprisen. Prisen kan fastsettes som et pristak eller et prisgulv.

Prislager
(prissetter)

En markedsaktør som selv kan sette prisen.

Prisledermodellen

Se Stackelberg-modellen.

Prismekanismen

Se markedsøkonomi.

Prisrigiditet

Se rigide priser.

Prisstigning

Se inflasjon

Pristak

Lovbestemt maksimumspris for et gode.

Privat grensenytte

Det samme som konsumentens grensenytte.

Privat konsum

Se konsum

Privat sektor

Består av publikum og private banker.

Privatdisponibel inntekt

Inntekt av arbeid og kapital som står til den private sektors rådighet. I våre makroøkonomiske modeller er privatdisponibel inntekt lik nettonasjonalproduktet fratrukket skatter. Vi ser altså bort fra finansinntekter, bistand og gaver.

Private grensekostnader

Det samme som foretakets grensekostnader.

Produksjon

Omforming av ressurser for å dekke menneskenes behov nå (forbruk) eller senere (realinvestering).

Produksjonsfaktorer

(innsatsfaktor)

Arbeidskraft, realkapital og naturressurser som benyttes i produksjonen.

Produksjonskapital

Realkapital utenom boliger og varige konsumgoder og som benyttes i produksjonsprosessen for fremstilling av varer og tjenester, for eksempel maskiner og lastebiler.

Produktfunksjon

 En funksjon som beskriver sammenhengen mellom det som settes inn i produksjonen (produksjonsfaktorer), og det som kommer ut av produksjonsprosessen (produktet).

Produktivitet

Produksjon per innsatsfaktor for et foretak, en næring eller et land. Det kan være produksjon per enhet av en spesiell innsatsfaktor, for eksempel arbeidskraft (målt i timer, sysselsatt eller årsverk) eller det kan være total faktorproduktivitet som innebærer en aggregering av alle de forskjellige produksjonsfaktorene.

Produktmarkedet

Markedet for nasjonalproduktet, der likhet mellom aggregert tilbud og aggregert etterspørsel (AT = AE) bestemmer nasjonalproduktet. Kalles også for vare- og tjenestemarkedet.

Produsentoverskudd

Prisen en produsent får for et gode, minus alternativkostnadene ved å produsere det. I markedet lik arealet over tilbudskurven og under prislinjen.

Produsentpris

 Den prisen en produsent av et gode mottar ved salg. Avviker som regel fra markedsprisen på grunn av merverdiavgift og andre avgifter eller subsidier.

Profitt

Totale inntekter minus totale kostnader. Normal profitt svarer til eierens avlønning samt forrentning av innskutt kapital. Enhver profitt over det kalles overnormal profitt.

Prosyklisk politikk

Se konjunkturpolitikk.

Proveny

Inntekt, utbytte, gevinst. Benyttes her i forbindelse med statens inntekter, for eksempel skatteproveny (avgiftsproveny).

Publikum

Består av husholdninger og bedrifter (unntatt private banker).

Publikums pengemengde

Se pengemengden.

R

 Til toppen

Rasjonell

Se økonomisk rasjonalitet.

Rasjonelle forventninger

Se forventninger.

Realdisponibel inntekt

Et uttrykk for hvor mye som blir igjen av den disponible inntekten når man korrigerer for prisstigningen. Utviklingen i realdisponibel inntekt uttrykker utviklingen i den enkeltes kjøpekraft.

Realinvestering

Endring i beholdningen av realkapital. Brutto(real)investering er tilgang på realkapital. Trekker vi fra kapitalslit, får vi netto (real) investering.

Realkapital

Et lands realkapital er beholdningen av alle fysiske gjenstander som brukes i landets produksjon, eller som yter konsumtjenester direkte. Realkapitalen kan igjen oppdeles i konsumkapital og produksjonskapital.

Realobjekter

Alle typer ressurser og produkter som kan fremstilles av disse og som har en verdi i seg selv og yter visse tjenester. Også kalt kapitalobjekter. Malerier gir eieren glede (eller er til forargelse, alt etter som), boligen gir oss husvære, produksjonsutstyr inngår i produksjonen av andre varer osv. Finansobjekter som lån, bankinnskudd, aksjer og obligasjoner, har derimot ingen verdi i seg selv, men de har en bytteverdi.

Realrente

Se nominell rente.

Realøkonomi

En viktig todeling av økonomien er delingen i realøkonomi og pengeøkonomi eller finansøkonomi. Realøkonomi handler om realøkonomiske forhold som ressurser og produkter, det vil si tilbud (produksjon) av og etterspørsel etter varer og tjenester, i motsetning til pengeøkonomi, som handler om finans- eller pengeøkonomiske forhold som gjeld og fordringer. I makroøkonomien er vi vanligvis mest opptatt av de realøkonomiske forhold. Men pengeøkonomien er i dag nødvendig for at samfunnet effektivt skal klare å omforme ressurser til varer og tjenester som direkte eller indirekte kan brukes til å dekke menneskers behov.

Realøkonomiske gevinster (inntekter)

Realøkonomiske virkninger i form av høyere produksjon, økt sysselsetting, høyere forbruk og lignende.

Realøkonomiske kostnader

Realøkonomiske virkninger i form av lavere produksjon, lavere forbruk o l.

Realøkonomiske virkninger

Endringer i realøkonomiske størrelser, for eksempel redusert etterspørsel etter arbeidskraft som følge av kostnadsstigning, eller økte realinvesteringer som følge av rentefall.

Reell valutakurs

Se konkurranseevne.

Reelle størrelser

I økonomisk forstand vanligvis størrelser målt i faste priser.

Reelt BNP

BNP målt i faste priser, se bruttonasjonalprodukt.

Relativ pris

Prisforholdet, prisen på et gode i forhold til prisen på andre goder.

Ren flyt (clean float)

Et regime med flytende valutakurs hvor markedskreftene til enhver tid bestemmer valutakursen uten at myndighetene gjør noe forsøk på å påvirke kursen, i motsetning til når vi har et regime med styrt flyt eller et fastkursregime.

Rente

Prisen du betaler for å disponere andres penger, eller som du forlanger for å avstå egne penger i en periode, eller kort: prisen på penger. Som liten aktør har du lite å si når denne prisen bestemmes. Men den tyske sentralbanksjefen, hans amerikanske og norske kolleger, Norges finansminister og LO-leder samt internasjonale valutaspekulanter - de trekkene disse foretar seg, er viktige for renten i Norge. Se nominell rente.

Rente- og stønadsbalansen

Samme som finansbalansen.

Rentekorridor

En korridor for rentenivået fastlagt av sentralbanken for å påvirke pengemarkedet. Taket i rentekorridoren er den høyeste signalrenten (i Norge døgnlånsrenten) og gulvet den laveste signalrenten (i Norge foliorenten).

Renteparitet

Se udekket renteparitet.

Reservekravet

Lovbestemt andel av alle innskudd fra publikum som bankene måtte holde som reserveinnskudd i Norges Bank. Ble opphevet i Norge i juni 1987 (men kan bli innført igjen).

Reserver

Bankenes innskudd i Norges Bank.

Resesjon

En forbigående konjunkturnedgang.
Se konjunktursvingninger.

Ressursallokering

Se allokering.

Ressurser i økonomisk forstand

Innsatsfaktorer som brukes i produksjon av varer og tjenester. Se produksjonsfaktorer.

Revaluering

Når myndighetene i et regulert valutamarked (det vil si i et fastkursregime) setter opp (skriver opp) verdien på landets valuta. Når for eksempel norske kroner revalueres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp.

Ricardiansk ekvivalens

Det forhold at økt budsjettunderskudd uten tilsvarende kutt i offentlige utgifter, før eller senere vil møtes av en tilsvarende skatteøkning.

Rigide priser

Priser som er konstante på kort sikt, i den forstand at de ikke endrer seg lett. Motsatt fleksible priser.

Rivaliserende

Egenskap ved et gode slik at én persons nytte av godet reduserer andres nytte.

S

  Til toppen

Samfunnsøkonomi

Se økonomi.

Samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk

Se effektiv ressursallokering.

Samfunnsøkonomisk effektivitet

Se økonomisk effektivitet.

Samfunnsøkonomisk overskudd

Summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd. I markedet lik arealet mellom tilbuds- og etterspørselskurvene opp til likevektskvantum.

Samfunnsøkonomiske kostnader

De bedriftsøkonomiske kostnadene, korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine kostnadsvurderinger. Tilsvarende gjelder også for en persons konsumbeslutninger.

Samlet arbeidsledighet

Summen av konjunkturledighet og naturlig arbeidsledighet.

Samuelson-Solow meny

Etter økonomene Paul A Samuelson og Robert M Solow. Menyen består av to ”retter”, som myndighetene må velge mellom: enten høy prisstigning med lav arbeidsløshet eller svakere prisstigning med høyere arbeidsløshet.
Se Phillipskurven.

Says lov

”Tilbudet skaper sin egen etterspørsel.” Følgelig er overproduksjon umulig. Fremlagt i 1803 av den franske økonom J B Say (1767–1832).

Seddelbank

Samme som sentralbank.

Seddelfond

Et valutakursregime hvor myndighetene ikke trykker mer penger enn de til enhver tid har dekning for i utenlandsk valuta.

Seigniorage

Den inntekt staten skaffer seg ved å trykke penger. Se inflasjonsskatt.

Sentralbanken

De fleste land har en sentralbank, som er en del av den offentlige sektor. I Norge er sentralbanken Norges Bank, og den er ansvarlig for trykking av sedlene våre og preging av myntene våre og er den sentrale utøver av den løpende pengepolitikk. Kalles ofte seddelbank.

Sentralbankpenger

Se basispengemengden.

Sesongledighet

Se strukturledighet.

Signalrente

Se styringsrente.

Sikkerhetskassen

Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra sikkerhetsmotivet.

Sikkerhetsmotivet

Enkelte bedrifter og personer setter sin ære i å betale prompte. Men det kan dukke opp uforutsette utgifter, og for å gardere seg mot det, trengs det en viss kasse, en viss likvid beholdning. Hvor mye likviditet vi ønsker å ha til disposisjon til dette formålet, må vi regne med er avhengig av hva det koster. Kostnadene (alternativkostnadene) ved å være likvid er det rentetapet vi får på grunn av at vi ikke har plassert likviditeten i rentebærende fordringer, for eksempel obligasjoner, eller i banken.

Sjokk

Brå endringer i økonomiske størrelser vi ikke har herredømme over (eksogene variabler). Vi skiller mellom tilbudssjokk, som er brå endringer i produksjonskostnader eller i produktiviteten, og som fører til skift i aggregert tilbud, og etterspørselssjokk, som er brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk, og som fører til skift i aggregert etterspørsel.

Skalafordel

Endringen i gjennomsnittskostnadene som følge av at produksjonen øker. Tre muligheter: Stordriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene faller, driftsnøytralitet vil si at gjennomsnittskostnadene er konstante, og smådriftsfordeler eller stordriftsulemper vil si at gjennomsnittskostnadene øker.

Skalautbytte

Økningen i produktmengde som følge av at bruken av alle innsatsfaktorer økes med samme prosent. Tre muligheter: avtagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mindre enn økningen i innsatsfaktorene, konstant skalautbytte vil si at produksjonen øker i takt med økningen i innsatsfaktorene, og tiltagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mer enn økningen i innsatsfaktorene.

Skatt

Lovbestemte ytelser til det offentlige som det ikke er knyttet noen bestemt eller individuell motytelse til.

Skatteoverveltning

skjer når skatter, avgifter og subsidier påvirker prisene i økonomien. For eksempel kan en skatt som pålegges en produsent, i større eller mindre grad føre til prisøkning (overveltes i prisen) på produktet.

Skatteproveny

Benyttes ofte om statens skatteinntekter. Se proveny.

Skjermete næringer

Næringer på hjemmemarkedet som ikke er utsatt for konkurranse fra import.

Slutskys lov

Virkningen på etterspørselen etter et gode av en økning i prisen på godet kan deles i en substitusjonseffekt og en inntektseffekt. Substitusjonseffekten er alltid negativ, mens inntektseffekten enten kan være negativ (normalt gode) eller positiv (mindreverdig gode). En økning i prisen på et normalt gode fører derfor til mindre etterspørsel etter godet, mens en økning i prisen på et mindreverdig gode teoretisk kan fører til økt etterspørsel (Giffenparadokset, men i praksis er det aldri påvist), men som regel fører det til redusert etterspørsel.

Smådriftsfordeler

Se skalafordel.

Solidaritetsalternativet

Fundamentet i den økonomiske politikken fra 1992 til 1998, trukket opp i Langtidsprogrammet 1994–1997 (Oslo 1992) som en samlet strategi for å redusere arbeidsledigheten. Kan oppfattes som en ”pakt” mellom myndighetene og partene i arbeidslivet som skulle bidra til en lavere pris- og kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere, ved at lønnsveksten i Norge skulle ligge lavere enn hos handelspartnerne mens valutakursen skulle være stabil, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen ble styrket.

Sosial grensenytte

Samfunnets grensenytte, lik summen av privat grensenytte og ekstern grensenytte.

Sosiale grensekostnader

Samfunnets grensekostnader, lik summen av private grensekostnader og eksterne grensekostnader.

Sosialisme

Et økonomisk system hvor staten eier kapital og land og incentivene er basert på lover og reguleringer.

Sparelekkasjen

Det forhold at vi sparer en andel av en inntektsøkning, som igjen fører til redusert multiplikatorvirkning. Vi sier at en del av inntektsøkningen lekker til sparing. Se multiplikator.

Sparetilbøyeligheten

Se marginal sparetilbøyelighet.

Sparing

Den del av disponibel inntekt som ikke konsumeres. Netto sparing er fratrukket kapitalslit, mens brutto sparing inkluderer kapitalslit. Sparing kan enten være nettorealinvestering eller nettofinansinvestering. Et lands sparing er summen av landets nettorealinvestering og landets overskudd på driftsbalansen overfor utlandet (landets nettofinansinvestering).

Spekulasjonskassen

Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra spekulasjonsmotivet.

Spekulasjonsmotivet

Ønsket om å sitte med penger for å utnytte uforutsette gunstige kjøp av så vel varer (realkapital) som verdipapirer (finanskapital). Kostnaden (alternativkostnaden) er den renten du taper fordi du ikke har plassert pengene i rentebærende fordringer.

Stabiliseringspolitikk

Etterspørselsregulerende tiltak med sikte på å holde høy sysselsetting, lav pris- og kostnadsstigning og balanse i utenriksøkonomien.

Stackelberg-modellen
(prisledermodellen)

En modell for et oligopol med ett dominerende foretak og et fåtall mindre foretak som hver for seg ikke har markedsmakt nok til å påvirke prisen, og derfor følger prissettingen til det dominerende foretaket.

Stagflasjon

Stagnasjon samtidig med inflasjon, det vil si en situasjon med fallende produksjon og stigende priser.

Statsbudsjettet

Oversikt over statens forventede inntekter og utgifter for et bestemt år. Legges frem for Stortinget som St prop nr 1 hver sesjon og viser i detalj hvilken politikk regjeringen har tenkt å føre i budsjettåret.
Jf nasjonalbudsjettet.

Sterilisering

Norges Banks forsøk, ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, på å nøytralisere virkningene på basispengemengden av endringer i valutareservene.

Stive priser

Samme som rigide priser.

Stordriftsfordeler

Se skalafordel.

Stordriftsulemper

Se skalafordel.

Strukturelle forutsetninger

Påstander eller antagelser om aktørenes adferd, det vil si det er våre hypoteser eller vår teori (strukturell: som gjelder den indre oppbygning og sammensetning).

Strukturledighet

Summen av omstillingsledighet, som er ledighet som skyldes at bedrifter nedlegges på grunn av konjunkturnedgang, og sesongledighet som skyldes at visse næringer er virksomme bare deler av året, eller at aktiviteten varierer sterkt i løpet av året (jf naturlig arbeidsledighet).

Strøm

Se beholdning

Stykkavgift

Et fast beløp i avgift per enhet kjøpt.

Styringsrentene

De viktigste rentene Norges Bank styrer: foliorenten og døgnlånsrenten. Også kalt signalrentene.

Styrt flyt (dirty float)

Et regime med flytende valutakurser, men hvor myndighetene kjøper eller selger så mye valuta som er nødvendig for å holde kursen innen ønskede grenser. Nær målsoneregime.

Subsidie

Finansiell støtte. Overføring fra det offentlige til bedriftene, det vil si en utbetaling, uten krav om direkte motytelse (det motsatte av avgift).

Substitusjonseffekten

Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene gode flytter konsumenten langs en gitt indifferenskurve til et punkt med en ny marginal

 substitusjonsbrøk

. Substitusjonseffekten virker alltid slik at det blir etterspurt mindre av det godet som blir relativt dyrere, og mer av det godet som blir relativt billigere. (Jf. Slutskys lov.)

Substitutt

Det samme som et alternativt gode

Svingningsmargin

Se målsoneregime.

Sweezy-modellen

(den knekkede etterspørselskurve) En modell hvor etterspørselskurven rettet mot hver enkelt foretak, er knekket. Knekket følger av forutsetningen om at konkurrenten følger etter dersom et enkelt foretak kutter prisen, men ikke dersom det hever prisen.

T

  Til toppen

Tendenslov

Visse ”naturgitte” regler, som riktignok av og til brytes, men som stort sett gjelder som tendens. Økonomiske ”lover” og sammenhenger er tendenslover (det vil si de gjelder bare i ”gjennomsnitt”, det kan være store avvik, men tendensen er sannsynlig). Målet med økonomisk vitenskap er å oppdage disse tendensreglene, eller tendenslovene, og så beskrive dem så enkelt og så nøyaktig som mulig.

Teori

Et utsagn, eller et sett med sammenhengende utsagn, om årsak og virkning, aksjon og reaksjon. Teori er derfor forenkling og abstrahering. Teori kommer av det greske ordet theoria, som betyr ”betraktning”.

Tilbud

 Sammenhengen mellom den mengden av et gode produsentene planlegger å selge, og prisen på godet, cet. par.

Tilbudskurven

En graf som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og tilbudet av godet. Tilbudskurven faller sammen med marginal alternativkostnad.

Tilbudsoverskudd

En situasjon hvor tilbudt mengde er større enn etterspurt mengde.

Tilbudssideøkonomi

En økonomisk retning som legger vekt på tilbudssiden, og som er opptatt av hva som flytter aggregert tilbud utover. Skolen hevder at marginalskatt på lønn og kapitalinntekt reduserer arbeidsinnsats og sparing, et kutt i marginalskattene vil derfor øke faktortilbudet og total produksjon. Et ekstremt syn fremmet av den amerikanske økonomen Arthur Laffer, er at skattelette vil egentlig føre til økte skatteinntekter.

Tilbudssjokk

Se sjokk.

Tiltagende skalautbytte

 Se skalautbytte.

Todelt tariff

En prissetting hvor konsumenten både betaler en inngangsavgift og en brukeravgift.

Totale gjennomsnittskostnader

Summen av faste og variable gjennomsnittskostnader.

Totale kostnader

Verdien av de innsatsfaktorer bedriften bruker i produksjonen. Er lik summen av variable kostnader og faste kostnader.

Total faktorproduktivitet

Se produktivitet.

Transaksjonskassen

Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra transaksjonsmotivet.

Transaksjonskostnader

Kostnader som partene pådrar seg mens de forsøker å bli enige om en avtale (handel), og mens de følger den opp.

Transaksjonsmotivet

Fordi inntekter og utgifter som oftest ikke er synkroniserte, vil de fleste av oss beholde i likvider (se likviditet) den del av lønnen vi regner med vil gå til forbruk inntil neste lønning utbetales. Slik er det også for bedrifter.

Transitivitetsaksiomet

Aksiomet som sier at hvis konsumenten er stilt overfor tre godekombinasjoner, A, B og F, og hun foretrekker A fremfor B og B fremfor F, så må hun også foretrekke A fremfor F.

U

Til toppen

Uavhengige goder

 To goder som er slik at en økning i prisen på det ene ikke påvirker etterspørselen etter det andre. (Krysspriselastisiteten er null.)

Udekket renteparitet

Viser at selv med perfekt kapitalmobilitet mellom land kan det oppstå forskjeller i landenes rentenivå som følge av forventninger om valutakursendringer, som for eksempel devalueringsforventninger.

Ufullkommen konkurranse

 Enhver markedsform som ikke er fullkommen, det vil si som ikke er frikonkurranse.

Utekonkurrerende næringer

Se konkurranseutsatte næringer.

Utenriksregnskapet

Viser alle økonomiske transaksjoner et land har med resten av verden, og er delt i driftsregnskapet og kapitalregnskapet. Se også betalingsbalansen.

Utvidet ISLM-modell

ISLM-modell for en åpen økonomi med valutamarked, også kalt Mundell-Fleming-modell eller ISLMBB-modell.

V

Til toppen

Valuta

Den gjeldende pengesort i et land. Engelsk valuta er pund sterling (£), i USA dollar ($), i Thailand ringgit, osv. I dagligtale betyr valuta utenlandske penger.

Valutabeholdning

Se valutareserve.

Valutakurs

Prisen på utenlands valuta, i Norge prisen i norske kroner per enhet valuta. I Norge angir valutakursen prisen i norske kr på 100 utenlandske pengeenheter (for pund, euro og dollar per én enhet). Valutakursen synker når etterspørselen etter kroner øker, det vil si når kronekursen går opp og den norske kronen blir sterkere.

Valutakursmål

Styringsmål for pengepolitikken som går ut på å holde valutakursen stabil i en eller annen forstand.

Valutakursregime

De forordninger og regler, det vil si den politikk som gjelder, med hensyn til hvordan valutakursen fastsettes. Vanlige regimer er blant annet fastkursregime, målsoneregime og flytkursregime, både ren flyt og styrt flyt.

Valutakurv

Populær betegnelse på en sammensetning av flere valutaer med ulik vekt, brukt som verdimåler i forhold til egen valuta.

Valutamarkedet

Marked for omsetning av valuta, viser tilbud av og etterspørsel etter valuta.

Valutaopsjon

Gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en bestemt mengde av en bestemt valuta til en på forhånd fastsatt pris, innen eller på en bestemt dato.

Valutapolitikk

Omfatter alle tiltak som direkte påvirker kursdannelsen på valuta. Også kalt kurspolitikk.

Valutareserve

Sentralbankens beholdning av gull og rentebærende utenlandske statspapirer. I våre makroøkonomiske modeller bruker vi en forenklet definisjon: Valutareserven er Norges Banks valutabeholdning.

Valutasikre

Sikre seg mot svingninger i valutakursen (eng.: hedge).

Vare- og tjenestebalansen

Samme som nettoeksporten. Se driftsbalansen

Vare- og tjenestemarkedet

Samme som produktmarkedet.

Vareinnsats

Varer som inngår i produksjonen, men som ikke regnes som investering.

Variabel

En størrelse som er interessant, og som kan defineres og måles. Viktige økonomiske variabler er blant annet priser, renter, arbeidsledighet, produksjon, valutakurser og lignende.

Variable gjennomsnittskostnader

Variable kostnader per enhet produsert.

Variable kostnader

 Kostnader som varierer med produktmengden.

Virkemiddel

I den økonomiske politikken en økonomisk størrelse (en økonomisk variabel) som myndighetene har kontroll over, direkte eller indirekte. Kalles også politisk instrument.

W

  Til toppen

Walras lov

Økonomisk lov, utledet av den franske økonomen Leon Walras (1834–1910), som sier at om vi har likevekt i alle unntatt ett marked, da er det likevekt også i det siste.

X

Til toppen

X-ineffektivitet

 Samme som oppblåste kostnader.

Y

  Til toppen

Ytre balanse

Balanse i utenriksøkonomien, det vil si at kapitalstrømmen (i løpet av et år) inn i landet akkurat svarer til kapitalstrømmen ut av landet. Det er da ingen endringer i valutareservene og summen av nettoeksporten og netto kapitalflyt er lik null. Ser vi bort fra kapitalflyt, betyr ytre balanse likhet (balanse) mellom eksport og import, det vil si når nettoeksporten er null.

Ø

  Til toppen

Økonomi

Læren om hvordan knappe ressurser kan utnyttes til alternative formål for å tilfredsstille menneskenes behov best mulig. En økonomi er derfor en mekanisme som fordeler knappe ressurser på konkurrerende formål. Det vil si at økonomi er studiet av hvordan samfunnet løser problemet med hva som skal produseres, hvem det skal produseres for, og hvordan det skal produseres (H-3-regelen). Hva innebærer at vi må fastsette priser på og mengde av de forskjellige varer og tjenester. Hvem innebærer en fordeling av produksjonsresultatet. Hvordan innebærer at vi fastlegger produksjonsmetoden, det vil si teknologien.

Økonomisere

Se optimalisere

Økonomisk aktivitet

Det folk gjør for å hanskes med knapphet.

Økonomisk effektivitet

Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. En tilstand hvor det, gitt teknologi og ressurstilgang, ikke er mulig å bedre situasjonen for ett individ uten at samtidig minst ett annet individ får det verre. Denne definisjonen av økonomisk effektivitet inneholder ingen betraktninger om hvilke goder som bør produseres, ei heller noe om fordelingen av disse godene. (Ofte kalt Pareto-optimalitet etter den italienske økonom og sosiolog Vilfredo Pareto (1848–1923), som var den første som formulerte kriteriet).

Økonomisk gode

Et gode som er knapt i forhold til samlet etterspørsel etter det. Det må derfor rasjoneres, vanligvis ved hjelp av pris. Et økonomisk gode er altså en vare eller en tjeneste som noen er villig til å betale for.

Økonomisk lov

Se tendenslov.

Økonomisk rasjonalitet

Betyr at individene søker maksimal tilfredshet og følgelig alltid utnytter enhver mulighet til å forbedre sin situasjon.

Økonomisk ressurs

En ressurs som er knapp og som derfor krever en pris større enn null. Se knapp ressurs.

Økonomisk variabel

Se variabel.

Økonomisk vekst

Økning i et lands totale produksjon over tid, eller skarpere, økning i et lands produksjon per innbygger over tid.

Økonomiske sjokk

Se sjokk.

Økosirken

Se generalbudsjettligningen.

Økosirkrelasjoner

Betegnelse på sammenhenger som kan utledes av nasjonalregnskapet.

ØMU

Den økonomiske og monetære union, med blant annet overgang til felles valuta for EU-landene fra 1. juli 1999. ØMU ble endelig vedtatt i den omstridte Maastricht-traktaten i 1991, etter gjennomføringen av det indre marked, et felles EU-marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.

Å

 Til toppen

Åpen økonomi

Et land som har økonomisk samkvem med andre land.

Åpne markedsoperasjoner

Myndighetenes salg og kjøp av obligasjoner for å påvirke pengetilbudet, renten og bankenes reserver. Vanligvis er det sentralbanken som utfører de åpne markedsoperasjonene. Hvis Norges Bank kjøper obligasjoner, øker bankenes reserver og derved pengetilbudet. Hvis Norges Bank selger obligasjoner, reduseres pengetilbudet. I vår ISLM-modell regner vi nærmest åpne markedsoperasjoner for å være myndighetenes eneste pengepolitiske virkemiddel. I store deler av etterkrigstiden (frem til 1980-årene) har imidlertid markedsoperasjoner vært det eneste pengepolitiske virkemiddel som ikke er blitt brukt i Norge!

Til toppen – Til Samfunnsøkonomi - Til Dedekams forside – Til Folkeboken

Oppdatert 16. januar 2006  Copyright 20©06 Anders Dedekam jr